”Paradigmeskifte”. ”Transformasjon”. På en scene i Kyoto i 2019 står Morien Rees. Den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM (International Council of Museums) avholder sin kongress. Hit har over fire tusen deltagere reist – blant annet for å lære om bærekraft.
Knappe to år senere kaller FN klimakrisen for ”kode rød for menneskeheten”: – Alarmklokkene er øredøvende. Klimautslippene kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker, sa generalsekretær António Guterres da FNs siste klimarapport ble lagt fram i 2021.
Hva kan museene gjøre? Ganske mye, mener Morien Rees. Han leder ICOMs arbeidsgruppe for bærekraft. Den består av museumsfolk fra fem verdensdeler, og startet opp i 2018.
– Det gjøres mye bra bærekraftsarbeid ved flere museer
både i Norge og utenlands, men globalt er arbeidet veldig
fragmentert, sier Rees til Museumsnytt.
– Ett av hovedpoengene for arbeidsgruppen er å samle informasjon om det som gjøres, og dele det. Folk etterlyser et sted hvor de kan hente eksempler og gode løsninger. Vi vil gjerne lage en slik base, og vekke engasjement om temaet. I tillegg gir arbeidsgruppen råd til ledelsen i ICOM.
– Vi jobber med bærekraft på to plan, ett for hva museene selv kan og må gjøre, og ett for museenes rolle som formidlere.
Sosiale forhold og økonomisk ulikhet er også viktig
Rees forteller at ulike land og regioner har forskjellige utfordringer. Det kommer tydelig fram i en sammensatt arbeidsgruppe som denne, med medlemmer fra nesten alle verdenshjørner. Utfordringene handler også mye om sosial og økonomisk ulikhet.
– Representanter fra land som Chile, Mozambique eller Australia kan for eksempel minne om at bærekraft også handler om sosiale forhold og økonomisk ulikhet.
– Dermed bestemte vi i arbeidsgruppen oss for å jobbe for FNs Agenda 2030 og bærekraftsmålene, for å unngå en enda lengre diskusjon om definisjonen.
I tillegg til de tre pilarene miljø og klima, økonomi, og sosiale forhold som i dag utgjør bærekraftsbegrepet, støtter gruppen også forslaget om at kultur kan bli en fjerde.
– Hva er det mest konkrete et norsk museum kan få ut av
arbeidet deres til nå?
– Da vil jeg anbefale å se på for eksempel The Australian museum, Victoria & Albert museum, eller Tate modern, som alle har begynt å implementere planene. Ki Cultures arbeid er også svært nyttig – de har blant annet ”oversatt” bærekraftsmålene for kultursektoren.
Foto: Jean-Pierre Dalbéra via Flickr
– Vi må støtte de unge
Rees har sin base langt nordøst i Europa, i Varanger, med god daglig kontakt med vær, vind og naturkrefter. Museumsutvikleren, som er arkitekt av utdannelse, har lenge vært engasjert i miljøvern. Han vil gjerne aktivisere folk, enten det er kolleger fra det internasjonale nettverket eller barn og ungdom som kommer på besøk.
Under arbeidet med en idé til deres eget museum tok han kontakt med ICOM for å sparre om klima, og endte opp med å bli spurt om å starte denne arbeidsgruppen for dem.
– Vi ønsket den gang å ta med oss ungdommer ut i naturen, og få til levende samtaler, sier Rees.
Vi reflekterer videre rundt store ting som er skjedd siden siste museumsmøte i mai. FNs klimarapport. COP26. Forlenget pandemi med nye varianter. Kan det likevel også ligge noen muligheter midt i disse alvorlige og store krisene? Kan en
trekke unge folk, som merker dem så sterkt, enda mer inn?
– Barn og unge er veldig viktige for oss. ICOM har gått aktivt ut og støttet Fridays For Future flere ganger.
– Vi må støtte dem nå i en hard tid, sier Morien, og tenker høyt:
– Dette store nettverket av medlemmer over hele verden, det er jo også et nettverk av fysiske rom. Kanskje kan det være en idé å samle de unge inne på museene etter demonstrasjonene?
– Det må være utrolig angstskapende for mange unge mennesker å vite at temperaturen skal øke med flere grader, å høre om alt dette. Vi må ta dem på alvor.
Unike muligheter for inkludering
– Vårt samfunn baserer seg stadig mer på tekst, på verbal presisjon, nesten over alt, og ofte på et nivå som fort kan ekskludere veldig mange av oss.
Har museene, som spiller på mange virkemidler, ekstra viktige roller og ansvar her?
– Ja, og dette er svært viktig. Museene har helt unike arenaer og muligheter. Vi kan nå veldig mange.
– Tekst brukes jo mye, hos oss også, kanskje for mye, kanskje på grunn av ressursmangel. Det tar meg også tilbake til ideen om å ta med oss ungdommene ut i naturen, i været, og samtale rundt temaet vi stiller ut.
Kode rød for grønt skifte
Rees synes ikke arbeidet med bærekraft går fort nok.
– Hva er de største utfordringene museene selv har?
– Museer er svært energikrevende. Store samlinger og store bygninger.
– I resolusjonen deres har dere satt mål om en karbonnøytral sektor innen 2050. Er det tidsnok?
– Nei, absolutt ikke. Vi har lagt oss på FNs målsetning.
Helst skulle det vært i morgen.
– Alle disse tiltakene haster, på alle fronter.
– Hva er det vanskeligste med dette arbeidet?
– Den største utfordringen er å få folk til å innse alvoret. Innse
at det haster.
– Hva ønsker du sterkest å ha oppnådd
når mandatet deres er over?
– At vi har klart å aktivisere folk.
Kilder og ressurser
Ki Culture
Curating Tomorrow
We are museums
Grønt veikart for kultursektoren
Working Group on Sustainability
Denne artikkelen stod på trykk i Museumsnytt nr 1 /22, som en del av temaet bærekraft. Se også:
Intervju med miljøaktivister
Intervju om sosial bærekraft
Artikkel om plast i museene
Reportasje fra Norsk Fjellsenter
Artikkel om industrimuseer som møter klimakrisen
