Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
ReportasjeBronsealderobjekter går i oppløsning – reddes med penn og papir

Bronsealderobjekter går i oppløsning – reddes med penn og papir

På Nationalmuseet i København tegnes objekter fra den eldre bronsealderen for hånd. Med 0,1 millimeters nøyaktighet er illustrasjonene så presise at forskere skal kunne studere dem uten å måtte berøre dem, eller reise til Danmark.

– Vi blir stadig spurt hvorfor vi ikke fotograferer objektene. Dagens kameraer og 3D-scanning er bra, men selv om vi er vilt begeistret for digitaliseringen kommer vi hele tiden tilbake til å tegne for hånd. Rett og slett fordi den menneskelige hjernen fortsatt er i stand til å gjøre det bedre enn maskiner, forteller lederen for den danske tegnegruppen, Małgorzata Hansen.

Vi har fått audiens i oldtidsavdelingen hvor norske Sol Hallset, danske Frank Ruszkai og israelsk-polske Małgorzata Hansen, sitter med forstørrelsesglass bøyd over de nesten 4000 år gamle objektene. Die Funde katalogiserer samtlige grav-, offer- og løsfunn fra eldre bronsealder i Danmark og Nord-Tyskland.

FOKUS: Fra venstre; Małgorzata Hansen, Sol Hallset og Frank Ruszkai i full konsentrasjon. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
FOKUS: Fra venstre; Małgorzata Hansen, Sol Hallset og Frank Ruszkai i full konsentrasjon. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Det var den tyske arkeologen, professoren og direktør for Archäologisches Landesmuseum Schloss Gottorf i Schleswig, Karl Kersten (1909-1992), som tok initiativ til bokverket i 1959.

Det første bindet ble publisert i 1976 og siden laget tyske tegnere ytterligere syv bind, før danske tegnere begynte å illustrere danske funn i 1987. Hvis økonomien holder vil det 25. og siste bindet være ferdig om ca 15 år.

Hver bok tar for seg et geografisk område i Danmark eller Nord-Tyskland og består av tegninger og beskrivelser av hvert enkelt funn og funnsted. Artefaktene er tegnet så nøyaktig at illustrasjonene kan erstatte de originale gjenstandene som forskere ellers måtte ha direkte tilgang til.

DET ER 60 ÅR siden Die Funde-prosjektet ble startet. Om alt går etter planen vil det 25. og siste bindet bli ferdigstilt om ca 15 år. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
DET ER 60 ÅR siden Die Funde-prosjektet ble startet. Om alt går etter planen vil det 25. og siste bindet bli ferdigstilt om ca 15 år. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Tegningene er svært realistiske, og tegnes i størrelsen 1:1. I bøkene skaleres de fleste objektene ned til 2/3. At tegningene er bedre enn fotografier forklarer Hansen, som har vært med i den danske tegnegruppa siden oppstarten i 1987, slik:

– Objektene er laget av bronse som er et veldig bløtt materiale. Det er sterkt men likevel mykt, så slitasjen er voldsom. Med et kamera må man ta mange bilder fra forskjellige vinkler for å registrere alle detaljer. Når du analyserer den med øynene kan du se hva som er viktig, og fremheve det. Noen ganger bruker vi mikroskop for å se detaljer som er nesten usynlige. Ved å tegne kan vi fremheve det som fotografiet ikke er i stand til å vise, og samle all informasjonen i én enkelt illustrasjon.

SKANDINAVIA; ET ELDORADO

Store og detaljrike gjenstander blir 3D-scannet som grunnlag for blyant- og tusjtegningene. Men de fleste objektene måles opp og tegnes på tradisjonelt vis. Tegneren som er trent opp i en spesiell iakttagelsesteknikk lager presise grunntegninger på klar plastfolie ved hjelp av et speil og en glassplate. Speiltegningen føres så over på papir med blyant. Her blir alle detaljer registrert med 0,1 millimeters nøyaktighet. Til slutt legges matt tegnefolie over blyanttegningen og tynne tusjstreker og fine prikker fullfører illustrasjonen. Det kan ta opptil to måneder å tegne ett objekt.

STRIDSØKS: Tegningene består av prikker og streker som gjenskaper objektenes detaljer på papir med 0,1 millimeters nøyaktighet. Her en stridsøks i stein, fra Randers Amt, tegnet av Sol Hallset. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
STRIDSØKS: Tegningene består av prikker og streker som gjenskaper objektenes detaljer på papir med 0,1 millimeters nøyaktighet. Her en stridsøks i stein, fra Randers Amt, tegnet av Sol Hallset. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Nationalmuseet har ingen statistikk på hvem eller hvor mange som benytter bøkene, men Hansen mener det er mange.

– Die Funde refereres blant annet til i artikler som omhandler perioden, og flere arkeologistudenter skriver hovedoppgave med utgangspunkt i bøkene. De kjøpes inn av de store institusjonene rundt om i verden. Bronsealderen i Skandinavia, og spesielt Danmark, er et eldorado, forteller hun entusiastisk.

NORSK TEGNER

Å benytte seg av kunstnere til denne typen jobb har Nationalmuseet i København gjort helt siden det ble grunnlagt for 170 år siden.

KUNSTNER: Norske Sol Hallset har jobbet som kunstner i København i en årrekke. I fjor ble hun ansatt som tegner ved Nationalmuseet. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
KUNSTNER: Norske Sol Hallset jobbet som kunstner i København i mange år før hun i fjor ble ansatt som tegner ved Nationalmuseet. Foto: Thomas Kolbein Bjørk

– De har alltid hyret kunstnere og dyktige tegnere. Det har blitt en tradisjon. Fotografi var både kostbart og upraktisk i begynnelsen. Selv om tegnerne som blir ansatt er dyktige og har lang erfaring, tar det to år før de er ferdig utlært, forteller Hansen.

Den norske kunstneren Sol Hallset fikk jobben som tegner for et drøyt år siden.

Som et eksempel på hvordan arbeidet kan se ut forteller hun om et «ubetydelig» funn som ble sendt over fra et lokalmuseum. Det viste seg å være en skatt – som hadde tilhørt en flidd kar.

– Det som var merket som «diverse» var et manikyrsett med pinsett og barberkniv i et fint utsmykket etui. Jeg fant ingenting som lignet i bøkene våre, og museets bronsealdereksperter ble dypt fascinert. En hel delegasjon av arkeologer og forskere kom for å se, forteller Hallset.

Pinsetter og kniver er ikke ukjente objekter, men etuiet hadde de ikke sett tidligere.

– Mest sannsynlig fordi de forvitrer. Og denne falt fra hverandre, så jeg kunne knapt berøre den. Men med tegningen har vi bevart den for fremtiden slik at forskere har noe å studere.

KJÆRLIGHET TIL HVERT OBJEKT

Tegnerne bruker mye tid med forstørrelsesglass for å bli kjent med objektene. Blant annet for å finne ut hvordan det er konstruert, og tegner ikke bare hva de ser, men også et tverrsnitt av objektet slik de mener det er satt sammen.

ARBEIDSPULT: Sol Hallsets tegninger av blant annet en barberkniv og pinsett i bronse, samt etui av lær, fra området Randers Amt i Danmark. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
ARBEIDSPULT: Sol Hallsets tegninger av blant annet en barberkniv og pinsett i bronse, samt etui av lær, fra området Randers Amt i Danmark. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

– Etuiet var konstruert med noe som lignet perler, men som viste seg å være spiraler i bronse som er festet med en lærtråd som går ned i riller. I begynnelsen var vår tyske sjef uenig med analysen vår. Men etter at bevaringsavdelingen, hvor konservatorer og forskere jobber med blant annet kjemi og 3D-scanning, hadde scannet etuiet viste det seg at det var konstruert akkurat slik vi hadde tegnet det, forteller Hallset.

Nå er det som lå i en «roteboks» på et lokalmuseum registrert som et spennende funn.

– Selv om vi «bare» er tegnere bidrar vi likevel med en ekspertise forskerne kan bruke, ikke bare i boka, men også når vi sitter og jobber med objektene, legger hun til.

– Det var kanskje det mest spennende jeg har tegnet til nå. Men man føler kjærlighet til hvert eneste objekt man får mellom hendene.

OLDTIDSAFDELINGEN: Sol Hallset henter frem Die Funde-bøker fra Det Røde Bibliotek i Oldtidsafdelingen. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
OLDTIDSAFDELINGEN: Sol Hallset henter frem Die Funde-bøker fra Det Røde Bibliotek i Oldtidsafdelingen. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser