I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien. Byen og regionen har lenge planlagt feiringen. Ibsen 2028 rommer blant annet en stor satsning på Henrik Ibsen museum som er en del av Telemark museum og Sølvåren Ibsen formidlingssenter, som er en del av Skien bibliotek. I det siste forslaget til statsbudsjettet 2023 er Henrik Ibsen museum og Sølvåren bevilget til sammen 23 millioner kroner. I tillegg er det nye museumsbygget VEV i Brekkeparken bevilget 2 millioner i driftsmidler.
Jubel i Skien
– Det er svært få tilskudd som går til museumsformål i årets statsbudsjett, så vi er takknemlige og ydmyke, sier direktør for Telemark museum Barbara de Haan i en pressemelding fra museet.
– Det viktigste med denne tildelingen er at det setter oss i stand til å gjennomføre våre omfattende planer på Henrik Ibsen museum, legger hun til.
Samtidig understreker de Haan at midlene til drift av det nye bygget i Brekkeparken er svært kjærkomnne:
– For publikum er det tross alt driften som er det viktigste.
Skuffelse i Oslo
Mens jubelen stod i taket i Skien, er stemningen mer dempet i Oslo. Ibsenmuseet er ikke tilgodesett med en krone i forslaget til statsbudsjett. Museet ligger i Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate, og ble etablert i 1990, på initiativ fra skuespiller Knut Wigert. Fra mars 1993 har det vært en del av Norsk Folkemuseum.
Les mer om Ibsenmuseets historie.
Nå er museet stengt. Direktør ved Norsk Folkemuseum Nina Refseth forklarer at de har store kostnader knyttet til museet. Både strømprisene og husleien har steget betraktelig i det siste.
– Vi syns dette er fortvilende. Vi innser at det oppdraget vi en gang fikk fra departementet om å utvikle en scene sammen med Nationaltheatret, er det ikke politisk vilje til. Men vi har jo håpet at vi i det minste skulle kunne ha museet åpent. Problemet er at driftsutgiftene går rett i taket, sier Refseth.
Hun forteller at de jobber med å få til i hvert fall noe formidling fra Ibsenmuseet. De gjør omvisninger i lukka grupper etter avtale, og forsøker å få midler til å kunne ha et skoletilbud. Men hun understreker at det ikke er noen konflikt mellom dem og Telemark museum:
– Det er bare å gratulere Skien. Vi har et godt faglig samarbeid, og ser at de jobber godt med Ibsen 28-satsningen og har god bruk for disse pengene. Vi hadde bare håpet at statsbudsjettet hadde hatt rom for noen midler til oss også.
Mangfoldsmillioner på avveie
Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Oslo Museum, Nord-Troms museum og Henie Onstad Kunstsenter har fra 2019 fått tilskudd over Statsbudsjettet til sitt arbeid med inkludering og mangfold. I 2022 fikk de til sammen fire millioner kroner. Men i forslaget til Statsbudsjett for 2023 anbefales det at dette tilskuddet ikke lenger kommer som driftstilskudd, men som prosjektmidler. Pengene vil fordeles over de såkalte tippemidlene. De må søkes om hvert år – høyst sannsynlig i konkurranse med mange andre.
«Endringen vil redusere forutsigbarhet knyttet til det langsiktige, strategiske arbeid for å skape mangfoldige, inkluderende og nyskapende museer», skriver lederne for de fire museene i et brev til kultur- og likestillingsdepartementet. De anbefaler at denne endringen ikke blir med inn i det endelige budsjettet. Fordi: «Museenes rolle som del av den demokratiske infrastrukturen, tilgjengelige og relevante for alle deler av samfunnet, er viktigere enn noen gang.» Men museene ser ikke ut til å være bønnhørt.
Samisk kunstmuseum får penger
«There is no» heter det i slagordet etablert av RiddoDuottarMuseat og Nordnorsk kunstmuseum. Det var for eksempel tittelen på performansen da Nordnorsk kunstmuseum i 2017 midlertidig la ned seg selv for å gjøre plass til noen av de 1300 kunstverkene som ikke har noe utstillingslokale.
Men i forslaget til samlingen statsbudsjettet for 2023 ser framtiden lysere ut for det som er verdens største samiske kunstsamling. Det er foreslått fem millioner kroner til videre planlegging av et samisk kunstmuseum, som skal bygges i tilknytning til De Samiske Samlinger, Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD) i Karasjok. Museet er et av museene i stiftelsen RiddoDuottarMuseat (RDM). Det ble etablert i 1972 som den første samiske kulturinstitusjonen i Norge, og feirer sitt 50 års jubileum i år.
– I vår verden er fem millioner kroner veldig mye, sier Anne May Olli, direktør for RDM.
– Vi hadde jo fått signaler om at årets statsbudsjett ville være veldig stramt og var redd for at prosessen skulle bli stoppet.
De tre partene i arbeidet er RDM, Sametinget og Statsbygg. Akkurat hvordan pengene blir tildelt, vet nok ingen av oss ennå, sier Olli.
– Men vi håper at vi ved museet får de ressursene vi trenger for å følge opp prosjektet på en god måte.
Se også: Norges museumsforbund om forslag til statsbudsjett og Museumsnytts intervju med Anette Trettebergstuen.
