Historiefaget i Bø ble opprettet i 1971 som del av en sterkt politisk drevet utbygging av distriktshøyskolene i Norge. Tanken var å forsyne landet med et desentralisert utdanningstilbud, og å forsyne distriktene med kompetansearbeidsplasser og kunnskapsmiljøer som skulle bidra til regional og lokal utvikling. Dette oppdraget må en si har vært meget godt oppfylt av historiefagmiljøet i Bø.
Har vært et flaggskip
Det har gjennom tiår vært regnet som et av Norges historiefaglig sterkeste miljøer utenfor de tradisjonelle universitetene og et flaggskip for høyskolen. Det er et av de miljøene som i dag er tilknyttet en doktorgradsutdanning (PhD i kulturstudier) og dermed bidro til at HSN kunne bli til USN. Her foreslår man nå at studietilbudet som dette fagmiljøet tilbyr i Bø skal nedlegges helt i løpet av tre år. Dette skjer gjennom en hastepreget, lukket og økonomisk ensidig orientert utredningsprosess ledet av fakultetet Handelshøyskolen, med hovedbøl på Hønefoss.
For museene i Telemark og for historiebevisstheten generelt i fylket har høyskolens faghistorikere og deres forsknings- og formidlingsvirksomhet vært og er stadig av stor betydning. Ingen av museene i Telemark har den typen faglige ressurser som kan erstatte den kunnskapsproduksjon som høyskolens historikere har levert og som museene er en viktig mottaker og videreformidler av. Museene sitter med samlinger, arkiver og formidlingsarenaer, men er avhengig av tilgang på kvalitetssikret historiefaglig kunnskap som kan omsettes i gode utstillinger, formidlingsopplegg og omvisermanus.
Museene og høyskolene har over hele landet levd i ulike former for gjensidighet som har tjent begge parter og ikke minst tjent studenter og den brede offentligheten. Museene har tatt imot studenter på ekskursjoner, stilt arkiver og kilder til rådighet for forskerne, samarbeidet med historikermiljøet om bokprosjekter og formidlingsopplegg, særlig gjennom det store jubileet i 2014 og gjennom produksjonen av 3 binds verket om Telemarks historie.
Faget overlates til amatører
Argumentene for å foreslå historiestudiene i Bø nedlagt er vage og vanskelig å forstå og imøtegå. De tildelte studieplassene har blitt fylt opp med studenter, og vel så det. De siste fire-fem årene har rekrutteringen vært stigende. Ikke noe sted i forslaget beskrives det hva dette miljøet faktisk har hatt som akademisk samfunnsoppdrag eller vurderes hvordan det har blitt løst. Enda mer problematisk er fraværet av refleksjon om hvordan behovet for historiefaglig kunnskapsproduksjon knyttet til Telemark skal utføres i fremtida. Lokalhistorisk kunnskap forvaltes og formidles ofte gjennom lokalhistoriske miljøer uten akademisk kompetanse eller pretensjoner. Blir dette forslaget opprettholdt innebærer det at hele Telemarks historie og betydning i norsk, nordisk og internasjonale sammenhenger i sin helhet vil overlates til amatører og tilfeldige forskningsinteresser andre steder i landet. Forsvinner studieplassene fra Bø, vil på sikt hele grunnlaget for å ha ansatte historikere i Bø naturligvis også forsvinne.
De tre konsoliderte museene i Telemark står sammen om å henstille til beslutningstakerne i denne saken om å vurdere historiefagets betydning i Telemark i en videre samfunnskontekst og se kunnskapsmiljøene i regionen i sammenheng. Museene kan ikke erstatte den fagkunnskapen som her går tapt, og som samfunn vil vi miste en viktig kilde til historisk kunnskapsutvikling som er nødvendig for at institusjoner, lokalsamfunn, bedrifter, museer og enkeltborgere i Telemark skal ha mulighet til å se seg selv, sin samtid og fremtid i lys av solid kunnskap om hva dette området historisk har frembrakt, betydd og betyr.
Kronikken er skrevet av museumsdirektørene ved de tre konsoliderte museene i Telemark:
Jorunn Sem Fure, direktør ved Telemark Museum
Dag Rorgermoen, direktør ved Vest-Telemark Museum
Runar Lia, direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum
