Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
KritikkForm og innhold i skjønn harmoni

Form og innhold i skjønn harmoni

Utstillingen «Samurai» tar oss med på en reise tilbake til tiden da samuraiene voktet Japan. Mens utstillingen imponerer med sitt store antall unike gjenstander og balanserende design, savner vi en dypere tilnærming til historiene bak gjenstandene.

Fra kriger til byråkrat

Størrelsen er ikke alltid avgjørende, det viser «Samurai» på Historisk museum i Oslo. Selv om utstillingen opererer innenfor begrenset plass, har den likevel utstilt hele 15 komplette rustninger og et stort utvalg hjelmer, sverd og tilbehør knyttet til samuraienes tid. Dette er imponerende, men gjør også at utstillingen kan oppleves som litt tettpakket.

Det er mye å ta innover seg når man beveger seg gjennom samuraienes historie – fra 1400-tallet da samuraien var en brutal og fryktet kriger, til Edo-perioden et par hundre år seinere da sverdet ble byttet ut med penn. Utstillingen forteller om samuraiens utvikling fra kriger til lønnet byråkrat, og gir samtidig innblikk i japanske kulturtradisjoner som poesi, kalligrafi, teater, blomsterkunst og te-seremonien.

KAMSKJELL: Hjelmpynt, eller «maedate», var ofte dyr med egenskaper man assosierte seg med, eller som hadde egenskaper som var gode å ha på slagmarken. Denne hjelmen fra 1500-tallet er interessant nok pyntet med et kamskjell.
Foto: Morten Henden Aamot/ Kulturhistorisk museum

Atmosfære i særklasse

På grunn av utstillingens gjenstandstetthet spiller designet en avgjørende rolle for å unngå at de mange visuelle inntrykkene blir en kaotisk opplevelse. Her har Historisk museum lyktes i å skape et helhetlig uttrykk og en atmosfære som innbyr til kontemplasjon. Utstillingens formspråk harmonerer godt med innholdet, gjennom en kombinasjon av moderne estetikk og tradisjonelle japanske elementer.

Det er verdt å merke seg belysningen i utstillingen og i montrene. Lyset er nøye justert for å fremheve detaljene på en subtil måte, og dette gir rustningene en mystisk aura. Man kan studere detaljene og håndverket i samuraienes rustninger, som er rikt dekorert med intrikate mønstre og graveringer. Det er som om hver rustning har sin egen historie å fortelle. Men vi savner å kunne lese mer om betydningen til de ulike symbolene og mønstrene.

Fargevalget i utstillingen fremstår veloverveid. De dype røde og sorte nyansene, sammen med blåtoner og den gylne fargen som går igjen i samuraienes drakter, gir utstillingen en visuell kraft. Den sorte fargen, tradisjonelt knyttet til samuraiklassen, symboliserer styrke og maskulinitet, mens den dype rødfargen representerer mot og ære. Sammen forsterker fargevalgene følelsen av å trå inn i samuraienes verden og kampånd.

Et savn etter historiene bak rustningene

Når man betrakter utstillingens mange rustninger, sverd og hodeplagg, kan det være lett å glemme at disse gjenstandene har tilhørt ekte personer. Hvem var det egentlig som svingte sverdene, beskyttet landsbyen og fordypet seg i malerkunst og poesi? Mangelen på informasjon om enkeltpersonene bak rustningene gjør at det kan oppstå en avstand mellom publikum og gjenstandene i utstillingen.

Det er ingen tvil om at museet har hatt en utfordrende oppgave i å bringe frem noe menneskelig i en ellers gjenstandsorientert utstilling. De har i stor grad lyktes med oppgaven, synes vi. Det er et godt valg å inkludere informasjon om samuraiens hverdag og fritidssysler. Dette er med på å danne et nyansert bilde av samuraien som flere kan føle nærhet til og kjenne seg igjen i. Samtidig har de også skapt en avstand når de har valgt å presentere samuraiene som en ensartet gruppe uten å løfte frem enkeltindivider og deres historie. Det er klart at dette valget nok skyldes mangel på tilstrekkelig informasjon om samuraiene, men det er likevel viktig å understreke at tilnærmingen vil påvirke publikums opplevelse av utstillingen.

PÅ VEI TIL KEISEREN: Et sverd som henger denne veien i beltet, kalles «tachi». Den brukte samuraien blant annet når han skulle til keiserens hoff. Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum

Tekst og ting

Ved første øyekast virker utstillingen teksttung, siden hver og en av objektene har en tekst tilknyttet seg. Men tekstene er korte og leksikalske, og gir ikke så mye dybdeinformasjon. Når man for eksempel leser «Rustning / Armour 1800-tallet», er det vanskelig å vite hvilken utstilt rustning det er snakk om. Rustningene blir på denne måten gjort til én og den samme, med ingenting merkverdig som skiller dem ut. Det eneste unntaket er rustningen som var gitt i gave til Roald Amundsen og donert til museet i 1927. Denne tekststilen impliserer at gjenstandene i seg selv er interessante og informerende nok, og individene mindre sentrale.

Tekstene fungerer godt når det gjelder å få publikum til å stoppe opp og bruke tid ved hver monter. Det er viktig med slike «hvileplasser» der en har tid til å ta innover seg hva utstillingen forsøker å uttrykke.

Samuraiarven i dag

En egen del av utstillingen tematiserer hvordan vi forholder oss til samuraien i dagens samfunn. Tekstene nevner ulike former for japansk kampsport og animasjon som er sterkt inspirert av samuraikulturen. Samtidig finnes det flere skjermer i rommet som viser animekarakterer med sverd og videoer fra japanske parader der historier og myter om samuraiene gjenfortelles gjennom kostymer. Eksemplene er på den måten med på å aktualisere samuraikulturen, selv uten bruk av fysiske gjenstander.

På gulvet står en kasse som det først kan være vanskelig å få øye på, grunnet kassens størrelse og plassering i hjørnet av rommet. Kassen inneholder flere titalls eksemplarer av japansk manga, som er en form for tegneseriebøker, og ved siden av står små sekkestoler som inviterer publikum til å ta et blad og slå seg ned. Dette er et hyggelig tilbud til (små) besøkende.

Avhengige av individualisering?

Design og atmosfære fremstår både godt gjennomtenkt og gjennomført, men vi sitter igjen med en opplevelse av at noe mangler i utstillingen, til tross for at den inneholder et imponerende antall drakter og gjenstander. Savnet etter enkelthistoriene i utstillingen forteller oss noe viktig om hvordan vi forholder oss til kulturarv i dag. Vi lever i et samfunn hvor individet står sterkt, og det er ofte historier om enkeltpersoner som skaper engasjement. Kanskje har vi blitt så avhengige av denne individualiseringen at vi også forlanger det i møtet med kulturer der fellesskapet kan ha vært viktigere enn individet selv.


FAKTA

«Samurai», midlertidig utstilling i fjerde etasje av Historisk museum.
Kurator og fagansvarlig for utstillingen: Anne Håbu
Co-kurator: Per Terje Norheim
Visningsperiode: 16.06.23 til 30.12.23.


Samarbeid med UiO

Denne anmeldelsen er et resultat av et samarbeid med Masterprogram i museologi og kulturarvstudier ved Universitetet i Oslo (UiO). Som en del av det første året av masterstudiet skal studentene lære om utstillingskritikk. Og det er vel lite man lærer så mye av som å faktisk gjøre det selv? Dermed ble studentene delt i fem grupper, som anmeldte hver sin utstilling.
Tusen takk til:
* Brita Brenna, ansvarlig for emnet der studentene får studiepoeng for å skrive anmeldelser og professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)
* Torild Gjesvik, ansvarlig for masterprogrammet og førstelektor i kulturhistorie og museologi ved IKOS
* Førsteårsstudentene ved Museologi og kulturarvstudier ved UiO

NÅ OGSÅ ANMELDERE: Her er en del av studentene som har anmeldt for Museum. Bak fra venstre: Madelene Arhaug Wilhelmsen, Shanna Andreyevna Solheim, Siri Kamilla Stray, Alexander Tendeland, Dorthe Volden Skara, Sandra Gaino, Sara Alette Nygaard, Frida Roland og Victoria Wiksen. Foran fra venstre: Brontë Campbell, Elise Vonen, Karina Solheim, Anna Hauge Vindedal og Malene Auestad Daland. Foto: Janne Werner Olsrud

Støtte til kritikk

Tidsskriftet Museum har også i 2023 fått støtte til utstillingskritikk fra Fritt ord og Norges museumsforbund. Vi publiserer én til tre anmeldelser i måneden. Se alle anmeldelser her.


Hold deg oppdatert på et viktig samfunnsfelt – bli fast leser av Museum, også på papir. Kjøp enkeltutgaver her, tegn abonnement her.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser