Fredet bygg står frem i nytt lys

– Systemet er opptatt med å slå på utstillingen! Kan det være renholderne, Mattias? spør Eli Hausken IT/AV-eksperten.

Hun forklarer at de normalt har på vaskelys på mandager, men i anledning besøk fra Museumsnytt var det meningen at alt skulle på.

I det samme kommer en renholder inn.

– Jeg skulle ha på vaskelyset.

– Neinei, i dag skal vi ha på fullt lys, vi har besøk av Museumsnytt!

Styring av opplevelsene

– Når vi renoverte, gledet jeg meg mest til at vi fikk én knapp som skrur på alt! Og det har vi jammen meg fått.

Lysstyringen ble vel avansert, og i dag ser museet at de nok gjerne heller skulle trykket på fem knapper fremfor en, og skilt mellom AV/IT-styring og lysstyring.

Folkloristen og pedagogen Eli Hausken, med tittelen avdelingsleder ved Avdeling for forskningskommunikasjon ved Universitetsmuseet Naturhistore i Bergen, var med fra dag én av den store renoveringen. Som er utfordrende i en fredet bygning fra 1865, som er et såkalt dagslysmuseum, der også dagslysstemningen er fredet. Et dagslysmuseum betyr at huset ble bygget på en tid der vinduer måtte til for at en skulle se det som var utstilt.

– Noen sier at gjenstandene er museets magi. For meg er lyssetting det aller viktigste i et museum. «Huff, dette går aldri», kan du tenke. Så kommer den rette belysningen, og alt glitrer. Hvis ingen kan se hva vi holder på med, er jo all forskning og formidlingen forgjeves. Museet er et visuelt sted, det handler om å tilrettelegge og styre opplevelser. Å belyse noe, og la være å belyse noe annet. Lyset er virkelig det som er hele den førende faktoren i et slikt museum som vårt.

Når nye grupper

Hausken mener det har betydd mye for museet og måten de formidler på, at de har vektlagt lys.

– Det er mye som blir flatt og dødt uten lys. Folk kommer tilbake for å se ting igjen. Vi har også nådd en ny kategori med publikum: den voksne estetikeren. Mange sier at det er utrolig vakkert her nå. Dét er takket være samarbeidet mellom ekstern lysekspertise og intern kompetanse.

Den eksterne kompetansen kom fra COWI og lysdesigner Martin Holmberg. Hans første tanke da han fikk oppdraget var «Her er det mye å ta tak i! Faktisk alt.» Den andre var at dette var drømmeoppdraget en får bare én gang i livet: å få jobbe med et vernet bygg og fullføre helt til lyssetting av utstillingen.

Belysningen ved museer skal oppfylle de tidvis motstridende ønskene til både konservatoren, fagpersonene og de utstillingsansvarlig. Så hvordan bør et museum legge en lysplan? Holmberg sier at det vil være dramatisk forskjellig å lyssette sarte tekstiler i et folkemuseum kontra en bilutstilling.

Uten helhet blir det rot

– Men felles for begge er at om hvert objekt belyses for seg uten tanke på helheten, blir totalopplevelsen bare rot. Om alt er like viktig, er ingenting viktig. Utstillingslokalene må komponeres som en helhet med fokuspunkt og underordnede områder. Det hjelper ofte å få noen nye øyne til å se på problemet. Du trenger ikke nødvendigvis voldsomme ombygninger for å få det til å fungere, men en visuell ryddejobb, sier Holmberg.

Noen museer har hyppige skift i utstillinger og andre mer permanente. Det betyr at graden av fleksibilitet i belysningsløsningen og lysstyringen vil variere fra museum til museum. Videre vil lysømfintligheten påvirke hvordan ting kan belyses. Naturhistorisk i Bergen favnet alle disse problemstillingene, da utstilte gjenstander gikk fra verdens minste pattedyr til blåhvalskjelett, hodeskaller og sarte sommerfugler til hardføre krystaller og alt imellom.

Monterte 2 500 armatur

For Martin Holmberg ble ett viktig aspekt derfor å måle lysarmaturene som ble tilbudt for å sjekke om de holdt det de lovte. Var lyskvaliteten som annonsert? Flimret de? Var de innenfor bølgelengdene som ble annonsert? Erfaringen hans er at dataark ikke er til å stole på.

– Vel så viktig som målingene, var også prøvelyssetting for å visuelt bedømme blen-d­ing, jevnhet i lysbildet, enkelhet i montasje og fleksibilitet i å bytte lysspredning. Etter å ha montert og justert 2 500 armatur kan jeg ikke understreke tydelig nok hvor viktig det er å lett kunne bytte lysspredning etter hvert som det trengs, sier Holmberg.

For Eli Hausken ble det en bratt lærings­kurve: Du må ha tid til lys, det finnes en spot til ethvert formål og uten kontrollert lys har du ikke kontroll på noen ting.

– Skygge er også nesten vel så viktig, så jeg har også lært at du skal kunne litt om lys før du klarer å identifisere påvirkningen det har. Lys er på mange måter en yrkes­hemmelighet. Er du bevisst det, kan du se kunstverket bak. For meg er det helt åpenbart at rett lys gir mer styrke til utstillingsfortellingene.

Martin Holmberg er heller ikke i tvil om at museene kan ha mye å hente på å tenke mer på lyssetting.

– 90 prosent av hjernen brukes til å bearbeide synsinntrykk. Uten lys, ingen utstilling. Lys kan skape dynamikk, spenning, overraskelse og glede og er en rimelig måte å løfte det som ellers kunne være en kjedelig utstilling. Med bedre lys, skaper en opplevelser som folk tar med seg og husker. Det er ikke alltid de forstår hvorfor de har hatt en god museumsopplevelse, men det er ofte lyset som er årsaken, sier han.

Alle kan ta grep

Ikke alle museer har en stor kompetanse rundt seg eller midler til å renovere. Det er likevel grep en kan ta, og kunnskap en kan tilegne seg uansett størrelse. Det er her lysveilederen til Lyskultur kommer inn i bildet, og etter 30 år kommer det om få måneder ut en oppdatert versjon på rundt 45 sider.

– Den nye veilederen vil hete «Belysning i museer, gallerier og utstillinger». Først og fremst vil den ta for seg hvordan en skal ivareta belysningen for å få vist frem gjenstandene. Inndelingen vil være noenlunde lik som den forrige, og tar for seg gjenstander som er lysømfintlig, delvis lysømfintlig og ikke lysømfintlig, sier Tomas Sjögren, publikasjon- og fagansvarlig i Lyskultur. Han er utdannet innen lys fra Jönkjøping i Sverige, og er en av fire i administrasjonen.

Lyskultur er Norges ledende kompetanse­nettverk innen lys og belysning. De er non-profit med medlemmer fra lysdesignere og ingeniører til produsenter, importører, installatører og salgsledd. De utvikler nasjonale og internasjonale standarder, rapporter og veiledere og holder 20-25 heldags­kurs hvert år. Inntekten kommer blant annet fra disse kursene, samt lysveilederne som tidligere er solgt i papirformat.

I 2018 startet derimot arbeidet med digitaliseringen av veilederne, 14 totalt samt en rekke faktaark. lysveileder.no er nå en søkbar plattform for alle som prosjekterer eller jobber med lys og belysning. Her vil også den nye for museumsbelysning ligge. En viktig endring siden 1980-tallet, blir en fornyet tekst om lyskilder.

– Vi omtaler kun LED. Vi går også dypere inn i de ulike måtene å vise frem kunst. For eksempel forklares belysningsprinsipper, og hvordan en kan bruke ulike lyssettinger for å unngå blending og reflekser.

Konkrete tips og råd

Veilederen gir også enda flere konkrete tips gjennom mange illustrasjoner og bilder, råd og veiledning på hvordan en skal belyse kunst og gjenstander på vegg, gulv og i montre og så videre.

– Vi går litt dypere her enn før, men det blir ikke en bok. For det er klart at en kunne gjort en helt egen publikasjon om konservering og lys i museer. Det ligger et åpenbart dilemma i det å bevare og konservere, mot det å vise frem en gjenstand best mulig. Vi har ikke en fasit, men er innom temaet.

Sjögrens beste råd er at lys som den fagprofesjonen den er, må komme inn i en tidlig fase – samtidig med arkitekt, utbygger og bestiller, og være med hele veien.

– Med rett lyssetting kan en også huke av mange av FNs klimamål som sikkerhet og energibesparelse, men først og fremst skal lyset løse en synsoppgave for mennesket.

Arbeidsgruppa bestående av lysdesignere, produsenter og Statsbygg, har jobbet med vei-lederen siden 2019. I oppstarten var lysdesigner Magnus Mikaelsen fra Nasjonalmuseet med. Han har jobbet med lys siden 2005, blant annet som lysmester på Nationaltheatret.

– Paradokset med å stille ut kunst, er nettopp lys. Det er samme lyset som viser den frem, kan også skade den. For meg var det viktig å få det frem, slik at alle tar det på alvor, sier Mikaelsen.

Begrensningene lys gir på kunst, påvirker også lysnivåene utenfor utstillingsarealene.

– Det kan for eksempel være veldig lyst i ankomsthallen, men dersom kunsten krever mindre lys vil det føles mørkt å komme inn til utstillingen, om en ikke har tenkt på helheten. Det var også sentralt for meg å få med at LED gir oss mange muligheter, men at det er et komplekst felt.

Det er gratis å snakke om lys

Mikaelsen håper den nye lysveilederen kan hjelpe å ta bedre valg når en skal designe lys for utstillinger, eller kjøpe ny belysning. Men den viktigste jobben må gjøres i forkant.

– Snakk om lys. Den enkleste måten å gjøre lyssettingen bedre på i et museum, er etter min mening å snakke om hvilke forventninger en har. Hva skal reflekteres i lyssettingen? Hvilken opplevelse skal publikum ha? Jeg mistenker at en ikke snakker så mye om det før helt til slutt, eller ikke i det hele tatt.

I Bergen har de snakket mye om lys, og dratt nytte av både ekstern og intern kunnskap.

– For de som ikke har en slik drahjelp, vil nok en veileder være til hjelp. Så lenge den er veldig konkret, med tall og illustrasjoner. Som at den f.eks. sier hva lux er, konsekvenser av høy lux og hvilke instrumenter en måler det med. Kurs og seminarer er også nyttig, og her kan nok også museums-Norge hjelpe hverandre, håper og tror Eli Hausken.

Fakta // Universitetsmuseet i Bergen :

• Årets Museum 2021
• Universitetsmuseet, Naturhistorie på Muséplassen 3, åpnet i 1865.
• Er Norges eldste stående museumsbygning.
• Ble stengt for totalrenovering november 2013.
• Lysprosjekt påbegynt i 2016 og avsluttet i oktober 2019.
• Totalt areal 6000 kvm.
• Utstillingsareal 2500 kvm.
• Mer enn 2500 armatur er blitt individuelt rettet og justert.
• DMX og KNX-DALI DT-8 lysstyring
• 3000+4000K fargetemperatur brukt på spotbelysning.
• 3500K brukt på kunstige «dagslysvegger».

Den beste lyssettingen du har sett på et museum:

• Tomas Sjögren: Jeg gleder meg over det jeg har sett på innsiden av både Nasjonalmuseet og ser frem til å se Munchmuseet.
• Martin Holmberg: Ekebergparken og Oslos flotteste lysinstallasjon, James Turrells Skyspace og Ganzfeld. Og fordi installasjonen er så flott, giftet jeg meg der.
• Eli Hausken: Den beste lyssettingen er når jeg ikke legger merke til lyset, men går ut med en god opplevelse. Selv om jeg setter pris på utfordringene lys skaper i et dagslysmuseum, liker jeg godt friheten man har til å bruke lys dramaturgisk i en black box.
• Magnus Mikaelsen: I den siste utstillingen på Museet for samtidskunst av Tori Wrånes «Hot Pocket» var lyset interessant. Tori Wrånes hadde tidlig en ide om at lyset i utstillingen skulle «puste». Vegger og gulv var dekket av et teppe som minnet om pelsen på et dyr, og når lyset dimmet opp og ned sakte gjennom hele dagen var det som om rommet ble levende.