I dette kollektivet skal det skapes nye former for samarbeid på tvers av institusjoner og fagmiljøer. Demokratiske verdier skal styrkes, det skal stimuleres til engasjement og deltagelse fra publikum og nye former for forskning og formidling i utviklingen av utstillinger og andre aktiviteter.
Manglende involvering
Ingen av de store museene i Trøndelag har blitt spurt om eventuelle behov knyttet til gjenbruk av Nasjonalgalleriet. Jeg tror neppe behovet for museene her først og fremst er å kunne vise sine utstillinger i hovedstaden. Å utvikle medvirkningsprosjekter og nye formidlingsmetoder med utgangspunkt i Oslo synes å være en heller merkelig tilnærming til fornying og utvikling av en landsomfattende og mangfoldig sektor. Det er også tvilsomt om planene er praktisk gjennomførbare i en tid hvor museene får realinntektene nedskåret med ljå og strømregningene er høyere enn budsjettet for nye utstillinger.
Rapporten inneholder også forslag om en LAB, en forskningshub som skal utvikles til et nasjonalt senter for fremragende utstillingsproduksjon og museumsforskning, og der alle landets museer kan søke om å få med sine forskningsprosjekter, inkludert finansiering fra et ekstrabudsjett for forskning i museene. Liv Ramskjær foreslår i siste nummer av Museumsnytt at det her kan skapes et hjem for doktorgradsprosjekter knyttet til Forskningsrådets utlysning på museumsforskning som følge av regjeringens Hurdalsplattform. I dette ligger også muligheten for å etablere en ny type forskning der utstillingsproduksjon blir en del av ph.d.-en, slik en kunstnerisk ph.d. gjerne inneholder produksjon av et verk. Dette er spennende tanker som vil kunne svare på et følt behov for å utmynte en forskningsmetode spesielt tilpasset museene hybride kunnskapsbehov.
Lokalmiljøet viktig
Det jeg ikke forstår, er hvorfor man skulle trenge et helt Nasjonalgalleri for å få dette til. De utlyste midlene finansierer maks fem stipendiater, og de får nok plass i et lite møterom.
I Trøndelag har museene langsiktige samarbeid med forskningsmiljøer ved NTNU og Nord universitet. Samarbeidet gjør at forskningen kan bli en integrert del av museumsarbeidet. Samlingene som utgangspunkt for forskning kan vi ikke ta med til Oslo, og håndverksforskning krever materiale og kunnskap som finnes der vi er, ikke på Nasjonalgalleriet. Det samarbeidsrommet Nasjonalgalleriet skal tilby, foregår i dag i stor grad i museumsnettverkene, sparsomt finansiert gjennom Kulturrådets programmer og museenes vanlige driftsbudsjetter.
Bygg søker brukere
Forslaget ser ut til å være et bestillingsverk for å fylle et tomt hus med nytt innhold heller enn å svare på behov i museene. Er det det som skal være med på å forme museumspolitikk og museumsutvikling i tida framover? For det mangler ikke på historisk viktige bygg som blir tomme: Her i byen foregår en heftig debatt om to andre veldig historiske og veldig viktige bygg, nemlig Kunstmuseet i Bispegata og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Munkegata – begge svært vakre og på hver sin måte monumentale bygg i sentrum av byen. Ingen har heldigvis foreslått å rive dem – så enfoldige er man ikke lenger (tror jeg). Men bruken av dem diskuteres, for Trondheim trenger større og bedre tilpassede lokaler for moderne kunst og design, for utstillinger og formidling til nåtidas og framtidas befolkning.
Og vi – publikum – har blitt mer krevende: Vi vil ha store utstillinger, formidling på nye måter, vi vil ha kafeer og møteplasser, arealer for kreativitet og deltakelse – ting det er vanskelig å få plass til i de eksisterende lokalene. Og helst vil vi også ha brannsikre og trygge arbeidsplasser for ansatte og besøkende. Så noen har altså tillatt seg å foreslå at det bygges nytt for framtida.
Slikt skaper heldigvis debatt, og jeg er tilbøyelig til å være enige med alle – ja til et flott nybygg, for selvfølgelig trenger vi det også i Trondheim. Men jeg skjønner også veldig godt de som mener at gjenbruk av eksisterende bygninger er mulig dersom man legger penger på bordet til utvidelse og oppgradering. For også her blir det reist bekymring for hva byggene skal brukes til om kunsten flyttes.
Finn de reelle behovene
Jeg har ikke løsningen på hva som skal skje verken i Trondheim eller med Nasjonalgalleriet. Men kanskje er det reelle behov i kultursektoren som kan finne en løsning her?
Det aller verste som kanskje skje med Nasjonalgalleriet og andre forlatte bygninger, er at de blir stående tomme og uten vedlikehold i årevis.
Mulighetsstudien om Nasjonalgalleriet er laget av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet på oppdrag fra Kulturdepartementet.
Del 1 ble overrakt 24. september 2020 til daværende kulturminister Abid Q. Raja. 26. januar 2022 ble del 2 overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen. Departementet har foreløpig ikke uttalt seg om studien, men Trettebergstuen foreslo i sommer at Nasjonalteateret kanskje kunne etablere seg i det tomme praktbygget.
Denne artikkelen stod på trykk i Museumsnytt nr. 3/22. Les også Hanna Mellemsethers debattartikkel i VG Tomme hus ramler mest og andre artikler i spalten Redaksjonsrådet: Snakk om utstillinger fra nr. 2/22 og Museumsdebatten fra nr. 1 22.
