Den akkrediterte forskningsinstitusjonen Vestforsk hadde invitert Musea i Sogn og Fjordane inn i et samarbeid om et forskningsprosjekt på klimaendringenes betydning for kulturarven (JPICH Cultural Heritage (JPICH)). Museet har konservatorer med doktorgrad som kunne være med i prosjektet. Så oppdaget de at museet ikke kunne få støtte til sin forskningsinnsats, på grunn av Forskningsrådets nye akkrediteringsregler.
– Vi kunne fått litt for utlegg til materialer og sånt bare, sier Thomas Walle, seniorrådgiver ved Musea i Sogn og Fjordane.
Meningsløse hindringer
Walle mener dette er en av flere meningsløse hindringer for forskning i museene og samarbeid med UH-sektoren.
– Jeg synes at slike problemer må løses, når det er så tydelige målsetninger om at museene skal samarbeide med universitetene og universitetsmuseene om forskning, sier han.
Walle mener KUD-museene, som opplever disse problemene, burde vært bedre representert når Kulturdepartementet jobber for å bidra til at museene forsker mer framover. Men det nyopprettede utvalget som skal se på hvordan forskningen ved museene kan styrkes, har stor overvekt av medlemmer fra universitetssektoren.
Utvalget er nedsatt av Kulturdepartementet og opprettet i tilknytning til arbeidet med museumsmeldinga. Museene med støtte fra Kulturdepartementet representert med bare én person.
– Sammensetningen av utvalget kan kanskje tolkes som en «skjerp dere-melding» til museene, sier Walle.
I mandatet utvalget har fått, legges det vekt på at forskning er den delen av museenes kjernevirksomhet som kommer svakest ut ved de fleste museer i Kulturrådets vurdering av museene. Dette til tross for at det er bygd opp en rekke tiltak både fra Kulturrådet og Museumsforbundet de siste årene.
«Særlig ønsker departementet belyst hvordan mer systematisk samarbeid mellom universitetsmuseene og øvrige museer kan bidra til en slik styrking», kan vi lese.
Liv Ramskjær i Norges museumforbund mener det er fint med mer samarbeid, men er redd utvalget skal få et for ensidig fokus på at det er det som skal styrke forskningen.
– Utvalget må fokusere på hvordan dette kan styrkes for at de nye reglene i Forskningsrådet ikke skal bli et hinder. Den positive økningen vi nå ser i samarbeid om forskning mellom museer og universitetsmiljøer, trenger også andre virkemidler for å opprettholde den gode flyten. I fjor opplevde flere museer at de ikke kunne være full partner i søknaden til NFR. Et eget forskningsprogram, slik Museumsforbundet har foreslått, kan være ett tiltak, sier Ramskjær.
– Skuffende
Ifølge Ole Jakob Furset ved museumsseksjonen i Kulturrådet har bare 60 prosent av museene en plan for forskningen.
– Så tydelig som dette temaet har vært løftet de siste ti år er det litt skuffende. Vi forventer at dette forbedrer seg kraftig framover, sier han.
Forskningen ved alle de fire største museene pluss en hel del av de store og noen få mellomstore, er i 2018 vurdert som «meget tilfredsstillende» i Kulturrådets museumsvurderinger. Forskningen ved nesten alle de store og mellomstore vurderes som «tilfredsstillende», mens 26 museer sitt forskningsarbeid blir vurdert som «mindre» eller «ikke tilfredsstillende». Dette er stort sett museer med færre enn 20 årsverk. Ifølge Furset vurderes det enkelte museum ut fra egne premisser og strategier, og hvilken kvalitet som kan forventes sett i forhold til ressurser.
– Tydelig og informativ rapportering er også helt klart en fordel for å bli vurdert godt, sier han.
– Viljen til forskning øker
Utvalget som skal se på hvordan forskningen ved museene «kan styrkes og sikres et høyt nivå framover», og hadde sitt første møte i januar 2020. Rapporten skal leveres i mai/juni. Tre medlemmer er fra det norske universitetsmiljøet, én fra det danske. I tillegg er et medlem fra Kvinnohistoriska i Stockholm og ett fra Teknisk museum, altså et av de største museene som er under KUDs vinger.
Kristin Øye Gjerde er styreleder i Museumsforbundets forskningsseksjon og seniorforsker ved Norsk Oljemuseum. Verken forskningsseksjonen eller Museumsforbundets sekretariat ble kontaktet i forbindelse med oppnevnelsen av utvalget, og Gjerde er også overrasket over sammensetningen.
– Vi vet at universitetsmuseene stiller mye sterkere enn andre museer i forskning. Hvis man derimot ønsker å styrke forskningen i museene generelt, tror jeg det er det viktig å høre med oss i forskningsseksjonen om hva vi tenker, sier hun.
Museene får stadig flere ansatte med forskningskompetanse, og Gjerde mener viljen til å drive forskning i museene øker. Det overordnede forskningsansvaret i Norge ligger i Kunnskapsdepartementet. Det kan gjøre det vanskelig for museene som ikke ligger under dette departementet å vinne frem med sine ønsker og behov, mener Gjerde.
– Museene må få et talerør inn i Kunnskapsdepartementet. Vi ønsker at forskning i museene ses i et helhetlig perspektiv, på tvers av departementstilhørighet, og oppfordrer til en samlet statlig dialog om forskningspolitikk, sier hun.
– Lei av tomt snakk
Gjerde er likevel opptatt av å understreke at det er svært positivt at KUD har nedsatt dette utvalget. Det mener også Per Norseng, forskningskoordinator for Stiftelsen Norsk Folkemuseum.
– Her er det veldig mye høy kompetanse, både på forskning og museer. Men museene under Kulturdepartementets forvaltningsområde er sammensatt og med svært varierende forutsetninger for å drive forskning. Derfor mener jeg at det ville vært en fordel – nesten uansett hva som er tanken bak oppnevnelsen – om museene utenfor universitetssektoren hadde vært bedre representert, sier han.
Både Gjerde og Norseng er svært opptatt av at museene nå må få begynne å bruke publiseringssystemet Cristin (Current Research Information System in Norway).
– Jeg er lei av vi blir oppholdt med tomt snakk om Cristin, og jeg kan ikke se noen tungtveiende grunn til at ikke museene umiddelbart kan det i bruk, sier Norseng.
I Humaniorameldinga (Meld.St.25 (2016-2017)) ble det varslet at museene skulle få tilgang til Cristin i løpet av 2019, men de venter fortsatt på dette. Forklaringen skal være at det jobbes med å få på plass en ny versjon av systemet. Liv Ramskjær er også i ferd med å miste tålmodigheten.
– Det er viktig at museene begynner å bruke Cristin slik at man får bedre oversikt over museenes forskningsarbeid og øker synligheten av den økende forskerkompetansen i museene. Helt siden våren 2013 har jeg hørt argumentene fra Unit om at «bare den neste versjonen er ferdig, så kan museene komme inn», så nå begynner tålmodigheten min å bli ganske tynnslitt – ikke minst fordi det nå finnes et vedtak i Stortinget på at museene skal inn.
Alle skal forske
Både Norseng og Gjerde knytter likevel en del forventninger til museumsmeldinga på forskningsfeltet. Norseng mener det har skjedd mye de siste 10 årene, og at museene tar forskning alvorlig.
– Det er grunn til å håpe. Jeg regner med det blir en ytterligere opptrapping av forventningene om at det skal forskes mer, sier han.
Sånn kan det også virke, når vi spør Kulturrådets Furset:
– Hvilke ambisjoner har man for forskningen i sektoren?
– Ambisjonen er at man hever kvaliteten på forskningsarbeidet. Vi har vektlagt kriteriene forankring, samfunnsrelevans, overføringsverdi, samarbeid og tydelige og realistiske prosjekter når vi har delt ut forskningsmidler og mener at dette er punkter som bidrar til denne kvalitetshevingen.
– Er det viktig at alle museer forsker eller deltar i forskning?
– Ja. Forskning og kunnskapsutvikling er definert som viktige kjerneoppgaver i styringsdokumenter og tildelingsbrev, og dette er også Kulturrådets faglige mening. Museene må følge opp dette innenfor sin frie faglige stilling, sier Furset.
Kjenner utfordringene fra før
Gjennom dialog med museumssektoren og Kulturrådets utviklingsarbeid er Kulturdepartementet allerede godt orientert om utfordringene ved «sine» museer, også når det gjelder forskning, ifølge Jan-Christian Kolstø som var statssekretær i Kulturdepartementet da Museumsnytt tok kontakt.
– Utvalget skal se på hvordan universitetsmuseenes innretning og nærhet til infrastruktur for forskning kan bidra til å styrke forskningen i sektoren som helhet, sier han.
– Systematisk samarbeid mellom universitetsmuseer og øvrige museer har vært et tema i tidligere meldinger og vi har derfor bedt utvalget om å se nærmere på dette. Vi har også med utvalgsmedlemmer fra andre skandinaviske land for å høste noen andre erfaringer fra samspillet mellom museum og forskning enn dem vi har i Norge, sier Kolstø.
FAKTA // UTVALGET BESTÅR AV
❱❱ Brita Brenna, prof. i museologi ved UiO. Leder
❱❱ Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk Museum (UiO)
❱❱ Trude A. Fonneland, prof. ved Norges arktiske universitetsmuseum (UiT)
❱❱ Hans Dam Christiansen, prof. ved Købenavns Universitet
❱❱ Helene Larsson Pousette, ansvarlig for samlinger, forskning og progressiv arkivering ved Stockholm Kvinnohistoriska
❱❱ Ketil Gjølme Andersen, f.rstekonservator ved Norsk Teknisk Museum (KUD-museum)
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2020). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år)
