Det nye Nasjonalmuseet er åpnet, og den viktigste kunstsamlingen i Norge er igjen tilgjengelig for publikum. Endelig! Men tilbake på Tullinløkka står det gamle, ærverdige Nasjonalgalleriet. Bygget stengte for publikum den 13. januar 2019. Det er nå tomt, og står fortsatt stengt. Hva skal vi gjøre med det?
Det haster
I 1836 vedtok Stortinget at Norge skulle få en nasjonal kunstsamling. Det ble starten på Nasjonalgalleriet. Midtbygget er tegnet av Heinrich og Adolf Shirmer og stod ferdig i 1881. Bygningen samt en samling gipsavstøpninger var en gave til byen fra Christiania Sparebank. Her kan du lese mer om Nasjonalgalleriets historie.
Nasjonalmuseets leiekontrakt med eier Statsbygg går snart ut. Skal vi være sikre på at praktbygget Nasjonalgalleriet forblir i offentlighetens eie og brukes til kulturformål, haster det.
Felles museumsarena, Nationaltheatret eller kun kunst?
Det mangler ikke på ideer. Tidligere i år ble del to av Mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet lagt på bordet, etter rundt to års arbeid ledet av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Studien er basert på rundt 200 intervjuer og en rekke konkrete forslag til programmering, der det overgripende er å gjøre bygningen til en arena for alle landets museer, der de samler sine ressurser, utfordrer og lærer av hverandre for å møte publikum på nye måter.
En utredning fra Statsbygg i 2016 anbefalte at Universitet i Oslo overtok driften for bygningen. I vår kunne Aftenposten fortelle at kultur- og likestillingsministeren ønsket å flytte Nationaltheatret inn i bygget, samt under jorden på Tullinløkka. Igjen ble Statsbygg bedt om å utrede. Rapporten er levert KUD, men er etter hva Museumsnytt kjenner til, ikke offentliggjort.
Det finnes også de som fortsatt snakker varmt om muligheten for å vie bygget til kunsten alene, anført av foreningen Nasjonalgalleriets venner.
Museumsnytt ønsker å bidra til en god, bredt anlagt samtale om Nasjonalgalleriets framtid, og dedikerer sin lansering av høstutgaven til dette. Og hvor er det vel mer naturlig å snakke enn INNE I Nasjonalgalleriet?
Program
Del 1 Muligheter
- Nye historier. Mulighetsstudien produsert av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet på oppdrag fra Kulturdepartementet. Ved prosjektleder Martin Eia-Revheim, Sparebankstiftelsen DNB.
- Arkivet i galleriet. Ideen om å installere deler av Guttormsgaards arkiv i Nasjonalgalleriet. Ved styreleder i Guttormsgaards arkiv Ellef Prestsæter.
- [NO] Nasjonalgalleriet for Sápmi. Ideen om et midlertidig samisk kunstmuseum i deler av Nasjonalgalleriet. Ved Jérémie McGowan, designer og tidligere direktør ved Nordnorsk kunstmuseum.
- Teateret i galleriet. Ideen om å flytte Nationaltheatret inn i Nasjonalgalleriet, etter at Statsbygg i sommer la oppussingen av den gamle teaterbygningen på is. Ved Nationaltheatrets direktør Marta Færøvik Hjelle
- Hva vil Nasjonalgalleriets venner? Ved styreleder i foreningen Hans Christian Magnus.
Del 2 Paneldebatt
Er ideen som skisseres i Mulighetsstudien noe også de kulturhistoriske museene og også museene utenfor Oslo finner interessant? Er det noe realisme i ideen om å flytte inn Nationaltheatret? Nasjonalmuseet har fått et stort, flott – og dyrt – bygg. Er det ønskelig at de også driver Nasjonalgalleriet? Hva mener Riksantikvaren? Hva mente Statsbygg? Når ulike muligheter er presentert, er det på tide med debatt der vi går mer i dybden på sentrale forslag og innvendinger.
Deltakerne:
Agnes Moxnes, ordstyrer. Moxnes har vært kulturjournalist i NRK i 35 år, og dekket store deler av diskusjonen knyttet til kunst og kultur i Norge generelt, og Nasjonalmuseet og Nasjonalgalleriet spesielt. Les for eksempel kommentaren Å elske et hus fra 2016 og En sjef som trenger et «Lykke til» fra 2017.
Martin Eia-Revheim, paneldeltaker. Eia-Revheim er prosjektleder for Mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet og ansvarlig for eiendom og prosjekter i Sparebankstiftelsen DNB. I år feirer stiftelsen sitt 200 års-jubileum. I den forbindelse har de kommet med et tilbud om økonomisk bidrag til rehabiliteringen. Tilbudet gjelder ut 2022.
Karin Hindsbo, paneldeltaker. Hindsbo er direktør for Nasjonalmuseet og kunsthistoriker. Hun begynte i stillingen i 2017, og har ledet Nasjonalmuseets store flytte- og byggeprosess. Hun har også vært i styringsgruppa for Mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet.
Nina Refseth, paneldeltaker. Refseth har siden 2020 vært direktør ved Norsk Folkemuseum. Tidligere har hun bl.a. vært direktør for Det Norske Samlaget og Norsk Filminstitutt. Hun er en av mange museumspersoner som er intervjuet i Mulighetsstudien.
Heidi Anett Øvergård Beistad, paneldeltaker. Beistad er direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) i Trøndelag. Hennes kollega Hanna Mellemsether skrev i sommer debattinnlegget Tomme hus ramler mest i VG og Hus til besvær i Museumsnytt nr 3 22. Forslaget som lanseres i Mulighetsstudien er ikke er en løsning på reelle behov museer utenfor Oslo har, heter det her.
Bjørne Grimsrud, paneldeltaker. Grimsrud er samfunnsøkonom og var direktør for strategiavdelingen i Statsbygg 2013-2016. Han ledet arbeidet med Statsbyggs utredning av Tullinløkka-området i 2016. Han er nå direktør for Transportøkonomisk institutt (TØI).
Hanna Geiran, paneldeltaker. Geiran er Norges niende riksantikvar, og vil fremme sin institusjons syn på best mulig vern og utvikling av dette bygget. Riksantikvaren fredet Nasjonalgalleriet i 2012.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen eller andre representanter for KUD er invitert, men har takket nei, og begrunnet det med at de ulike alternativene for bruken av Nasjonalgalleriet ikke er ferdigbehandlet.
Del 3 Plenumsdebatt
Vi har grunn til å tro at det vil være mange personer med god innsikt i ulike sider av saken til stede, og håper på aktiv deltakelse fra salen.
Se også om arrangementet i Arkitektnytt og Klassekampen
Det praktiske
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Programmet i Nasjonalgalleriet varer fra kl. 17 til 19
Dørene i Nasjonalgalleriet åpner kl. 16.30 og lukkes kl. 19.15
Diskusjonen fortsetter i mer uformelle rammer i Vinterhagen på Sentralen, der baren er åpen til kl 23.30. Kafeen på Sentralen er åpen til kl. 21.
Programmet oppdateres fortløpende. Se også arrangementet på Facebook
Arrangementet er dessverre fullt, men man kan komme på venteliste ved å sende en mail til redaksjonen@museumsnytt.no.
Det vil være mulig å kjøpe det splitter nye Museumsnytt nr 3/22. Temaet denne gang er samarbeid, og utgaven inneholder blant mye annet to artikler om Nasjonalgalleriet, skrevet av Hanna Mellemsether og Jérémie McGowan. Benytt også sjansen til å tegne abonnement. Prisene går opp ved nyttår.
Arrangementet er støttet av Fritt ord og Norsk tidsskriftforening.
