For 520 år siden, i 1503, inntraff en av de mest skjebnesvangre hendelsene i Tønsbergs historie. Dette året ble byen angrepet av fiendtlige styrker, og Tunsberghus ble brent og lagt i grus. Samtidig ble også selve byen plyndret.
For ettertiden er denne voldsomme hendelsen belagt med et mystikkens slør, og for de aller fleste er det en del av byens historie som er glemt eller ukjent. Nå planlegger Slottsfjellsmuseet ved Norsk borgsenter en ny arkeologisk utgravning på Slottsfjellet for å forsøke å finne ut mer om borgens hemmeligheter.
Tønsberg som brikke i Nordisk storpolitikk
I middelalderen var Tønsberg en viktig by i kongeriket Norge. Borgen på Slottsfjellet – Tunsberghus – var en landets fire riksborger.
I nordisk sammenheng var Tunsberghus et av de største borganleggene som fantes, med en ringmur som var nesten en kilometer lang. På borgen bodde kongene når de besøkte Tønsberg, noe som skjedde ganske hyppig. Store møter ble avholdt på Tunsberghus og viktige avtaler ble inngått. Han som styrte på borgen – Høvedsmannen – var kongens forlengede arm i det området som borgen hadde herredømme over.
Etter hvert ble nok Tunsberghus mindre viktig som strategisk forsvarspunkt i kongeriket, men borgen fortsatte å ha en viktig betydning helt frem til den ble ødelagt i 1503. Hendelsen i 1503 må ses i sammenheng med en økende misnøye med kongen som den gang regjerte over de tre rikene Norge, Sverige og Danmark. Kong Hans regjerte over Norge fra 1483–1513. Han hadde sitt sete i København, og han favoriserte danske interesser i den stadig mer skjøre Kalmarunionen som bandt de tre rikene sammen under en felles konge.
Spesielt svenskene hadde lenge forsøkt å løsrive seg fra unionen. I 1501 ga dette seg utslag i et rent opprør hvor også norske stormenn var sentrale – spesielt ridderen Knut Alvsson. Knut Alvsson falt i 1502 og den norske delen av opprøret ebbet ut. Svenskene holdt liv i motstanden, og i 1503 red den svenske ridderen Svante Nilsson inn i Norge. Han fikk med seg bønder fra Sande og de klarte altså å sette punktum for borgen på berget ved Tønsberg. Hensikten var å ramme kongen og svekke hans kontroll med denne delen av Norge.
Vi vil vite mer
Slottsfjellet med ruinene av Tunsberghus representerer noe unikt i Norge. Restene av borganlegget har fått ligge relativt urørt i århundrene som har fulgt etter ødeleggelsen. Noen «herjinger» på området har det vært. Blant annet er stein fraktet ut fra anlegget i stor stil for å brukes som byggematerialer i flere av byens bygninger. I tillegg gikk tyskerne ganske hardt til verks under 2. verdenskrig. Likevel er området relativt urørt med tanke på at det er et attraktivt område midt i en moderne by.
Norsk borgsenter som ble etablert i 2019 har som et av sine formål å drive forskning på de norske borganleggene fra middelalderen. En prioritert oppgave for borgsenteret har vært å få oversikt over hva som er gjort av forskning på Tunsberghus. Det er gjort flere undersøkelser av borganlegget, men det er fortsatt mye som er ugjort.
Har vi noen rester av bygninger eller gjenstander som kan fortelle oss mer?
Ruinene på Slottsfjellet er undersøkt i flere runder i moderne tid. Likevel er det nå hundre år siden den siste store utgravningen fant sted. Den gang var det arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer som undersøkte Vest-kastellet og ringmuren. Hans arbeider foregikk i perioden 1923–1927. Noen mindre undersøkelser er også gjort helt opp til vår tid, men ingen i samme målestokk som Fischers undersøkelser. Nå planlegger Norsk borgsenter å foreta en utgravning sammen med Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). NIKU har ansvaret for alle arkeologiske utgravninger i Norges middelalderbyer.
På Slottsfjellet er det relativt store områder som ikke er undersøkt gjennom arkeologi. Dette handler primært om områder som ligger inne i selve borgen. Det er altså ikke ruinene som er tenkt undersøkt i denne omgangen, men jordmasser (kulturlag) inne i selve anlegget. Planen er å gå løs på områder som ikke er godt undersøkt tidligere. Selv om vi i dag ser avtrykket av borgens ringmur og de mest sentrale bygningene, så er det rimelig å anta at anlegget huset en rekke bygninger som i dag er helt borte. Gjennom en utgravning håper vi å finne spor etter bygninger og aktiviteter som kan gi oss ny kunnskap om livet på borgen og menneskene som virket der.
I 2024 skal vi starte opp for alvor med et forprosjekt, og så håper vi å kunne starte utgravninger i 2026/27. Arkeologiske utgravninger er kostbare, og ekstra dyrt blir det hvis man finner gjenstander som må konserveres. Vi håper jo på å gjøre spennende funn, så vi må ta høyde for dette i planleggingen. Kanskje kan vi håpe på noen sponsorgaver i denne spennende jobben med å få finne frem flere brikker av puslespillet om Tunsberghus og byens historie?
Dersom vi får finansieringen på plass, kan vi love publikum noen svært spennende uker med utgravninger om et år eller to.
Hold deg oppdatert på et viktig samfunnsfelt – bli fast leser av Museum, også på papir. Kjøp enkeltutgaver her, tegn abonnement her.
