Hvordan ser deler av Oslo, Norge og verden ut i 2050, 2059 og 2100? Dette er spørsmål som blir stilt i utstillingen Beyond Barcode ved Oslo Museums Interkulturelt Museum (IKM). Utgangspunkt er i museets nabolag og omkringliggende bydeler, så vidt forskjellige som Bjørvika og Tøyen.
Under utvikling?
Utstillingen starter i museets foaje, som for anledningen er fargerik og innbydende, med presentasjon av spennende installasjoner, konsepter og prosjekter. Her kan man blant annet lese og lære om liv og aktiviteter under vann. Tonen for visualiseringen av fremtidens livsmuligheter er satt og jeg blir umiddelbart nysgjerrig på resten.
Mesteparten av utstillingen er i andre etasje. Dessverre er den litt gjemt, med mangelfull skilting på veien. Museumsbygget var opprinnelig et fengsel og igjen står flere fengselsceller, som nå huser ulike kunstinstallasjoner og undertema. Det er spennende å se hvordan utstillingsrommet forvandles til hver utstilling, denne gang ligner det en byggeplass. Umiddelbart synes jeg utstillingen ser uferdig ut, og kanskje er det poenget. Men mye av materialet ser billig ut og noe av arbeidet halvhjertet, som en installasjon i tre hvor malingen er ujevn og fargene blasse.
Samarbeid og medvirkning
Utstillingen er et samarbeid mellom Oslo Museum/IKM, Universitetet i Oslo og forskningsprosjektet CoFutures. Sistnevnte drives av en internasjonal gruppe som jobber med framtidsscenarioer gjennom et spekter av metoder og perspektiver, innen sektorer som akademia, politikk, forskning og kunst. Lokalbefolkning og kunstnere har medvirket til utstillingen gjennom workshoper hvor CoFutures teknikker for framtidsspekulasjoner har blitt testet ut.
I utstillingen formidles forskningsfunn og –teorier gjennom og sammen med mangfoldige kunstverk og installasjoner.
Ved hvert rom og undertema henvender utstillingen seg til oss besøkende med en rekke spørsmål. De omhandler fremtidens mulige levekår og samfunn, på denne jordkloden og andre planeter, i virtuelle verdener og under havet.
Et av utstillingens første rom er innredet som et verksted. Veggen utenfor er tapetsert med lapper, tegninger og forslag fra publikum om fremtidens bybilde. Publikumsmedvirkning er altså en sentral metode ved utstillingen og snirkler seg gjennom den som en rød tråd.
Gjennom spørsmålene inviteres publikum til å reflektere og diskutere rundt utstillingens mange undertema og aspekt. Slike grep kan jeg tenke meg fungerer godt i formidlingssammenheng, for eksempel til skoleklasser og lignende grupper.
Jeg tror det ville vært mer lærerikt og kraftfullt dersom flere av spørsmålene åpnet opp for å tenke større rundt de politiske og samfunnsmessige aspektene, og ikke kun forble på individnivå. Et eksempel er i delen om fremtidens klimaflyktninger, som spås å kunne bli opp mot én milliard i relativt nær framtid. Denne informasjonen etterfølges av refleksjonsspørsmål av typen «Har du noen gang gitt til fattige?». Her synes jeg spørsmålene i større grad burde åpnet opp for visualisering og drøfting av tenkelige utfordringer og endringer som kan følge av en slik sannsynlig utvikling.
Kunne gått mer i dybden
Et spennende tema som blir tatt opp er gentrifisering, som er hyperaktuelt for museets nære omgivelser på Grønland i Oslo sentrum. Bydelen har i mange tiår huset ulike innvandrergrupper og -miljøer, og vært kjent som en fargerik og flerkulturell smeltedigel med små, unike butikker og kafeer man ikke finner i andre deler av hovedstaden. Men den sentrale beliggenheten presser prisene opp og utbyggingen av Barcode, med sine høyhus og luksusleiligheter, rykker stadig nærmere. Slik risikerer man en lignende utvikling som det nabobydelen Grünerløkka opplevde for noen tiår tilbake. Historisk var dette en bydel for arbeiderklassen, men i dag er det en av hovedstadens dyreste og hippeste områder.
At Interkulturelt Museum bruker museumsstemmen sin til å problematisere denne utviklingen tydeliggjør deres rolle som en sentral møteplass og institusjon på Grønland.
Jeg synes det er interessant og lærerikt å lese om denne tematikken, og skulle ønske at utstillingen gikk enda mer i dybden. Det tror jeg kunne vært til interesse og nytte for flere, uansett om man er opptatt av Oslo spesielt eller byutvikling mer generelt.
Introduksjonsteksten fastslår at «alle har rett til å forestille seg en fremtid, men det kan være vanskelig å bryte med forestillinger som har festet seg gjennom populærkultur og medier». Spørsmålene i utstillingstekstene er innenfor et bredt spenn og rommer slik sett mye, men jeg syns ikke de er spesielt «nytenkende». Da jeg bevegde meg rundt i utstillingen føltes det som å lese i en science fiction-bok, med teorier og tematikk som er velkjent fra den sjangeren. Jeg er usikker på i hvilken grad utstillingen bidrar til å visualisere scenarioer og alternativer som skiller seg fra de rådende.
Det er mye og omfattende stoff som presses inn på relativt liten plass. Jeg tror kompleksiteten ville kommet bedre til uttrykk dersom utstillingen valgte ut færre undertema og gikk dypere inn i dem.
Vanskelig å spå om framtiden
Utstillingen er teksttung, med rikelig med informasjon på både norsk og engelsk. Da jeg besøkte den, ble det av og til litt mye å ta inn. Jeg savner flere elementer hvor besøkende selv kan regulere mengden tekst, og flere gjenstander. Jeg tror det kunne bidratt til at fremtidsvisualisering og konkretisering hadde blitt en enklere og mer overkommelig oppgave.
Utstillingen har et spennende konsept og tar for seg viktige og hyperaktuelle tema, men til å omhandle hvordan framtidens samfunn og bybilde vil se ut, er den lite visuell. Kanskje er noe av det mest interessante med den at den synliggjør hvor vanskelig det er for oss å forestille oss en framtid som skiller seg fra det vi allerede kjenner til.
Støtte til kritikk
Tidsskriftet Museum har også i 2023 fått støtte til utstillingskritikk fra Fritt ord og Norges museumsforbund. Vi publiserer én til tre anmeldelser i måneden. Se alle anmeldelser her.
Våre anmeldere kommer fra kunst-, museumsfeltet og/eller media.
Hilde Granum er utdannet museolog fra Universitetet i Oslo. Hun har i flere år jobbet innen museumsfeltet, hovedsakelig med formidling og publikumsrettet arbeid. Hun har vært anmelder i Museum siden 2019.
Hold deg oppdatert på et viktig samfunnsfelt – bli fast leser av Museum, også på papir. Kjøp enkeltutgaver her, tegn abonnement her.
