Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
AktueltIkke helt universelt på norske museer

Ikke helt universelt på norske museer

«Selv om resultatene tyder på at det er en vei gå før man kan kalle museumssektoren for universelt utformet, er det mange gode eksempler på tiltak».

Slik lyder det i en ny rapport laget av Rambøll, bestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Les hele rapporten her.

Rapporten vurderer hvor universelt utformet og tilgjengelige norske museer er. Den er basert på spørreundersøkelser og intervjuer. Funnene er nokså entydige: Det er skorter på universell utforming ved norske museer – både når det kommer til bygningsmassen, det fysiske miljøet og formidlingen.

Hus fra 1700 dårlig egnet for rullestol

Dårligst står det, ikke så overraskende, til med selve bygningene. På en skal fra 1 til 10, der 1 er svært liten grad av universell utforming og 10 er svært stor, oppnår museenes bygningsmasse et gjennomsnitt på 4,3. En del nybygg scorer høyt, mens antikvariske anlegg trekker snittet kraftig ned. Slike bygg byr på utfordringer som ikke er løst i en håndvending. En av de intervjuede museumsansatte eksemplifiserer situasjonen godt:

«Jeg synes det er […] sårt når det er en skoleklasse som kommer på besøk, der en av elevene sitter i rullestol.

Når vi får vite om dette i forkant av besøket, legger vi til rette for at denne eleven ikke skal føle seg utelatt (vi flytter for eksempel bakingen til et annet lokale som er bedre egnet for rullestol, flytter skolestua ned en etasje, osv.).

[…] Men det gir en annen opplevelse å bake hyllkake i ei gammel stue fra 1700-tallet, enn å bake i et moderne lokale fra 2004.»

God vilje, lite systematisert

Rapportens oppsummering av den universelle utfomingen på museenes formidling er heller ikke så lys. Her het det blant annet: «Det er generelt lite brukermedvirkning i planleggingen av utstillinger, og kun en liten andel har et aktivt samarbeid med brukergrupper. I tillegg gjøres det lite systematisk arbeid for å få inn tilbakemeldinger knyttet til universell utforming fra de besøkende, dette er ofte basert på personlige tilbakemeldinger og ad hoc-løsninger.»

Samtidig påpekes det at viljen er til stede, og at det det er satt i gang en rekke gode tiltak i norske museer, for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Det jobbes bevisst med for eksempel bedre kontraster i utstillingstekstene og taktile løsninger for folk med nedsatt syn.

Noen museer har laget alternative løyper for mennesker med nedsatt i bevegelighet, om selve utstillingen er trang og vanskelig for rullestoler. Et sted kommer de til folk som ikke selv kan komme til museet, ved å ta med gjenstander (og i noen tilfeller replikaer) ut til sykehjem og liknende. Et annet museum har utviklet en egen formidlingsapp slik at utstillingene kan oppleves fra stua.

Les også Slik får spesielle elever SANS for museum.

Bare gjør det!

TAKTILE KART: Kartene som er utarbeidet i Museene i Sør-Trøndelag har både opphøyde tekster og punktskrift, samt symboler for trapper og wc. I tillegg er fargene tilpasset rød/grønn fargeblinde.
Foto: Stein Adler Bernhoft

Museene i Sør-Trønderlag (MIST) kommer spesielt heldig ut i rapporten. Med avdelingen Norsk Døvemuseum som pådriver, har MIST i mange år arbeidet med å tilrettelegge sitt innhold for ulike brukergrupper, med særlig vekt på tilpasning til mennesker med ulike funksjonsvariasjoner.

Museene har blant annet publisert håndboka Bare gjør det! (2017). Den er skrevet av Hanna Mellemsether og gir praktisk, konkret hjelp til hvordan museene kan bli mer tilgjengelige for alle.

MIST deltar nå i det Kulturråd-støttete prosjektet «Alle på museum» og har blant annet fått produsert tegnspråklige videoer i samarbeid med Statped – Læringsressurser og teknologiutvikling (SLOT) som benyttes på hjemmesider og i sosiale medier.  Videre er det laget taktile kart for utendørs og innendørs bruk og en 3D-modell av Rockheim.

Myndighetens tiltak

Rapporten konkluderer med seks anbefalinger til relevante myndigheter for å styrke arbeidet med universell utforming i museumssektoren:
1. Gi konkrete råd og retningslinjer
2. Informere om tilgjengelig kunnskap og ressurser på området.
3. Stille krav knyttet til
4. Bistå museene med å øke kunnskapen i egen organisasjon
5. Oppfordre museene til å undersøke mulighetene for økt brukermedvirkning
6. Oppfordre museene til å inkludere mer informasjon på egen nettside

Noen tiltak er alt på trappene. Blant annet skal Kulturrådet i 2023 invitere til en digital møteserie om universell utforming for ulike yrkesgrupper i museene. Målet er å formidle informasjon, kunnskap og kontakter som legger til rette for at museene utvikler seg slik at flere opplever dem som tilgjengelige samfunnsinstitusjoner, skriver Bufdir på sin hjemmeside.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Forrige artikkel
Neste artikkel
Annonse
Annonser