I september i fjor tok Henie Onstad Kunstsenter engasjementet for Y-blokka ut av institusjonen, og arrangerte en demonstrasjon med 250 deltakere. Samtidig var de med og laget et opprop som over 80 kulturinstitusjoner og kunstnere verden over har signert.
Pressedekningen økte
– I løpet av våren og sommeren i fjor kom det en rekke kronikker og meningsytringer i mediene. Vi visste at det fantes en sterk motstand mot riving, men vi så også at dette ikke var nok. Siden det også var et unisont sterkt engasjement i staben her på museet, valgte vi å gå drastisk til verks, sier kommunikasjonsdirektør Gunhild Varvin ved kunstsenteret.
Etter demonstrasjonen i september, som kunstsenteret organiserte i samarbeid med Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, fikk saken større pressedekning også redaksjonelt. 250 personer deltok i demonstrasjonen og rivemotstanderne hadde rett og slett fått journalistenes oppmerksomhet.
– Vi er vant til å forholde oss til og synliggjøre kunst i media og vet hva som kreves der. Slik har vi kunnet gå inn med vår kompetanse, og sammen med de andre har vi klart å stimulere til at flere stemmer er blitt hørt, sier Varvin.
Internasjonal trend
«Museums are not neutral» er et av slagordene i en internasjonal museumstrend som handler om at museene burde ta stilling i politiske saker, og til og med opptre aktivistisk. I Norge er det likevel ikke så vanlig at et museum tar engasjementet sitt ut av det museale arbeidet og inn i «den virkelige verden», men dette gjorde Henie Onstad Kunstsenter i fjor høst.
En uformell gruppe av organisasjoner danner en hard kjerne i arbeidet mot rivingen. Foruten Henie Onstad Kunstsenter består gruppa av Støtteaksjonen for Y-blokka, Fortidsminneforeningen, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norske arkitekters landsforening og Oslo arkitektforening.
Sammen har de arrangert demonstrasjoner, markeringer, organisert et opprop, vist seg i media, tatt stilling i en rekke poster på sosiale medier og solgt Y-bærenett og Y-pins. Ikke minst har de skapt utsettelser og lagt press på forvaltning og politikere gjennom en rekke møter, klager og krav.
Vanlig engasjement ikke nok
– Henie Onstad Kunstsenter har vært engasjert i denne saken i mange år og har alltid hatt et nært forhold til Y-blokka og regjeringskvartalet, sier Varvin.
Kunsten i regjeringskvartalet ble første gang presentert i en utstilling på kunstsenteret i 1982. Picasso og Nesjar er viktige for kunstsenterets modernistiske fokus, og arkitektonisk har bygningen på Høvikodden slektskap med regjeringskvartalet.
I 2015 presenterte Henie Onstad Kunstsenter utstillingen «Vi lever på en stjerne», med tittel etter Hannah Ryggens store verk som ble skadet i terroren 22. juli. Ett av kunstverkene i denne utstillingen var en presentasjon av Y-blokka hvor arkitekter og kunstnere presenterte løsninger for hvordan man kunne bevare den.
– Dette er den vanlige og mest naturlige måten for oss som museum å engasjere oss i en slik sak. Vi lager utstillinger, inviterer kunstnere og lager kataloger, sier Varvin.
Men denne gangen endte de med å ta til gatene. De tok stilling i saken – som institusjon, og har skapt synlighet og engasjement for saken sammen med de andre i den løst organiserte gruppa av motstandere.
– Vi hadde vel egentlig tenkt å gi oss med det. Sånn ble det ikke. Det ene tok det andre, når man først har engasjert seg så er det vanskelig å trekke seg ut, sier Varvin.
Engasjementet til tross, det ser ut til at siste ord kan være sagt i saken om Y-blokka. Rivemotstanderne har oppnådd en rekke utsettelser av rivingen gjennom ulike tiltak overfor forvaltningen, siste forsøk var en klage til Sivilombudsmannen. Denne ble avvist i januar i år, og i februar gikk Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening sammen om et søksmål mot staten for å stoppe rivingen. Henie Onstad kunstsenter er ikke med på søksmålet, selv om de støtter saken.
– Det er rent praktiske årsaker, vi kan ikke prioritere ressursbruken slik at det går ut over den daglige driften av museet, sier hun.
– Hvor langt vil dere gå? Vil dere lenke dere fast til blokka når det kommer til stykket?
– Det er vanskelig å si hvor langt vi vil gå. Slik det er nå, følger vi saken fortløpende. Vi gjør de tiltakene vi mener er fornuftige og naturlige, sier Varvin.
Picassoutstilling
3. januar i år åpnet Henie Onstad kunstsenter Picasso-utstillingen «Picasso 347», som viser en serie med 347 grafiske blad av Picasso kalt «Picasso suite 347». Suiten er unik og har tidligere blitt sensurert på grunn av erotisk innhold. Samlingen er Nasjonalmuseets største utlån noensinne, og utstillingen har vært planlagt og jobbet med i mange år.
– Vi skiller i utgangspunktet vårt engasjement for Y-blokka fra arbeidet med utstillingen, samtidig henger det også nødvendigvis sammen. Det ble vanskelig å lage utstillingen uten å ta med denne saken, derfor har vi lagd en egen del i utstillingen som er viet samarbeidet mellom Picasso og Nesjar, sier Varvin.
– Hvordan påvirker dette besøket i Picasso- utstillingen?
– Det gir en tilleggsverdi, men publikum kommer først og fremst for å se den store Picasso-utstillingen. Samtidig har jo Y-blokka bidratt til å aktualisere Picasso.
Varvin er opptatt av at denne saken handler om mer enn både Y-blokka og Picasso.
– Vi har brukt vårt engasjement for å bidra til å skape en større verdidebatt som tar bevaring av kunst og arkitektur på alvor. Selvfølgelig har vi respekt for sikkerheten til de som skal jobbe i blokka og selvfølgelig skal vi aldri glemme hva som skjedde 22. juli. Fra et faglig ståsted burde det likevel være unødvendig å måtte gå så drastisk til verks for å bli hørt i en sak som dette, og jeg håper vi slipper å komme i en ny situasjon hvor vi må gjøre det igjen, sier Varvin. 
Fakta // Organisasjonene som jobber for bevaring:
❱❱ Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka
❱❱ Fortidsminneforeningen
❱❱ Arkitekthøgskolen i Oslo
❱❱ Norske arkitekters landsforening
❱❱ Oslo arkitektforening
❱❱ Henie Onstad Kunstsenter
Fakta // Y-blokka
❱❱ Del av regjeringskvartalet i Oslo. Oppført i 1969.
❱❱ Arkitekt Erling Viksjø.
❱❱ Oppført i naturbetong.
❱❱ Kjent for sandblåste fasader med integrerte kunstverk av Carl Nesjar og Pablo Picasso.
❱❱ Riksantikvarens fredningssak av blokka lå på bordet klar til signering da bomben smalt 22. juli.
❱❱ Bygningen ble skadet under terrorangrepet 22. juli 2011, men alle de strukturelle elementene klarte seg godt.
❱❱ Regjeringen vedtok i 2014 at Y-blokka skal rives
❱❱ Stortinget vedtok riving av Y-blokka i 2019.
Fakta // Kampen for Y-blokka
❱❱ En underskriftskampanje for å bevare Y-blokka er når Museumsnytt går i trykken signert av 27 322 personer.
❱❱ Over 80 institusjoner har signert et felles opprop. I tillegg til et samlet norsk kunst-, arkitektur- og museumsmiljø stiller institusjoner som MoMA, Picasso museene i Paris, Antibes og Malaga, Moderna Museet i Stockholm og Serpen tine Galleries i London seg bak kampanjen.
❱❱ Henie Onstad kunstsenter organiserte en aksjon med appeller og markeringer 13. september, hvor 250 personer møtte opp for fotografering med stripete gensere for å symbolisere Picasso. Bildene har i etterkant aktivt blitt brukt for å synliggjøre den samlede motstanden mot riving.
❱❱ Siden har det vært sitteaksjon ved Y-blokka hver eneste torsdag unntatt i romjula, organisert av Sitteaksjonen for å bevare Y-blokka i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.
❱❱ Rivingstillatelse ble gitt av Oslo kommune i juli 2019. Aksjonistene klagde først på tillatelsen til fylkesmannen i Viken, som beholdt tillatelsen men ba regjeringen gjøre en ny vurdering av saken. Regjeringen konkluderte med at de ville gå videre med planene.
❱❱ Aksjonistene fulgte opp med en klage til Sivilombudsmannen, som avviste klagen men anbefalte å vurdere sivilt søksmål.
❱❱ I februar gikk Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening sammen om sivilt søksmål mot staten for å stoppe rivingen.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2020). Kontakt redaksjonen for abonnement på kr. 300,- i året.
