I alle virksomheter er det lett å la ting skure og gå. Det funker sånn passe greit? Da kan det forbli på den måten.
Jeg mener det er et valg å være kreativ. Du er nødt til å peke på et problem og bestemme deg for å gjøre noe med det. Og allerede da er den kreative prosessen i gang. Punkt 1 er å formulere problemet som et spørsmål.
Håkon hacker
Jeg ble engasjert av Randsfjordmuseet i 2019. Vi kalte prosjektet for «Håkon hacker museet», og et av hovedspørsmålene var: Hvordan kan vi fornye interessen for museet og historien gjennom humor og kreativitet?
Som idékunstner angriper jeg slike utfordringer på en systematisk måte. Verktøyene i seg selv er ikke så avanserte, men jeg har erfart at de er veldig effektive. Og i et samfunn som skriker etter nytenkning og innovasjon, er de skuffende lite kjent.
Tenk motsatt
Et spennende kreativt verktøy er å tenke motsatt. Da må du formulere hva som er dagens situasjon. Jeg gjorde det slik:
Gjester betaler inngangspenger for å besøke museet og går inn. Hva er det motsatte?
På dette tidspunktet er det viktig å la ideene komme fritt og ikke sable dem ned bare fordi de er ubrukelige. For blant alle de dårligere ideene er det kanskje noe som fungerer.
For eksempel kan du etter noen minutter sitte med disse notatene på gule lapper:
• Museet betaler gjestene for å holde seg unna museet.
• Gjestene går inn på museet og betaler det de synes besøket var verdt, på vei ut.
• Gjestene betaler for å få museet på besøk.
• Gjestene betaler for å få besøk av museumsdirektøren hjemme.
• Gjestene betaler for å få se en digital utstilling hjemme.
• Gjestene får betalt for å være inne på museet.
Det viktigste her er å skape mange ideer, ikke at de svarer fullstendig på oppgaven.
Deretter tar du for deg én og én idé og ser om det er noe bra å bygge videre på. På Randsfjordmuseet bestemte vi oss for å betale folk for å komme på museet.
Publikum fikk beskjed om at de ville få en konvolutt med penger etter at de hadde vært inne i en halvtime. I konvolutten var det mellom fem kroner og tusen kroner.
Stuntet kostet museet 10 000 kroner av markedsføringsbudsjettet, og førte til mye god stemning og oppmerksomhet – og det trakk folk som ikke hadde satt sine ben på museet på flere tiår.
Postkort til en fremmed
Her er et annet eksempel på å tenke motsatt:
Museet hadde en svær beholdning av gamle postkort i kjelleren.
Hva er det vanlige?
• Folk kjøper et postkort, skriver en hilsen og sender til noen de kjenner.
Jeg tenkte motsatt:
• Vi gir bort postkort, lar folk skrive en hilsen til en de ikke kjenner, og sender kortene til tilfeldige folk.
Resultatet ble prosjektet «Postkort til en fremmed», der nesten tusen besøkende skrev en hyggelig hilsen på hvert sitt postkort.
Jeg valgte ut de hundre beste, og så fant vi tilfeldige navn og adresser i hele Norge og sendte kortene uten noen mer forklaring. Dermed fikk Ola i Bodø eller en helt annen et kort med Tingelstad gamle kirke og hilsenen «Hei! Gid sola måtte skinne på deg og dine. Med hilsen fra Karine».
Se ting med nye øyne
Et annet kreativt verktøy er å se ting med nye øyne.
Du kjenner sikkert følelsen når du er på ferie et nytt sted: Alle inntrykk er sterke, du lukter, smaker og ser ting med skarpe sanser.
Når vi går i de samme omgivelsene hver dag, blir vi blinde for mulighetene. Men denne kreative teknikken tvinger deg til å se ting på nye måter.
Også her starter vi med å stille på spørsmål.
På Hadeland folkemuseum brukte jeg spørsmålet: Hvordan kan vi vise fram et gammelt hus på en ny måte?
Og deretter:
• Hva ville XXX gjort?
Her kan du bytte ut X-ene med kjente mennesker, fantasifigurer eller folk med bestemte egenskaper eller yrker.
Altså: Hva ville en baker gjort? Hva ville Petter Stordalen gjort? Hva ville Donald Trump gjort?
Spørsmålet som trigget meg, var:
• Hva ville en eiendomsmekler gjort?
Jo, hen ville lagt ut huset på Finn.no.
Så det gjorde vi. Med god hjelp av en lokal eiendomsmegler, takstmann og fotograf la vi ut huset til salgs, som om året var 1900. I prospektet fikk vi fortalt om både byggeskikk, yrkesliv og lokalområdet. Så dynket vi alt i klisjeer:
«Den naturlige strukturen i de laftede veggene sørger for naturlig ventilasjon.»
Se ditt eget museum på nytt
En annen variant er å besøke sitt eget museum, med nye øyne.
Still spørsmålet: Hvordan kan museumsopplevelsen bli litt bedre?
Så tar du på deg caps og briller og blir til en tobarnsfar på lørdagsbesøk.
Begynn med å sjekke åpningstidene til museet på nett, og parker på publikumsplassen. Hvordan ser det ut i billettluka? Henger det plakater fra fjorårets utstilling på oppslagstavla? Er ting lett å forstå i utstillingen? Hvordan smaker kaffen i kafeen?
Hele tiden tar du notater.
Og så kan du gjenta besøket flere ganger, men da kan du ta på deg skoene til en 7 år gammel jente eller en pensjonist med gåstol.
Er disse verktøyene opplagte? Virker det enkelt?
Ja, det er opplagt og enkelt. Men det er litt som å jogge – du må faktisk bestemme deg for å gjøre det, og gjennomføre.
Vil du vite mer? Besøk museumshackerens nettside.
Denne artikkelen stod på trykk i Museum nr 1 23. Tidsskriftet Museum kommer ut fire ganger i året. Vi digitaliserer mye av stoffet fra papirutgavene og publiserer også mye kun for nett.
Les om andre kreative museumsprosjekt
Les kronikker og debatt
Les alle artikler
For å lese alt, ta kontakt med Tekstallmenningen, og kjøp enkeltnumre eller abonnement.
