– Dette er ikke et museum, men en gjenstandssamling – Hasseldalen maritime samlinger, poengterer Bergshaven i det vi går inn i Navnebua i Hasseldalen rett ved Grimstad sentrum.
Gulv, vegger og tak er fylt med minner som alle har sin historie.
Sammen med ildsjel Frode Eldegard Mindrebø tilbringer han mye tid blant alle tingene som sjøfartshistorier Birger Dannevig (1921–1998) samlet gjennom 60 år.
Bergshaven åpnet samlingen for interesserte i 1991, men for offentligheten først i 2020. Felles for karene er lidenskapelig interesse for lokal, maritim kultur.
Hundrevis av år
Det har vært maritim virksomhet i Vikkilen litt lenger inn i bukta i hundrevis av år, og her i Hasseldalen rett ved Grimstad sentrum sammenhengende siden 1840-tallet.
De synes det er stas at det maritime fortsatt kan prege området både innendørs og utendørs.
Sist høst ble Bergshavs maritime stiftelse etablert.
– Kjernen i stiftelsen er fire fredede bygninger. Vi vil utvikle en bredere plattform innenfor maritim historisk formidling. Stiftelse og styre er uavhengig av det offentlige, men vi ønsker å samarbeide med offentlige instanser i den grad de også er interessert i dette og vi kommer til å videreutvikle stiftelsen. Vi har dessuten flere utstillinger på gang, sier Bergshaven.
Samlingen
I samlingen er det over 1100 ting som forteller mye av historien i norsk skipsfart generelt og Sørlandets spesielt, fra rundt 1850 til 1950.
Her er skogs- og tømmermannsverktøy, smed- og seilmakerverktøy, bysseutstyr, blokker, utstyr som ble brukt til lasting og lossing, gjenstander fra dampskipsperioden, skipsmodeller og kart.
I midten troner et skipsdekk med natthus og skipsratt.
Åpnet under pandemien
Da samlingene endelig kunne åpnes for offentligheten, var det koronapandemi.
– Vi har en kombinasjon av gruppeomvisninger og noen lørdager der folk kan melde seg på via turistkontoret. De som kommer, er enten lokale folk som synes det er spennende å komme inn hit, eller folk som har interesse av sjøfarts- og skipsbyggerhistorie. De kommer gjerne lenger borte fra, sier Frode Eldegard Mindrebø.
Besøkende spør og kommenterer mye. – De er også veldig interessert i miljøet rundt her, verftshistorien her og båtbyggerier. Det er litt fascinerende at det har vært maritim virksomhet her i 180 år kontinuerlig.. Bygningene er intakte og mye av miljøet er jo her, så det blir en del prat om det.
Bergshaven sier de ikke har noen ambisjon om å konkurrere med museer når det gjelder faglig formidling.
– Vi er fullstendig klar over at dette ikke er noe museum. Dette er langt fra slik moderne museer bygges opp, men jeg synes det er viktig å ta vare på gjenstander – de taler også en historie, sier han.
Håper på samarbeid
– Har dere vært i kontakt med noen fra museumsfaglige miljøer?
– Ikke i tilknytning til samlingen, men i et annet bygg her har Rederiet Bergshav som eier bygningene, stilt 800 kvadratmeter gratis til disposisjon for Aust-Agder museum og arkiv for etablering av Sjøfartsmuseet i Aust-Agder. Sammen med våre samarbeidspartnere har vi dessuten sponset rundt 3 millioner kroner til en av de to utstillingene der, sier Bergshaven.
– Når det gjelder Hasseldalen maritime samlinger, har vi foreløpig ikke hatt noe samarbeid, men vi håper å få det til i fremtiden. Erfaringen vår er at samlingen blir tatt best vare på med å være privat. Det har noe med forskjellige oppfatninger å gjøre – om er det gjenstander som skal tale, eller plakater, sier han.
Eikegulv fra skipsbygging
Tingene befinner seg i Navnebua. Dette er opprinnelig ei båtbu fra 1841 – med båtbyggeri og snekkerverksted oppe og eikelager nede – eika holdt seg ekstra godt der siden en bekk rant tvers gjennom etasjen og skapte et fuktig miljø.
Husets fasade er prydet med navneskilt fra skip som ble bygget her av skipsrederne Morten og Fredrik Smith-Petersen, far og sønn, fra 1848 til 1890
I 1980 ble bygningen omgjort til kontor for livbåtprodusenten Jørgensen & Vik.
Bua ble fredet i 1988.
En båtbyggers verksted
I nabobygget Storbua, en overbygget bedding fra 1915, er mange båter blitt til.
Der finner man nå Atle Bergshavens innholdsrike samling av trebåter fra en ulike tidsepoker.
Den ene enden av Storbua omfatter alt utstyr fra verkstedet til Torleif Wrålsen (1937–2010) som var var femtegenerasjons båtbygger.
Her er både maskiner han laget selv, tegninger på trebiter, lapper med notater, klokka hans, røykpakker og mye mer.
– I verkstedet hans forteller vi historien om en båtbygger. Vi har også en pedagogisk del om hvordan en klinkebygd båt bygges. Dette er dermed en god blanding av å fortelle både om et fag, en person og en tradisjon, sier Atle Bergshaven.
Ettertraktet klokke
Tilbake til den omfattende samlingen vi startet med. Midt i lokalet står blant annet klokka fra veteranskipet DS Kysten i Tønsberg. Birger Dannevig engasjerte seg stort da DS Kysten skulle hogges opp. Skipet ble reddet og som takk for innsatsen, fikk han skipsklokka i gave. Hver gang skipets venneforening får nytt styre, eller leder, får Bergshaven samme spørsmål:
– Kan vi få klokka tilbake?
– Jeg svarer alltid det samme – dere kan få ta kopi, men klokka skal stå her – det var Dannevigs siste vilje.
Kapteinssalong
På sensommeren i fjor overtok entusiasten en kapteinssalong fra MS Skanderborg som ble bygget i Danmark i 1897 og hugget i Grimstad i 1958. Salongen ble tatt vare på.
– Den har vandret litt, men nå skal den reetableres i Det gule kontoret, et fredet bolighus fra 1700-tallet. Det blir 16 kvadratmeter med plysjmøbler, speil, skipsdekk, ventiler, lamper og alt som hører til, sier Atle Bergshaven som har mye mer på gang.
Se også en lengre reportasje fra Hasseldalen maritime samlinger i Agderposten
Les flere saker relatert til temaet samling i Museumsnytt nr. 2/22, som kommer 10.juni. Kontakt tekstallmenningen for kjøp av abonnement og enkeltnummer.
