Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
AktueltMuseene danser videre

Museene danser videre

15. januar åpner den andre utstillingen i prosjektet «Museene Danser», denne gangen på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, inne i forsamlingshuset Skogheim.

– Forsamlingshuset Skogheim fra Garli i Soknedalen var aktivt i bruk fram til 1980-90-tallet, forteller prosjektleder og kurator Tone Honningsvåg Erlien. I 2012 flyttet Skogheim til friluftsmuseet på Sverresborg folkemuseum.

 Dansen som møteplass

Og det er nettopp dans på lokalet som er tema for denne utstillingen. Dansen som møteplass og forsamlingshusets rolle, settes inn i en kulturhistorisk kontekst.

– Da forsamlingshusene – eller samfunnshusene – som Folkets hus og Bøndenes hus begynte å oppstå, forandret situasjonen rundt dansen, og situasjonen for ungdommene, seg ganske grunnleggende, sier Erlien.

– På hvilken måte?

– Man slapp å møtes for å danse i et vegkryss, en lysning i skogen, å ta hensyn til været, eventuelt å spørre foreldrene om lov til å møtes og danse i stua. Med forsamlingshusene som møteplass fikk dansen en viktig og ny funksjon.

Utstillingstrilogi

Utstillingstrilogien «Museene Danser» er et samarbeidsprosjekt mellom prosjekteier Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff) og Museene i Sør-Trøndelag (MiST) ved Ringve Musikkmuseum, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og Rockheim. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for hvordan dans kan formidles som levende kulturarv på museer, og å teste ut museumslokalet som danse- og dialogarena. Publikum er invitert til å medvirke i produksjonen av innhold til utstillingene ved å sende inn materiale i form av foto, film og lyd, til å delta på arrangementer, og til å bidra som danseverter.

– Hva var det som satte deg på ideen om dette utstillingsprosjektet?

– Etter sju år med dansestudier, og feltarbeid i Europa på jakt etter danseformidling på museum, konkluderte jeg med at formidlingen ikke var god nok. Hvor var formidlinga av danseglede, av kropp i bevegelse, spør Erlien.

Dermed tok hun kontakt med Sff, og MiST, og fikk positive støtte til å arbeide med dette prosjektet. En prosjektbeskrivelse ble utarbeidet og med finansiering fra Norsk kulturråd, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ble Museene danser startet i februar 2015.

Den første utstillingen – «Dans i Norge» – sto ved Ringve fra mars til mai i 2016, og tok for seg ulike dansetradisjoner både ved hjelp av en klassisk utstillingsform med gjenstander, foto, installasjoner, film og tekst, men også danseaktiviteter gjennom installasjoner og arrangementer, med en stuekrok og golvplass til dansing.

Aktivitetsbasert

Utstillingen på Skogheim er enda mer interaktivt, enda mindre utstillings-aktig.

– Det eneste vi har av gjenstander er egentlig noen rekvisitter som forsterker forsamlingshus-effekten, en radio som spiller dansehistorie både fra tidene med dans på lokalet og fra dagens hip hop-dansekultur.

I hovedsalen på Skogheim blir det lydkulisser og danseprojeksjon på veggen, .

– Utstillingen vil kun være åpen i helgene, og vi skal ha totalt åtte arrangementer, nesten annenhver helg. Det blir blant annet 60-tallsfest, dans for døve, danseforestilling, samisk dansedag og kurvfest.

Når det ikke er arrangementer der, er danseklubbene i Trondheim invitert til å okkupere huset og drive sine aktiviteter her med kurs og øvinger. Og Skogheim er fullbooket i god tid før utstillingen åpner.

– Kravet vi har satt til klubbene er det skal være åpent for publikum, de skal få lov stille spørsmål, bli med i dansen og i det hele tatt bli tatt godt imot. Det er også stilt som krav at de skal ta opp videosnutter og dele på sosiale medier.

– Hvilken rolle kan museene ha i danseformidlinga?

– Det er tosidig. Når det gjelder formidling av dansetradisjoner og dans som folkehelseaktivitet, tror jeg vi kan komme hakket nærmere de folka som ikke nødvendigvis tør å melde seg på dansekurs eller skrive seg inn i en klubb. Intensjonen bak okkupasjonsinvitasjonen er å la publikum møte dansen gjennom bevegelse. Det er også et forsøk på å la aktiviteten som Skogheim huser bli bestemt og fylt av tradisjonsutøvere selv, framfor av museumsansatte. Dans kan også være et verktøy for museer som ønsker å være inkluderende og i dialog med et deltagende publikum rundt samfunnsrelevante tema. Jeg mener så sterkt at dans kan være et verktøy til å oppnå denne deltagelsen og inkluderingen.

 

 

 

Livets dans – dans i fest og hverdag

– Skogheim, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
– 15. januar til 18.mars 2017
– Del av trilogien Museene Danser
– Siste utstilling i trilogien vises på Rockheim høsten 2017.
– Et samarbeid mellom Sff (prosjekteier) og MiST

 

Tone Honningsvåg Erlien

– Prosjektleder og kurator for Museene Danser
– Danseviter fra masterprogrammene NoMads og Choreomundus ved NTNU, ekstra utdanning i prosjektledelse, økonomi, markedsføring og pedagogikk. 10 års erfaring fra museumsarbeid, danseinstruksjon, kulturformidling og undervisning.

 

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser