Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
ReportasjeMuseenes best bevarte hemmelighet: Bibliotekene

Museenes best bevarte hemmelighet: Bibliotekene

I museene er utstillingen konge, mens bibliotekene er grunnlaget for fakta og forskning. Mange museumsbibliotek kunne med fordel vært synligere og rådd over flere ressurser.

– Vi er en liten institusjon med kun meg som bibliotekar. På Universitetsbiblioteket i Stavanger er de 30 ansatte.

Tallenes tale fra Synnøve Hageberg på Norsk Oljemuseum i Stavanger sentrum sier sitt. Likevel rår hun over 10.000 titler, fordelt på bøker og tidsskrifter.

– Vi har hele spennet fra barnebøker, doktoravhandlinger og romaner til manualer.

Hun forteller at de har oljehistorie fra hele verden, og mye på geologi, energi, miljø og klima samt museumsfag. De har også noen få, mindre arkivsamlinger – materiale som ikke søkbart på nett.

GRUNNLAGET: – Man må huske at forskning og dokumentasjon er grunnlaget for utstillingene, og biblioteket er viktig for nettopp forskning og dokumentasjon, sier bibliotekar Synnøve Hageberg på Norsk Oljemuseum i Stavanger. Foto: Alf Ove Hansen.

–  Mer tilgang, takk

Den nye museumsmeldingen sier klart og tydelig at museene skal satse mer på forsking fremover, da er bibliotekene en sentral aktør, mener Hageberg. Men ressursene er ikke på plass.

Tilgang på utenlandsk forskning er ikke lett, og krever abonnement. Løsningen til nå har vært å kjøpe enkeltartikler.

–  Vi trenger egentlig ikke flere ansatte, slik det er nå. Men vi trenger å se på hva behovet til forskerne er. Er det flere bøker, eller er det tilgang til databaser?

Norsk Oljemuseum er med i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin, som er under utvikling. Der er bibliotekarene landet over superbrukere, og kvalitetssikrer det som blir lagt inn av faglige artikler, publikasjoner med mer. Museet har også et industriminne-nettsted, Industriminne.no som stadig øker. Lenker til publikasjoner er lagt inn i artiklene på nettstedet.

– Vi har også bidratt med vår store samling av tidsskrifter og oljeselskaps-magasiner gjennom nærmere 50 år til Nasjonalbiblioteket. Det er viktig industrihistorie som nå er digitalisert. Ingen andre hadde en så omfattende samling av dette, forteller Hagerberg..

Seniorforsker Ole Jone Eide er innom, og han er ikke i tvil om at en trenger både bøker og data.

– Det betyr mye å ha viktige referanseverk nært, ikke alt er søkbart. Jeg finner informasjon i hyllene som ikke følger samme søkelogikk som på nett. Det er også fint å få hjelp av en fagkyndig bibliotekar som kan komme med innspill dersom egen fantasi ikke strekker til.

Han har derimot begrensninger på hva han i det daglige har datatilgang til. I disse dager jobber han med Equinors historie.

REFERANSEVERK: Seniorforsker Ole Jone Eide er ikke i tvil om at en trenger både bøker og data. – Det betyr mye å ha viktige referanseverk nært, ikke alt er søkbart. Foto: Alf Ove Hansen.

– Jeg ønsker meg enda større tilgang til den databasetilgangen som UH-sektoren har, men dét er jo en nasjonal diskusjon.

Mye som ikke er digitalt

Mattias Ekman, førstekonservator ved Østfoldmuseene, leder fagseksjonen for forskning i Norges Museumsforbund. Som Eide er han ikke imponert over den manglende tilgangen på ressurser for museumsforskere.

– Også vi trenger fri tilgang til forskningslitteratur. Vi i fagseksjonen for forskning arbeider aktivt med å skape forståelse for museenes bibliotekbehov. Museumsmeldingen ga forhåpninger om at det problemet skal adresseres. Vi håper nå at Kulturdepartementet vil innlede en dialog med oss, universitetsbibliotekene og Nasjonalbiblioteket om hvordan vi får det til, om museene forventes å forske, så må vi få de midlene som trengs, sier Ekman.

Ekman ser at norske museumsbibliotek oppviser store variasjoner når det gjelder fagansatte, tilgang til digitale ressurser og katalogsystem.

– Ved Østfoldmuseene har vi ingen egen bibliotekar eller bibliotektjeneste, men verdifulle og til dels unike boksamlinger. Jeg skulle gjerne sett øremerkede midler fra Norsk kulturråd til styrking av museumsbiblioteker. Det kunne gitt stor verdi for museumsforskning og lokalsamfunnene.

Felles bibliotektjeneste

Hva kan så bibliotekene selv gjøre med ressursene de har? Ekman sier vi først må innse at alle norske museer samlet har omtrent like mange vitenskapelige ansatte som noen enkeltinstitutt på universitetene. Hvert museum kan ikke bygge et fullverdig forskningsbibliotek. Men noen grunnleggende funksjoner bør uansett på plass.

– Det er viktig å finne en løsning på behovet til et spredt forskerkollegium. Kanskje bør vi ha en felles bibliotektjeneste? Der en eller flere bibliotekarer kan sørge for at museumsforskere har tilgang til digitale støttefunksjoner som ikke finnes fritt tilgjengelig. De kan også veilede om hva som er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.

Ekman syns også at museumsbibliotekene kan samordne seg, utveksle erfaringer og utvikle best practice-modeller.

– Vi kan også synliggjøre behovene i prosjektsøknader, og søke om midler til for eksempel innkjøp av prosjektrelatert forskningslitteratur eller samlingsforvaltning. Det må bli synlig at det koster å produsere forskningsbasert kunnskap.

En faggruppe på vei ut?

Hos Norsk Oljemuseum har Synnøve Hageberg holdt oversikten siden hun ble ansatt i i 1985, 14 år før museumsbygget sto klart. Hennes stilling var én av fire.

– Ledelsen anså det som viktig at biblioteket var med fra starten. Det var flott å være med og bygge det opp.

35 år senere er det fremdeles bøker som kommer inn i hyllene i museet som blir finansiert med egne inntekter, offentlige driftstilskudd og sponsorbidrag. De bruker samme biblioteksystem som de fleste andre norske fag- og forskningsbibliotek.

– Det betyr at vi er en del av fjernlånssystemet. Jeg sender ofte ut bøker fra oss til bibliotek andre steder i landet.

Flere museer har ikke bibliotek, bare samlinger. Synnøve Hageberg synes det er trist å se at en faggruppe forsvinner ut.

– I museene er det utstillingene som er ansiktet utad. Det er det publikum først møter, og som de kommer for å se. Men man må huske at forskning og dokumentasjon er grunnlaget for utstillingene.

Statistikk uten bibliotek

På Museum Stavanger (MUST) er hovedbibliotekar Bente Kvame Hadland også opptatt av synliggjøring og relevans. Biblioteket ble grunnlagt i 1877. Det dekker så varierte fagområder som natur-, kultur- og kunsthistorie, samt sjøfart- og industrihistorie.

SER BEHOVET: – Jeg er usikker på om en felles bibliotektjeneste er veien å gå, men ser helt klart behovet de mindre museene har for bibliotektjenester, sier hovedbibliotekar Bente Kvame Hadland på Museum Stavanger (MUST). Foto: Alf-Ove Hansen.

En ting er hvor synlige bibliotekene i museene er utad, men også internt i museumssektoren mener Kvame Hadland at mye kan gjøres. Som eksempel nevner hun museumsstatistikken, som blir sendt Kulturrådet. Der blir ikke biblioteket og bibliotekvirksomheten spurt etter.

– Det synes jeg er rart, og har forsøkt å finne ut hvorfor, uten å få svar. Som støttefunksjon blir vi jo da nærmest ikke-eksisterende. Museumsbibliotekene leverer statistikk til Nasjonalbiblioteket, så den finnes. Men vi og vår virksomhet blir dessverre ikke synlige som del av moderinstitusjonene våre.

MUSTs bibliotekar merker derimot stor forskjell på hva de har tilgang til, sammenlignet med naboen Arkeologisk museum (AM) som i 2009 ble en del av UiS. En hel verden åpnet seg da for dem. Sånn sett er Kvame Hadland enig med Mattias Ekman i at bibliotekene bør få flere ressurser.

– Jeg er mer usikker på om en felles bibliotektjeneste er veien å gå, men ser helt klart behovet de mindre museene har for bibliotektjenester. Kanskje er løsningen flere lokale samarbeidsavtaler?

Et hode stikker frem bak en bokhylle.

– Bente, har du dokumenter om fargebruken på Ledaal før 2001? Jeg vet det var noen restaureringsprosjekter tidligere også.

Bygningsantikvaren Mathies Ekelund Erlandsen skal forbedre kongeboligen. Han er storfornøyd med samarbeidet med biblioteket.

– Biblioteket er en av de viktigste byggesteinene i min jobb. Når noen spør hvorfor dette rommet skal bli blått, kan jeg forklare det med fakta. Jeg har den beste sparringpartneren jeg kunne drømme om i Bente.

FOR ALLE: Museumsbiblioteket ved Museum Stavanger (MUST) er primært for de ansatte ved museet, men også åpent for publikum. Foto: Alf-Ove Hansen.

Skatt, ikke hemmelighet

 Museumsbiblioteket er primært for de ansatte ved museet, men er også åpent for publikum.

– Da jeg er alene, kan vi ikke ha faste åpningstider slik for eksempel vår nabo Arkeologisk Museum har. De har tatt i bruk studentvakter som har løst det problemet. Vi har både studenter og privatpersoner på besøk, men de siste årene har det i tillegg til pandemien vært et kapasitetsproblem. Så vi har hatt stengt for publikum. Biblioteket vårt er fra i høst åpent etter avtale, og jeg bruker nettsiden vår til å formidle informasjon, sier Kvame Hadland.

Hun er litt bekymret for utviklingen mot stadig færre museumsbibliotekarer, og var ikke så fornøyd den gangen en av de tidligere kollegene kalte museumsbiblioteket «byens best bevarte hemmelighet».

– Jeg kaller svært gjerne biblioteket en skatt, men noen hemmelighet vil vi ikke være!

Synligere Nasjonalmuseum-bibliotek

Det nye Nasjonalmuseet i Oslo kan ikke kalles en hemmelighet. Etter åpningen 30. august 2021 har biblioteket hatt jevnt og godt besøk, langt høyere enn i de tidligere lokalene. Det er både forskere utenfor museet, studenter og allment interesserte som kommer.

– Hovedsakelig kommer de for litteraturen i biblioteksamlingen og for arkivmateriale. De bruker også de elektroniske ressursene og databasene vi abonnerer på. Flere besøkende etterspør muligheten for utvidede åpningstider, forteller seksjonsleder for bibliotek og arkiv Hildegunn Gullåsen.

Hun mener likevel at folk flest ikke er klar over at Nasjonalmuseets bibliotek er et av Nordens største kunstbibliotek, med en betydelig samling litteratur fra billedkunst og kunsthåndverk til museologi. Samlingen inneholder rundt 150.000 bøker, samt 1300 norske og utenlandske tidsskrifttitler.

Grunnleggende ressurs

Nasjonalmuseets bibliotek- og dokumentasjonsarkiv er en integrert del av museets samlingsforvaltning i bred forstand.

– Vi er en grunnleggende ressurs, både for museets egen virksomhet og for ekstern kunstfaglig forskning, undervisning og kunnskapsutvikling. Vi veileder og gir brukerstøtte, og ønsker samtidig å være et faglig og inkluderende treffpunkt for alle kunst-, arkitektur- og designinteresserte. Enten man vil fordype seg, eller bare stikke innom for å lese et tidsskrift, sier Gullåsen.

 

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser