Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
LederMuseenes ukorrigerte makt

Museenes ukorrigerte makt

Årlig bevilger Kulturdepartementet halvannen milliard av skattepengene våre til norske museer, som produserer oppunder 1 000 nye utstillinger i året. De kultur- og naturhistoriske utstillingene på disse museene blir likevel knapt tatt i av norsk presse, og aller minst med en kritisk penn.

Annonser

En undersøkelse avisa Klassekampen har utført viser at antall anmeldelser av kunst- og kulturuttrykk i fem norske riksaviser har blitt halvert siden 2007. Dette er et demokratisk problem, mener leder av Kritikerlaget Ida Habbestad. Særlig når tilbudet av kunst- og kulturproduksjoner i Norge har økt i samme perioden.

Jeg mener i tillegg at norske avisredaksjoner bør se nærmere også på hva som anmeldes, ikke bare hvor mye. At utstillinger på kulturhistoriske og naturhistoriske museer så godt som aldri blir anmeldt verken i lokal eller riksdekkende presse, blir nemlig ikke berørt i den ellers fyldige artikkelen.

Museenes demokratibyggende samfunnsrolle blir vektlagt i praktisk talt alle relevante offentlige dokumenter. Senest i humaniorameldinga står det at de støtter opp under «utviklingen av demokrati, samfunn og meningsdannelse og er en essensiell del av infrastrukturen for en åpen og opplyst samtale, tuftet på den enkeltes rett til å ytre seg fritt og ha tilgang til et mangfold av informasjon.»

Museene representerer en maktfaktor i formidlingen av natur- og kulturhistorie. Likevel foregår det altså ingen offentlig samtale om utstillingenes kvalitet, eller vurderinger av hvordan museene bidrar til meningsdannelse. Uten kritikk og kvalifiserte vurderinger blir museenes makt i historieskriving, vinkling og formidling, stående ukorrigert og u-utfordret.

Slik er det også et demokratisk problem at Museumsnytt er den eneste journalistiske redaksjonen i landet som jevnlig anmelder slike utstillinger. Dette bladets fem papirutgaver i året kan nemlig knapt fylle et sånt gapende hull i norsk kulturdebatt. Det at museene ikke får nok konstruktive tilbakemeldinger på utstillingene de lager, påvirker på sikt også utstillingenes kvalitet. For, som generalsekretæren i Museumsforbundet sier i et intervju på s. 40 i dette bladet: «Kritikk er en gave […] Det kan være sårt, provoserende og vanskelig å motta kritikk, men det er likevel slik man lærer, blir bedre og løfter seg.»

Denne lederkommentaren er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt – nr. 5/2017. Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr. år)

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser