– Museum kan være et viktig verktøy for å formidle budskap om klima- og naturkrisa, dokumentere kampen for fremtidige generasjoner, og vise klimakampen over flere år, sier Sandra Butoyi til Museumsnytt. Hun er daglig leder i Natur og Ungdom.
Foto: Thor Due, Natur og Ungdom
– Gjennom kunst og kreative måter å uttrykke seg på kan man skape oppmerksomhet og engasjere folk i klimakampen. Bevisstgjøring er utrolig viktig for at politikerne og folk skal ta ansvar.
– Bilder engasjerer
– Klimakrisa er komplisert og kan være vanskelig å sette seg inn i. Selv om vi vet hvor mange arter som er truet av menneskelig aktivitet, er det noe helt annet å faktisk få det visualisert, sier Butoyi.
– For mange kan museum være avgjørende for å få et klarere bilde av de store temaene man diskuterer. Jeg husker for eksempel godt når vi i fjor fikk se bilder av de store skogbrannene i Amazonas. Bildene gjorde sterkt inntrykk. Alvorlighetsgraden kommer klart fram. I Norge ser det ofte ikke like ille ut enda, som så mange andre steder i verden. Bilder viser konsekvensene tydelig.
Sandra Butoyi er glad i museer og besøker dem ofte. Noen av dem har betydd mye for engasjementet for naturvern.
– Fra jeg var yngre husker jeg for eksempel spesielt godt Naturhistorisk museum, hvor vi lærte om artenes opprinnelse og om evolusjonen.
I dag er Klimahuset ved Naturhistorisk museum et sted Natur og Ungdom bruker mye i sitt arbeid.
– Klimahuset er typisk et sted jeg kan oppsøke for å bli minnet om hvorfor jeg driver med det jeg gjør.
Skodd for å kjempe
I sentralstyret sitter også kunststudent Gytis Blazevicius. Han minner blant annet om noen spesialdesignede støvler som ble viktige for Natur og Ungdom.
– Mange museer har samtidsrelevante utstillinger og har tatt opp klima- og miljøtematikken i mange år, roser Blazevicius. Særlig én utstilling har betydd mye for organisasjonen i nyere tid: Klima X ved Norsk Teknisk Museum.
For å se utstillingen som varte fra 2007 til 2009 måtte publikum ta på seg gule gummistøvler. Gulvene var dekket av vann for at folk skulle kjenne noen av konsekvensene av klimaendringene på kroppen. Etter at utstillingen ble tatt ned, fikk Natur og Ungdom de brukte støvlene. Medlemmene hadde dem på seg under mange aksjoner: Løvebakken foran Stortinget ble dekket av gule støvler våren 2009. Støvlene var også med til det store klimatoppmøtet i København høsten samme år.
– Streb etter å bli energipositive
Gytis Blazevicius peker på at museene også må tenke på driften.
– Museene kan bidra i miljøkampen ikke bare gjennom kunst, men også gjennom egen drift. Forbruk og utslipp kan alltids kuttes. Museene, som ofte er store bygg, kan strebe etter å bli energipositive, og kutte sine CO2-utslipp.
– Museer kan gi viktige perspektiv
– Jeg synes det er verdt å minne om hvor kort perspektiv mesteparten av samfunnsdebatten har, skriver Even Tømte i Extinction Rebellion Norge på spørsmål om museene bidrar i klimakampen, og hva de eventuelt kan gjøre.
– Oljeøkonomien har vart i noen få generasjoner. Masseforbrukssamfunnet har i all hovedsak oppstått etter annen verdenskrig.Mange av tingene vi regner som helt uunnværlige og umulige å forandre på har kanskje bare pågått noen tiår. Museer kan hjelpe til å se dette perspektivet bedre, mener Tømte.
– Historien kan kanskje også fortelle oss hvordan samfunn har forholdt seg til eksterne sjokk og dramatisk endrede forutsetninger tidligere. Samtidig finner vi neppe noen tidligere eksempler på en menneskeskapt krise som er så globalt omfattende som den vi står overfor nå.
– Extinction Rebellion er jo også inspirert av historiske protestbevegelser, kom i stand gjennom studier av tidligere sosiale bevegelser og bærer på historisk DNA fra aktivister som har kommet før oss.
Handlingsrettet
Da Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris sammen med Greta Thunberg i 2019, var
detnettopp for sitt bidrag til å “gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende”.
– Natur og Ungdom og Greta Thunberg gjør en stor innsats i vår tids viktigste debatt ved å insistere på at det ikke først og fremst er mer kunnskap og bedre analyser som nå trengs, men handling og tiltak, sa Fritt Ords styreleder Grete Brochmann ved offentliggjøringen av prisvinnerne våren 2019.
Blir hørt i Strasbourg
Denne vinteren er lederne i Natur og Ungdom nesten vanskeligere å få tak i enn enhver minister. Daglig leder Sandra Butoyi, valgt leder Gina Gylver og deres kolleger sjonglerer ikke bare landsstyremøter, aksjoner, svarer på forslag og utspill fra politikere og andre som påvirker miljøsaker i Norge.
Arbeidet deres gir nå gjenklang langt ut over norske landegrenser. For Natur og Ungdom åpnet dette året blant annet med nyheter fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).
I juni i fjor klaget seks unge klimaaktivister sammen med Natur og Ungdom og Greenpeace inn klimasøksmålet til EMD. De mener at å åpne for ny oljeboring i en klimakrise bryter med grunnleggende menneskerettigheter, og henviser til artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til liv og privatliv.
EMD har tidligere vært klar på at retten til liv innbefatter retten til å ikke bli utsatt for miljøskade, forklarer Natur og Ungdom på sin hjemmeside.
Domstolen i Strasbourg mener at den norske klimaklagen kan bli en prinsipielt viktig sak for hvordan menneskerettighetene tolkes. De har gitt den norske regjeringen en tidsfrist for å uttale seg i saken.
Hva nå?
– Hvilke prosjekter eller utstillinger ville dere likt å se mer av framover?
– Kanskje flere museer kunne inngått samarbeid med miljøorganisasjoner, undrer Sandra Butoyi, og nevner igjen Klimahuset som et eksempel på noe hun synes fungerer godt.
– Man kan også gjerne bruke museene enda mer som en del av undervisningen for barn og unge. Det er alltid noe annet å se ting, oppleve dem og få dem formidlet på et godt museum, enn å bare lese om dem i en bok. På Vemork-museet i Telemark har jeg for eksempel lært veldig mye om andre verdenskrig. Museene kan gjerne gjøre mer slike ting for å illustrere klimakrisen.
Se også: Industrimuseer møter klimakrisen og Verdensarv på museum
*
Natur og Ungdom (NU)
- Stiftet i 1967
- Miljøvernorganisasjon for ungdom med over 9000 medlemmer, med 70 lokallag over hele landet
- Vant Fritt Ords pris i 2019 sammen med Greta Thunberg for å bidra til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende
Kilder: Natur og Ungdom, Fritt ord
Extinction Rebellion (XR)
- En global bevegelse, stiftet i Storbritannia i 2018
- Extinction Rebellion Norge ble stiftet i desember 2018
- Har ikke-voldelig direkte aksjon og sivil ulydighet som fremgangsmåter ”for å overbevise myndigheter verden over til å reagere rettferdig og riktig på klimakrisen og den økologiske krisen”
Kilder: Extinction Rebellion Norge, Store norske leksikon
