Mange museer venter i spenning på Kulturdepartementets nye stortingsmelding om museene, som skal komme i løpet av våren. Hvilke føringer vil meldingen gi for museumsfeltet som helhet? Rapporten Vilje til forskning – museumsforskning i Norge i det 21. århundre som ble lansert i september i fjor, gir en pekepinn på hvilket utgangspunkt kapitlene om forskning har: Universitetsmuseenes sterke vitenskapelige utvikling de siste 15 årene er et forbilde for sektoren og rapporten anbefaler da også sterkere samarbeid mellom museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren.
Rapporten anbefaler da også sterkere samarbeid mellom museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren.
Nøkkelen til universitetsmuseenes suksess ligger i at de er integrert i breddeuniversitetenes vitale økosystem, som binder forskning, utdanning og formidling sammen til et hele. Universitetsmuseene kan derfor feire at de er en del av universitetene, men universitetene kan jammen også glede seg over at de har museene!
Kunnskapens økosystem
At universitetene holder seg med museer er en viktig del av den kunnskapsbaserte dannelsen i Norge. Stortingsmeldingen om humaniora fra 2016 gjør et godt poeng av dette:
«Universitetsmuseene er veletablerte arenaer for dialog med samfunnet gjennom utstillingsvirksomhet, omvisninger og arrangementer som åpner for ordskifte mellom forskere og publikum på nye måter. Universitetsmuseene har i så måte en sentral rolle i demokratiseringen av kunnskap».
Hvordan kan universitetsmuseene på best mulig måte inngå i utviklingen av de norske breddeuniversitetene? Hvordan kan de utvikles som en relevant del av kunnskapens økosystem? Hvordan kan museene styrke og forme universitetenes tilstedeværelse i byene? Dette er spørsmål som både Universitetet i Bergen og Oslo nylig har stilt seg og besvart med egne strategier og tiltak. Universitetsmuseenes fremgang som forskningsinstitusjoner og kunnskapsformidlere danner dermed grunnlag for en fornyet strategisk interesse for museene.
I hovedstaden sammenfaller Universitetet i Oslos (UiO) museumssatsning med Byrådets prioritering av sentrum som et prioritert distrikt for kunnskapsutvikling. UiO vil satse på en sentrumsutvikling som bygger på humaniora og samfunnsfagene, på historie, kunnskap, læring og kultur. Universitetsmuseenes rolle i dette prosjektet er avgjørende. Byutvikling blir dermed også museumspolitikk.
Dynamikk mellom samfunnsoppgaver
Når Kulturdepartementet nå legger siste hånd på stortingsmeldingen om museene, vil universitetsmuseenes aktive posisjonering i UH-landskapet og i bybildet både være et sladrespeil og en gravitasjonskraft for museumsfeltet. Hvordan regjeringen velger å utforme museumspolitikkens økosystem vil være helt avgjørende for om stortingsmeldingen vil skape fornyelse i museumsfeltet og bidra til positiv samfunnsutvikling. Den viktigste lærdommen å dra fra universitetsmuseene er at det er gjennom integrasjon i et større kunnskaps- og læringssystem at museene sikrer vitalitet og reproduksjon. Her skapes dynamikk mellom forskjellige grunnleggende samfunnsoppgaver som igjen sikrer utvikling.
I dette siste ligger kanskje den største utfordringen for Kulturdepartements nye museumsmelding, for de siste tyve årene med kulturpolitikk har ivret for å gå en helt annen vei enn den de gamle breddeuniversitetene har valgt: Framfor å tenke forskjellighetene som deler av samme system, har kulturpolitikken konsolidert likhet (ABM-reformen) og tydeliggjort museenes rolle som tjenesteleverandør og markedsaktør (Stm. 8 Kulturens kraft, 2018).
Styrking av forskningsvirksomheten
Det er ikke gitt at alle museer i Norge kan innta samme posisjon som universitetsmuseene, men muligheten til å la ulike samfunnsoppgaver inngå i et større system, deler potensielt alle museene.
En slik styrking av forskningsvirksomheten krever tydelige initiativ på flere nivåer
Ved å styrke betydningen av museenes forskningsoppdrag, vil mange spennende utviklingsmuligheter og samarbeidsrelasjoner kunne åpne seg mot både Universitets- og høyskolesektoren og mot skole- og utdanningsvirksomhet generelt.
En slik styrking av forskningsvirksomheten krever tydelige initiativ på flere nivåer: Museumsledelsene må prioritere, kommune og region må se synergier og muligheter, og regjeringen må gi et retningsgivende politisk rammeverk. Museumsmeldingens hovedgrep, ikke bare for å styrke museumsforskningene men også for å integrere den i en større helhet, bør åpne for en avgjørende kursendring i norsk museumspolitikk. Hvordan skape system og synergier i det som nå er splittet? Skal museene utvikles som kunnskapsinstitusjoner, må svaret overbevise.
Kronikkforfatteren Håkon Glørstad er direktør ved Kulturhistorisk museum, UiO
Glørstad satt i utvalget for museum og forskning, som leverte rapporten Vilje til forskning til Kulturdepartementet i september i fjor.
Relevante dokumenter
- Vilje til forskning (Rapport 2020)
- UiBs humaniorastrategi 2018-2022
- UiOs policy for universitetsmuseer 2020 (pdf)
- Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden 2018 (pdf)
