Jeg er snart ferdig udannet museolog, jeg har studert museumsvitenskap i over to år. Jeg har hatt praksis i museum på administrativt nivå, laget utstilling og skrevet utstillingsanmeldelser. Jeg har jobbet som museumsvert i distriktet, har opparbeidet meg formidlingserfaring i møte med publikum og har god kunnskap om problemstillinger museumsinstitusjonene nå går i møte. Jeg har kun toppkarakterer. Likevel opplever jeg å ikke være en attraktiv jobbsøker for museumssektoren, selv på stillinger som ikke en gang krever bachelor- eller masterkompetanse.
Håpløst
Alt jeg ønsker er å få en fot innenfor museumssektoren, noe som har vist seg mye mer krevende enn jeg så for meg. Som snart ferdig utdannet, befinner jeg meg i en gråsone mellom stillinger, hvor jeg enten har for mye kompetanse eller for lite erfaring for stillingene museene utlyser. For meg har det gått fra å være begynnelsen på en spennende prosess til et håpløst prosjekt.
Med tiden er dette mønsteret bare blitt mer og mer synlig; museene i de større byene ekskluderer nyutdannede. Museumsjobbene som utlyses veksler mellom å ha vitnemål fra videregående skole som minstekrav, til å kreve flere års erfaring i museumssektoren. Å finne en stilling som ber om de faglige kvalifikasjonene masteren min i museologi vil gi, uten et krav om årevis med tidligere erfaring fra lignende stillinger å vise til, er en nærmest umulig oppgave, i hvert fall i de største byene. Nå klarer jeg ikke å slippe tak i følelsen av å angre på at jeg valgte å ta opp lån for å bli museolog. For hva er det egentlig jeg går i møte nå som jeg trer ut i arbeidslivet?
Institusjonell ukultur?
Nylig utlyste Nasjonalmuseet et titalls vert- og vertskoordinatorstillinger. Kravet til utdanning var fullført videregående skole. Titalls, om ikke hundrevis, søkte seg til disse stillingene, mange av dem åpenbart overkvalifiserte nyutdannede, som nå sitter igjen med et avslag på sine søknader. Jeg var en av dem. Jeg vet at museene må ta tøffe valg i slike søknadsprosesser nettopp fordi det er så mange søkere, men det er mange nyutdannede som er i samme situasjon som meg. Alt for mange søker på stillinger de rett og slett har for mye kompetanse til å få. Vi sitter igjen som taperne på arbeidsmarkedet, og er fanget mellom å ha for høy kompetanse og for lite erfaring. Vi utdanner oss til arbeidsledighet. Hvor skal vi hente erfaring, når så få ansetter oss?
Kanskje råder det en institusjonell ukultur i større deler av museumsnorge, der vi nyutdannede automatisk strykes vekk fra søkerlistene fordi mange av oss enten har for mye eller for lite av det som skal til for å få jobb i museum.
Får jeg ikke jobb innenfor museumssektoren, har jeg heldigvis annen kompetanse og utdannelse å lene meg på. Men hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg kanskje aldri påbegynt utdannelsen i museologi og kulturarvstudier ved Universitetet i Oslo. Det er faktisk et større problem for museumssektoren enn det er for meg personlig.
*
Les også andre debattinnlegg i Museumsnytt:
25 år med dialog
Museumsdebatten
Befri bygdemuseene fra bygningene!
En kunstkritikers hjertesukk
