Vi valgte å utforme en rollespill-rettssak med eventyrlig innhold. Her saksøker Snøhvit dronninga over kongeriket for å spre privat bilder av henne på Snapchat. Elevene går inn i rollene som aktorer, forsvarere, tiltalt og dommere, og leker seg gjennom alle stegene i en rettssak.
Straffbare bilder
Gjennom rollespillet utforsker barna hvor grensene går for det som er straffbart, ikke minst når det kommer til deling av bilder på nett og sosiale medier. Her er barn en særlig sårbar gruppe. Mer enn tre av fire barn mellom 9 og 12 år bruker Snapchat, og bilder kommer ofte på avveie.
For å møte barna før problemene oppstår, er Eventyrlig rettssak tilpasset 3. og 4. trinn i barneskolen. Det har vært krevende å lage manuskripter til en rettssak for så små elever. For å beholde den faglige kvaliteten samtidig som tekstene er engasjerende og med en tilstrekkelig lettfattelig språkdrakt, har jeg hentet hjelp av Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat og leder av Trøndelag statsadvokatembeter, og politirapportene er skrevet av Knut Sivertsen, pensjonert politioverbetjent, nå konsulent ved Justismuseet. Godt lærersamarbeid er også gull verdt for museumsformidleren. Opplegget ble testet ut i flere omganger ved Ila skole før det kunne sendes ut på DKS-turne.
Foto: Merete Hårstad
Så langt har jeg besøkt 26 klasser i Trøndelag, til våren står 39 klasser i Trondheim kommune for tur. Responsen har vært meget god, ikke sjelden kom elvene med ønske om å få spille rettssaken på nytt straks vi var ferdige.
«Er den helt ekte?»
På Justismuseet har vi en stor samling med rekvisitter. Dette er gjenstander vi har dubletter av i samlinga, og som brukes og slites i formidlingsarbeidet vårt. Jeg valgte å ta med meg gjenstander som lovbøker, en dommerklubbe, dommerkapper og ikke minst en diger dommerstol som tidligere stod i Trondheim tingrett. Det var tungt og strevsomt å bære alt dette fra skole til skole, og i tillegg sprite det ned mellom hvert besøk.
Dette grepet ble samtidig mye viktigere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Elevene ble helt trollbundet. En replikk jeg ofte hørte: «Tenk at en ekte dommer har hatt på kappa jeg nå har på meg, sittet i den samme dommerstolen som meg, og bladd i akkurat denne lovboka!» Gjenstandene og draktene skapte høytid i klasserommet.
Opplegget avsluttes med at elvene får sitte i dommerstolen etter tur, så snakker vi om hvordan det føles å trone i dette majestetiske møblet. Det er ikke mange i Norge som har sittet på en slik en. Det er givende å se barna leve seg inn i rollene sine, og lykkes med å gjennomføre dette komplekse rollespillet.
Det ender sjelden godt for dronninga, hun blir som regel idømt lange fengselsstraffer. Samfunnsstraff, som å vaske alle gulvene i slottet, er heller ikke uvanlig.
Selve gullet
Etter at retten er hevet tar vi en diskusjon. Nå er elevene varme i trøya, og samtalen glir lett. Denne delen anser jeg som selve gullet, den viktigste delen av hele undervisningopplegget.
I tillegg til å ha med en mengde eventyrlige rettssaksopplevelser hjem fra turneen, har jeg nå blitt mye bedre kjent med en viktig målgruppe for museet. Jeg tror at når vi i museene blir bedre kjent med elevene på deres «hjemmebane», styrkes forutsetningene for å gi dem et godt pedagogisk tilbud når de besøker oss på museet.
Artikkelforfatteren Eva Furseth er formidlingsansvarlig og konservator NMF ved Justismuseet.
Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1-2021). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- pr år.
