Nye fortellinger. Industrimuseer møter klimakrisen

Annonser

«Bærekraftige energinarrativer. Industrimuseum møter klimakrisen». «Skal gjøre tekniske og industrielle museer til omdreiningspunkt i narrativer der det blir mulig å forestille seg et industrisamfunn som løser, ikke forårsaker, klimaendringer.»

Disse ordene og en stor prosjektsøknad har skaffet nettverket for industrimuseer to millioner kroner årlig fra Kulturrådet i tre år. Hvordan og hvorfor kom dette i stand, og hva ligger rent konkret bak disse ordene? Vi snakket med prosjektleder Thale Sørlie på Norsk Teknisk Museum i Oslo og konservator Kristin Skjelbred på Aluminiummuseet i Holmestrand, en del av Vestfoldmuseene.

– Hvordan kom denne søknaden i stand?

Thale Sørlie:
– På Teknisk museum jobbet vi med utstillingen Klima 2+, og hadde allerede reflektert mye rundt dette med klima. Vi skal også åpne en ny basisutstilling om energi i 2023. Dette var en god anledning til å reflektere videre. Dette er også relevant for andre industrimuseum, så vi hørte med nettverket om flere hadde egnede prosjekter som kunne vise hvilke samtaler vi er i gang med og vil føre videre.

– Har det tatt for lang tid å komme på banen?
Thale Sørlie:
– Industrimuseer har en spesiell, lang historie der framskritt har vært formulert i sjangeren teknologioptimisme framfor kritikk. Likevel har vi gjort ting innen bærekraft i en god del år. KlimaX åpnet på Teknisk museum i 2006. Andre økologiske og mer naturvernopptatte utstillinger har vært vist her tilbake til 1970-tallet. Når det er sagt, handler det aktuelle prosjektet om noe mer enn temporærutstillinger. Vi vil gå inn i den dype endringen av grunnutstillinger. Klima og miljø er store temaer i samfunnsdebatten, det bringer fram stadig nye, tunge spørsmål som krever en redefinering av industrimusenee. Det er lange og kompliserte prosesser som skal til for å gjøre noe med museenes basisutstillinger, men det er dette vi ønsker å sette i gang nå. Vi skal diskutere, teste ut nye grep og lage nye grunnfortellinger.

Kan bli mer relevante kilder

– Hvorfor trenger vi andre måter å fortelle på?

Thale Sørlie:
– For snart to år siden hadde to studenter fra Biovitenskap praksis på museet og skrev blogginnlegg om ulike klimaspørsmål. De søkte etter bilder, men kunne ikke finne noe på Digitalt museum. Det var knapt treff når de søkte etter klimaendring og klimakrise. Hadde ikke museet noe som var relevant i samlingene? Spørsmålet var på mange måter en vekker. For nesten alt i samling har jo på en eller annen måte en relasjon til klimakrisen. Hvordan kan det bli klart og forståelig, uten at alt får emneordet klima og det nærmest tømmes for innhold? I en del av prosjektet skal Industrinettverket kartlegge hvilke emneord som brukes i museenes samlinger knyttet til klima i dag, og hvilke som kan tas i

bruk fremover. Da kan forhåpentligvis museenes samlinger bli mer synlige og relevante som kilder til å forstå spørsmål knyttet til klimakrisen for flere.

Kristin Skjelbred:
– Aluminiummuseet fikk ny permanent utstilling i 2019, men en utstilling kan umulig være et uttømmende kunnskapskart. Vårt valg av hvilke deler av virkeligheten utstillingen skulle representere, tar ikke tilstrekkelig høyde for å diskutere dilemmaene og de klima- og miljøutfordringer som industrien står overfor. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil utdype tematikken med en digital formidlingsløype spesielt rettet mot ungdomsskoletrinnet.

Fortellingens kraft

– Det er mange fine søknadsord som narrativ og omdreiningspunkt. Men hva skal dere helt konkret gjøre?
Thale Sørlie:
– Vi starter med å analysere og bli klar over fortellergrepene som er gjort. Deretter bringer vi inn brukere og ressursgrupper, så vi kan få ideer til andre måter å fortelle på. Det kan være vi ikke finner opp kruttet, men vi må våge å feile og få inn ny stemmer. Mange av partnerne gjør som oss på Teknisk museum, de bringer inn barn og unge. Tekstilindustrimuseet og Arbeidermuseet ved Oslo museum jobber for eksempel med utvikling av et læringsopplegg for 8.klasse om tekstilindustri og bærekraft. Der er de i gang med å knytte til seg ressurspersoner og testklasser – og ikke minst gå gjennom læreplanene for å sikre at de oppfyller målene. Målet er å bygge kompetanse, reflektere, teste ut og utvikle et undervisningsopplegg som senere kan tilbys i landet.

– Vi er i gang med å kartlegge hva som er gjort før. Her ønsker vi innspill fra andre museer som hva de har gjort før, utstillinger, undervisningsopplegg og så videre. Det er bare å ta kontakt!

– Hvilke dilemmaer er det?
Thale Sørlie:
– Museene, spesielt industrimuseer, har hatt en teknologioptimisme, en utviklingsoptimisme og til tider linjeærfortellıng. Nå må vi åpne opp for flere fortellinger og forståelser. Det er mange energiformer som eksisterer, og det har vært ulike forestillinger gjennom tidene hvordan fremtiden skal se ut. Fossile energistoffer åpnet opp for noe bra, men samtidig sitter mange med en følelse av at skjebnen vår er forseglet. Det er en balansegang. Nå skal vi håndtere dilemmaet: godene og konsekvensene av det. Det er vanskelig og kanskje ubehagelig, spesielt fordi det inkluderer selve grunnlaget for norsk økonomi.
– Dermed blir de tekniske museene bilde på et nasjonalt dilemma: Norge skal være både miljø- og oljenasjon. Vi kan poengtere dilemmaet og bringe flere elementer sammen. Ett eksempel er spørsmålet om atomkraft, er det grønt eller ikke? Det har vært omtalt som både redning og stor og stygg ulv siden 50-tallet.
– Måtene en konstruerer fortellingene på, gjør noe med oss og samfunnet. Vi må erkjenne at fortellingene har sterk kraft. Museene har også sterk kraft, vi har ressurser til å skape egne, nye fortellinger, ikke bare speile de som er. Den historiske metoden vi har jobbet med, tester vi nå på oss selv.

Kristin Skjelbred:
– Da satsingen på miljøvennlig produksjon og resirkulering med «lavt» strømforbruk i tillegg har fokus, kan nok Aluminiummuseets utstilling tolkes som grønnvasking – om en absolutt vil. Miljøutfordringene knyttet til f.eks. bauksittutvinning og oksidframstilling er riktig nok et tema i utstillingen. Vi problematiserer allerede bauksittutvinning i regnskogen. Men vi tar ikke stilling, det er jeg ikke så opptatt av å gjøre. Folk må ta stilling selv.

– Skal legge grunnlaget for å være ansvarlige

– Hvordan få til å være ansvarlige, ikke bare fremstå sånn?
Thale Sørlie:
– Det er jo et nøkkelspørsmål. Alle ønsker vi jo å være ansvarlige på ordentlig. I «Bærekraftige energinarrativer» er det selve grunnfortellingene og museenes egenidentitet vi tar tak i. Vi tror at ved å bygge kompetanse og refleksjon rundt mandatet, museenes historie og klimakrisen, kan vi skape et grunnlag for å være ansvarlige som teknikk- og industrimuseer. Vi tror at den kompetansebyggingen og bevisstgjøringen som disse utviklingsmidlene muliggjør skal legge grunnlaget for å være ansvarlige. Vi håper jo at vi skal klare det.

Kristin Skjelbred:
– Vi ønsker å utvide perspektivet ved hjelp av de muligheter som et digitalt formidlingsverktøy kan gi. Ved å innføre nye fortellinger som i større grad inkluderer klimaspørsmålet gjør vi forhåpentligvis det motsatte av å grønnvaske.

– Skal være litt ubehagelig

– Vil det bli ubehagelig å studere seg selv så nært?
Thale Sørlie:
– Det skal være litt ubehagelig, og det blir nok debatt når vi skal bringe inn noen av de stemmene som står for teknologiutvikling i dag. Da kan «Bærekraftige energinarrativer» komme nært på grønnvasking. Vi skal ha samarbeidspartnere over et stort spekter av fag, yrker, aldersgrupper. Barn og ungdom vil være en spesielt viktig kontaktgruppe.
– Å ha alle disse elementene i spill med den kompleksiteten den krever, vil føre til ubehag og kritikk. Så får vi stå i det. Slik er det når en går inn i et brennbart tema, så kan en ikke alltid være «god».

Kristin Skjelbred:
– Nei, heller veldig interessant, tror jeg. Å samarbeide med ulike miljøer og på den måten åpne opp for nye perspektiver vil bidra til økt kunnskap om et fagfelt som er stort og i stadig endring.

– Den nye energiutstillingen til Teknisk museum er ganske tungt sponset av Equinor, mens Aluminiummuseet får støtte fra Norsk Hydro til en utstilling. Hvordan vil dere forholde dere til det i dette prosjektet?

Thale Sørlie:
– Equinor er samarbeidspartner for Teknisk museum, hovedsponsor for museets vitensenteret og en av flere sponsorer fra olje- og gassektoren for Norsk oljemuseum.
«Bærekraftige energinarrativer» er et eget prosjekt, støttet av Kulturrådet. Et aspekt er de teknisk-industrielle museenes historie og hvordan den kan brukes konstruktivt i dag for å forme museenes rolle i møte med klimakrisen. De teknisk-industrielle museene har tradisjonelt hatt et todelt mandat. Det gir rom for en bredere forståelse av samarbeid mellom museer og industri. Samtidig er det viktig å understreke at museene følger nasjonale og internasjonale etiske regelverk for museer og lar oss aldri styre i utviklingen av våre utstillinger eller formidlingsopplegg.

Kristin Skjelbred:
– Som en del av Vestfoldmuseene får vi bidrag fra fylkeskommune og kommune. Den nye utstillingen er derimot i hovedsak sponset av Norsk Hydro. For oss er ikke det problematisk. De ble presentert et utstillingskonsept, men har ikke lagt føringer eller blandet seg i vår formidling.

*

Bærekraftige energinarrativer. Industrimuseer møter klimakrisen

Del 1: Energifortellinger
Her skal en analysere et utvalg utstillinger som formidler energi og industri i et historisk perspektiv. Hvordan er fortellingene strukturert? Hvordan forholder eksisterende utstillinger av energi og industri seg til miljøutfordringer?

Del 2: Klima i strategi
Den andre pakken er «klimaspørsmålets plass i dagens museer».
Prosjektet kartlegger hvordan museene i industrinettverket forholder seg til klimaendringene.

Del 3: Formidling
Det tredje arbeidsfeltet heter «samskapende prosesser og intervensjoner gir ny kunnskap». Her ser en på hvilke inngrep som er nødvendige å gjøre i museenes grunnfortellinger og til slutt skal det lages en antologi. Det vil også bli seminarer med mer underveis.

Del 4: Antologi
Presenteres i 2024

Disse er med

Norsk Oljemuseum
Vestfoldmuseene
Tekstilindustrimuseet
Oslo Museum
Norsk Teknisk Museum
NVEs museumsordning

*

Artikkelen står på trykk i Museumsnytt nr 1/22