«Mange av tingene vi har oppfattet som urnorske, som rosemaling og bunader, er faktisk inspirert av andre kontinenter.» Det minnet nestleder for MiRA-senteret Khansa Ali meg om da jeg intervjuet henne tidligere i år.
Nasjonalmuseet og MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn startet allerede i 2013 et samarbeid. Ca. tretti kvinnegrupper fra ulike kulturer bidro til en utstilling og flere workshops. Smykker og lignende objekter ble utstilt i museets storsal på Kunstindustrimuseet. På åpningsdagen 19. mars 2013 var alle deltakerne ikledd tradisjonelle folkedrakter. Det var vakkert og ble en stor opplevelse for både publikum og museets ansatte. Hva var målet med dette samarbeidet? Hvordan jobbet vi for å få det til? Jeg vil her se nærmere på samarbeidet i perioden mai 2019 fram mot Internasjonal dag 22. oktober 2022.
Mangfoldets muligheter
«MiRA Ressurssenter er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Gjennom det fellesskapet våre brukere er med på å skape, fremmes og synliggjøres de ressurser og det potensiale minoritetskvinner og -jenter besitter.» Slik presenterer senteret seg på sine nettsider.
Selv er jeg tekstilkunstner og har i snart tjue år jobbet deltid som formidlingskurator ved Nasjonalmuseet. Her er jeg spesielt opptatt av å skape møteplasser for interkulturelle besøkende og er blant annet en del av Nasjonalmuseets fagteam Tilgjengelighet og mangfold.
Vi jobber for at alle grupper og enkeltmennesker i samfunnet, uansett preferanser, funksjonsvariasjoner, seksuell, politisk og religiøs orientering, alder, kjønn, kulturell og annen bakgrunn, skal bli en del av vårt kjernepublikum.
Er dette en visjon som vi klarer å omfavne? Forstår vi mangfoldets utsatthet og muligheter?
Tråder og stemmer
Fra 2019 arbeidet vi med å planlegge en Internasjonal dag med kvinnene på MiRA-senteret. Som en sentral del av forberedelsene holdt min kollega formidlingskurator og billedkunstner Guri Guri Henriksen og jeg tre workshops på senteret: «Vi vever oss fram til internasjonal dag» (oktober 2019), «Søm, sting og fargekart» (april 2022) og «På kryss og tvers – sting, løkke og tråd» (september 2022).
Fra fullt hus med nesten femti deltakere den første gangen kom det femten stykker på neste workshop. Dette var på MiRA-senterets initiativ. Vi workshopholderne syntes det var morsomt med så mange, men den kaotiske formen passet ikke så godt for alle MiRA-kvinnene. Etter å ha tenkt oss om et øyeblikk forstår vi det veldig godt. Det er lettere å skape kontakt og bli godt kjent med færre involverte.
Tråder i et utvalg av rødlige nyanser og stemmer på utallige språk satte stemningen.
Noen broderte ord ut fra en kort historie de hadde notert på norsk eller eget morsmål. I en stående vev la de inn opprevede filler i samme nyanser og laget sitt eget mønster. Blant annet oppstod et «koronateppe» da veven ble stående på senteret under koronatiden. Om dette skrev MiRA-senteret på sin Facebook-side julen 2020: «Teppet er et symbol på en vanskelig tid for mange, der mange minoritetskvinner har funnet glede og ro i å utrykke sine kreative sider. Teppet er også et symbol på minoritetskvinners pågangsmot og drivkraft i krisetider. Sammen har vi skapt trygghet og samhold for mange i vanskelige tider gjennom blomstrende kreativitet på senteret.»
På den tredje workshopen hadde vi like mange deltakere som sist. I tillegg var to nye tekstilkunstnere kommet med: Parichehr Taheri og Ask Bjørlo. Vi fra Nasjonalmuseet fikk oppleve et overraskende møte med deltakernes nye verk – helt nye motiver i form av både todimensjonale og tredimensjonale broderier. Guri Guri, Parichehr, Ask og jeg ble grepet av situasjonen og av kvinnenes engasjement og iver for prosjektet. MiRA-senteret arbeidet målbevisst med å følge opp hver enkelt deltaker underveis i prosessen. Målet var å skape en utstilling til Nasjonalmuseets bibliotek med to større tekstile verk. Tema for broderiene omfattet alt fra politikk til blomster, kvinnenes hverdagsliv og kampen for likeverd og menneskerettigheter.
Jevnbyrdighet, tid og tillit
Et vesentlig punkt i kontrakten mellom museet og MiRA var en 50/50-deling av ansvaret for de kunstneriske aktivitetene. Leder Fakhra Salimi stod hardt på dette, og det er jeg glad for. Jeg ser nå at det var viktig for utviklingen av et jevnbyrdig og godt samarbeid.
Kvinnene på MiRA-senteret kan ha en krevende hverdag med rasisme og språklige utfordringer. Slik jeg oppfatter det, ga det praktiske arbeidet i workshopene nærhet og trygghet. Sentrale stikkord for Guri Guri og meg var tid og tillit. Vi var opptatt av å benytte tilstrekkelig tid på å bli kjent. Etter hvert deltok jeg også på noen av MiRAs egne arrangementer, som lanseringen av en bok om sangeren og menneskerettighetsforkjemperen Ruth Reese og på en demonstrasjon for voldsutsatte kvinner.
Vi på Nasjonalmuseet møtte kvinnene i ulike settinger, både på MiRA-senteret og på flere befaringer på museet. Det tok litt tid for dem å få oversikt over det nye museet og føle seg hjemme i samlingene og de temporære utstillingene. I denne prosessen var alle i teamet på museet aktive og engasjerte samtalepartnere.
Det sentrale spørsmålet var, slik jeg ser det, hvordan vi skulle klare å gi fysiske møter en trygg ramme, slik at våre gjester fra MiRA-senteret opplevde samarbeidet likeverdig. En annen sak er kontakten vi har hatt på e-post. Her fikk vi erfare hvor lett misforståelser oppstår, og hvor presise vi var nødt til å være. Fotografering og samtykke til publisering av bilder er et eksempel på et slikt tema.
Praktisk og estetisk aktivitet på tvers
Kvinnene på MiRA-senteret er erfarne innen håndverk og tekstile teknikker, og noen har utdanning som tekstilkunstnere eller skreddere. Håndverk er et visuelt språk. I workshopene så vi hvordan det praktiske arbeidet var en døråpner for samtalene.
Når flere samlet seg rundt vev, og med sting og tråd, gikk ofte samtalen lett – og språkbarrierer var enklere å håndtere enn i andre situasjoner.
Khansa sa det slik: «Det at workshopene startet med å finne gjenkjennelige ting som mange hadde til felles – f.eks. håndarbeider, broderi, veving – for så å vise nye ting som typisk norsk kunnskap og kunst, det var faktisk etterspurt.»
Hva kom ut av samarbeidet?
Samtalene underveis med Khansa, Fakhra og deltakerne på workshopene ble en inspirerende drivkraft for team Tilgjengelighet og mangfold i det daglige arbeidet. Samarbeidet førte blant annet også fram til en praktfull broderiutstilling på museet, med MiRA-kvinnene som kunstnerne.
Khansa oppsummerte:
«For MiRA-senterets del var det veldig hyggelig å bli invitert til denne typen samarbeid med en så stor og viktig institusjon. Det har vært veldig lærerikt – vi har snakket mye om det i etterkant.»
Det store målet, Internasjonal dag 2022, ble en suksess. Både arrangører og mange av de tallrike besøkende kom i festdrakter. Stemningen var god, det var tydelig at både store og små koste seg. På programmet stod flere foredrag, konsert og to workshops; én spesielt tilrettelagt for familier og én for voksne. For oss i prosjektgruppa var hovedattraksjonen den nye broderiutstillingen på biblioteket, som var åpent for anledningen (selv om det var en lørdag, da det vanligvis holder stengt).
Evalueringen av dagen var også overveiende positiv. Det som kom av kritikk, gikk særlig på at den kunne vært bedre strukturert og ikke strukket seg over så lang tid. I tillegg har vi på museet i etterkant hatt en interessant diskusjon om hvorvidt det er riktig å arrangere noe som kalles en internasjonal dag i vårt globale samfunn. Ideelt sett burde hver dag være internasjonal.
De to tekstilteppene som ble stilt ut i Nasjonalmuseets bibliotek i to uker, var til stor glede for alle brukerne og besøkende. Kunstnernes motivverden viste hva de var opptatt av i perioden de ble laget: politikk, kvinnekamp og hverdagsliv med korona. I en urolig verden bar kanskje disse overdådige perlebesatte og fargerike blomstermotivene et budskap om håp?
FAKTA
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn ble opprettet i 1989, som en arvtaker til Foreign Women´s Group fra 1979. «Visjonen var – og er fremdeles – å skape et fristed, et rom for den kreativitet som finnes der ute», forklarer senteret på sin nettside. Mira er en hinduistisk gudinne. Ordet betyr også «se» på spansk. Senteret holder til i Oslo.
Samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og MiRA-senteret har fra museets side, siden vi flyttet til nytt museum, vært drevet av team Tilgjengelighet og mangfold. Formidlingskurator og kunstner Guri Guri Henriksen har jobbet tett med forfatteren og vært sentral i ledelsen av workshops og andre møter. Nåværende koordinator for teamet, spesialrådgiver Per Odd Bakke, har vært en viktig pådriver for samarbeidet. Formidlingskuratorene Gudrun Eidsvik, Dimitra Christidou og Nina Denny Ness har bidratt med verdifulle erfaringer og kunnskap. Forsker og formidlingskurator Line Engen har hjulpet med de skriftlige bidragene.
Denne artikkelen står på trykk i Museum nr 3 23, der det overordnete temaet er periferi. Fleire av artiklene er digitaliserte, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
