Den 1. desember 2016 innviet kong Salman bin Abdulaziz kultursenteret som er oppkalt etter ham; The King Abdulaziz Center for World Culture i Dharan i Saudi-Arabia. Senteret er finansiert av det statseide oljeselskapet Saudi Aramco og ligger ved det første kommersielle saudiske oljefeltet, som ble funnet i 1938. Formålet er å vise fram mangfoldet, kunnskapen og den kulturelle utviklingen i landet, står det på senterets nettsider.

Senteret blir også kalt Ithra, som er det arabiske ordet for berikelse. Vi håper berikelsen primært er av kulturell art og har kommet i stand på etisk forsvarlig vis, og kontaktet Snøhetta for å sjekke. Her følger en lett redigert versjon av vår mailkorrespondanse med Kjetil Trædal Thorsen, partner i Snøhetta, professor og arkitekt.

Spørsmål fra Museum

– Det er mange gjestearbeidere i Saudi-Arabia, og i likhet med i De forente arabiske emirater og Qatar har forholdene de arbeider under, også på store kulturprosjekt, fått massiv kritikk fra menneskerettsorganisasjoner. Amnesty skriver for eksempel på sine hjemmesider at Saudi-Arabia bruker milliardbeløp på PR-tjenester fra Vesten for å bedre imaget sitt, samtidig som de grove menneskerettighetsbruddene fortsetter:

Spørsmål 1: Var dere i tvil om dere skulle takke ja til dette oppdraget? Oppfølgingsspørsmål: Er dere redd for å bli brukt i en statlig sjarmoffensiv/pr-kampanje? Hva syns dere om ordet «kulturvasking»?

Spørsmål 2. Hvordan gikk det? Hva var bedre, hva var verre, og hva var som forventet? Fortell gjerne om noen konkrete utfordringer og løsninger.

Jeg vet at dere var ferdig med deres arbeid med Ithra i 2018, som jo er en stund siden. Kanskje dere syns at hele saken dermed er litt utdatert. Men siden dere nå er i gang med å tegne Royal Diriyah Opera House, har dere sikkert fortsatt forbindelser til Saudi-Arabia og tanker om hvordan forholde dere til styresmaktene og situasjonen der.

Trædal Thorsen: Kan bidra positiv

– Snøhetta har alltid engasjert seg i prosjekter som vi synes er meningsfulle. Vi tror gode prosjekter finnes selv i utfordrende regioner. Vårt engasjement i Saudi-Arabia følger en tradisjon som begynte med biblioteket i Alexandria i Egypt i 1989.

– I Saudi-Arabia har vi spesielt strenge vilkår for hvilke prosjekter vi gjør. Vi avslår rutinemessig de aller fleste forespørsler fra landet (for eksempel prosjekter i «framtidsbyen» NEOM), men vil vurdere prosjekter som innebærer å åpne opp nye rom, arenaer eller muligheter for publikum, kulturprosjekter og prosjekter innen forskning og utdanning.

– Vi tror denne typen prosjekter, spesielt innenfor kultur, overskrider grenser og politiske systemer og øker mangfoldet av ideer, kunnskap og erfaringer tilgjengelig for mennesker, til verdi for både nåværende og fremtidige generasjoner. Det er derfor vi vurderer å gjøre kulturprosjekter i et land selv om vi kanskje avviser andre prosjekter på samme sted.

– Vår beslutning tas på prosjekt-for-prosjekt-basis og på bakgrunn av prosjektets forventede effekt. Bak hvert prosjekt ligger en grundig evalueringsprosess, der vi vurderer i hvilken grad prosjektet og involverte parter stemmer overens med våre kjerneverdier og overbevisninger.
For eksempel er oppdragsgiver for Royal Diriyah Opera House, Diriyah Company, sertifisert med ISO 45001, en forpliktelse til å holde sine arbeidere trygge, og har høye bærekraftssertifiseringer og ambisjoner innen miljø.

– Vi mener prosjekter som Bibliotheca Alexandrina i Egypt og King Abdulaziz Center for World Culture (Ithra) i Saudi-Arabia er bevis på at arkitektur kan ha en positiv innvirkning ved å åpne opp samfunnet, skape steder for læring og kulturell utveksling for både nåværende og kommende generasjoner, og til slutt påvirker samfunn over tid.

– Vi tror på å utfordre oppdragsgiver der vi kan, gjennom designvalg, innkjøpsvalg og valg i hvordan de jobber for å påvirke sluttresultatet.

– I alle våre prosjekter følger vi internasjonale forskrifter fastsatt i våre egne etiske retningslinjer og våre anskaffelsesdokumenter for å sikre at menneskerettigheter og spesielt arbeidernes rettigheter følges gjennom hele byggefasen.

– I alle våre kontrakter med underkonsulenter har vi innført den norske åpenhetsloven og krever at alle følger våre etiske retningslinjer. Å ikke følge dette er en grunn til å si opp kontrakten. Disse etiske retningslinjene er basert på Verdenserklæringen om menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, FNs bærekraftsmål, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak.

– Vår motivasjon for å designe Ithra var muligheten til å eksponere flere mennesker for mer kultur, i et land der det ikke var allment tilgjengelig. Vi designet landets første offentlige kinosal, flere museer inkludert et for barn, bibliotek, konsertsal og utstillingsarealer – med et internasjonalt program – og med felles inngang for kvinner og menn. I 2019 ble Edvard Munchs malerier stilt ut her, i samarbeid med bl.a. Munchmuseet, med tilhørende utstillingskatalog som vi laget på arabisk. Dette var første gang Edvard Munch ble vist i et arabisk land. Senteret kan vise til høye tall for besøk, aktiviteter (mye for barn) og voksende miljøer innen kultur. Vi mener at våre fag på denne måten bidrar til en positiv samfunnsutvikling i landet.

Amnesty: Fremstår naive

Vi sendte våre spørsmål og Trædal Thorsens svar til Amnesty International Norge. Seniorrådgiver Ina Tin som har skrevet boka Saudi-Arabia. Sverdet og stemmene (2018) ga følgende kommentarer:

– Det er vanskelig å forstå at Snøhetta har gjort grundige aktsomhetsanalyser før de takket ja til å tegne opera for eneherskeren i Saudi-Arabia, Muhammed bin Salman. Det er betydelig risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetene ved å engasjere seg i slike prosjekter i land der menneskerettighetene brytes systematisk. Det handler om mangel på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og utstrakt overvåkning som gjør det risikabelt å ha en fri meningsutveksling. Som eksempel har folk blitt dømt til flere tiårs fengsel for kritiske ytringer i sosiale medier. Ytringer kan også gi dødsstraff. Kvinner er fremdeles underlagt et mannlig vergesystem. Det handler også om grov utnyttelse av migrantarbeidere som ligger i selve kafalasystemet uansett om Snøhettas oppdragsgiver i Diriya-prosjektet er ISO-sertifisert.

– Snøhetta gir inntrykk av å ha gode intensjoner, men fremstår naive når de ikke forholder seg til den menneskerettslige risikoen som prosjekter i Saudi-Arabia innebærer.

– Det kan være verdt å nevne at en aktør som KLP etter en omfattende risikovurdering har besluttet at risikoen ved å investere i bygg, anlegg og eiendom er for stor i alle Gulf-statene. De investerer derfor ikke i selskaper innen denne bransjen.

Denne saken står på trykk i Museum nr 1 24, og er en del av temaet Kulturvasking.

Les mer om temaet i artikkelen ABM-ferd til Dei sameinte arabiske emirata.

Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.