Utstillingen Da Norge Brant markerer at det er 75 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark. Utgangspunktet er en tegneserie av Kristian Krogh-Sørensen med samme navn som utstillingen. Åpningen og lanseringen av tegneserien var den 25. oktober, på dagen 75 år etter at tyskerne trakk seg ut og NS-regjeringen igangsatte en tvangsevakuering.
Kaster dunkelt lys på frigjøringen
I utstillingsrommets dempede belysning fanges blikket umiddelbart av et av flere tegneseriepanel, blåst opp i storformat (hvert fall 3 meter høyt). Sammen med et tilhørende fotografi og tekstpanel utgjør de et sammenhengende tablå. En serie av slike tablåer forteller historien om frigjøringen og sivilbefolkningens vanskeligheter, fra oktober 1944 til mai 1945. Kombinasjonen av tegneserie, fotografi og tekst gir oss flere inngangsporter til innlevelse i historien. Slik gjøres publikum oppmerksom på en del av historien som etter gjenoppbyggingen av Nord-Norge i etterkrigsårene har blitt glemt.
Du og jeg i nedbrente stuer
Krogh-Sørensen bidrar til å gi oss et nyansert bilde av historien, og drar oss inn i sivilbefolkningens egne opplevelser av okkupasjonen og den vanskelige tiden etter frigjøringen. At tegneserien også blir brukt i den visuelle historiefortellingen i utstillingsrommet bidrar til at den tekstlige framstillingen av hendelsesforløpet oppleves levende og ekte. På en vegg projiseres et gammelt sovjetisk filmklipp som fremstiller russernes aksjoner i Norge, og lyden fra filmen bidrar til utstillingens atmosfære. Det føles noe mangelfullt at filmen ikke er tekstet, men man skjønner fort hva det som blir vist handler om. I tillegg kan man lese autentiske løpesedler fra evakueringen. Dette trekker oss inn i dilemmaet folket befant seg i, mellom NS-regjeringens ordre om evakuering og kongens oppfordring til motstand.
Da Norge brant appellerer ikke nødvendigvis til en bestemt målgruppe, men kan heller sies å vekke nysgjerrighet hos et variert publikum. Slik utstillingen åpner for medfølelse og innlevelse, er det naturlig å anta at både eldre og yngre, historieinteresserte og mindre historieinteresserte vil ha glede av å oppsøke utstillingen. De store tegneseriene som er hengt opp på veggene gjør det også lettere for de yngre å kunne relatere til de vanskelighetene sivilbefolkningen erfarte.
Militære gjenstander som fyllstoff
Enkelte militære gjenstander er utstilt i glassmontre, men disse står ikke i direkte relasjon til fokuset på sivilbefolkningen. Gjenstandene oppleves mer som fyllstoff, enn som illustrasjoner av narrativet i utstillingen. Vi noterer også at alt av gjenstandsmateriale er militært. Vårt inntrykk er at dette er et forsøk på å tilfredsstille de som er interessert i krigsutstyr, som nok er en betydelig del av publikummet til et militærhistorisk museum. Vi stiller oss undrende til hvorfor man har gjort det gjenstandsutvalget man har gjort, og ikke fokusert på mer relevante gjenstander.
Utstillingen kunne vært tjent med gjenstander eller modeller som er knyttet til hverdagen til sivilbefolkningen. I en av museets permanente utstillinger (og i umiddelbar nærhet til denne), finner vi en liten trehytte som illustrerer hvordan enkelte levde i Øst-Finnmark etter tyskernes tilbaketrekking og ødeleggelsene det medbrakte. Denne kunne vært et passende element i utstillingen Da Norge brant; den kunne vært en god kulisse for invitasjonen til publikumsdeltakelse i tillegg til å være en gjenstand som viser hvordan enkelte måtte bo som følge av ødeleggelsene.
Malplassert invitasjon til deltakelse
Utstillingen nærmer seg sitt endepunkt, men før vi kommer dit ønsker den å invitere publikum til å delta i utstillingen selv. En vegg med spørsmålet «Hva hadde du følt?» og et bord med post-it- lapper og kulepenner, oppfordrer publikum til å notere sine egne refleksjoner og henge dem opp på veggen. Dette grepet framstår som det svakeste punktet ved utstillingen, og oppleves som et narrativt og estetisk brudd med resten av utstillingen. Fram til denne veggen var utstillingen preget av god flyt, og vi ble dratt inn i det dramatiske hendelsesforløpet. Å invitere til refleksjoner etter en utstilling som fokuserer på innlevelse er en god intensjon, men det fungerer heller som et fremmedgjørende element slik det er gjennomført. Slik bryter veggen med det til nå godt gjennomførte narrativet. En mulig bedre måte å gjøre det på hadde vært å plassere «refleksjonsveggen» som en stasjon på slutten av utstillingen, der det siste tablået står nå, slik at refleksjonen kan foregå i et mer avskjermet hjørne. Slik opprettholdes flyten i utstillingen og refleksjonsveggen vil ikke framstå som et brudd.
Ut av asken
Dette er en utstilling som belyser en glemt historie om den sivile lidelsen i Nord-Norge under andre verdenskrig. Virkemidlene museet bruker for å formidle historien fungerer godt. Både tegneserie, tekst og noe av gjenstandsmaterialet gir gode muligheter for innlevelse. Utstillingen har etablert et godt narrativ, men dessverre oppstår et brudd mot slutten. Likevel er dette en utstilling som på en engasjerende måte formidler en glemt del av etterkrigstiden, og derfor lykkes med å bringe denne historien ut av asken og inn i lyset.
Pluss og minus
Pluss: Engasjerer og skaper innlevelse i norsk krigshistorie gjennom innovativ bruk av visuelle virkemidler
Minus: Brudd i narrativ som virker påsmurt.
Fakta// Da Norge Brant
Hvor: Forsvarsmuseet, Akershus festning i Oslo
Når: Temporærutstilling, åpnet 25. oktober 2019.
Anmeldelsen er skrevet av masterstudenter i Museologi og kulturarvstudier ved Universitetet i Oslo som del av en eksamensoppgave levert i desember 2019. Den publiseres på museumsnytt.no etter avtale med studentene.
