For nesten halvannet år siden opplevde vi starten på en ny krig i Europa, og nyhetsbildet har siden vært preget av bilder av materielle ødeleggelser, mennesker på flukt, kamp, motstand og vilje til å kjempe. Linjene fra Norges egen historie kan trekkes til krigen som pågår i Ukraina, men også til andre land som ødelegges av krig og konflikter.
Kontrastene mellom ødeleggelsene som preget landskapene i Finnmark og Nord-Troms etter krigen, og dagens levende samfunn i samme område er store. Veien fra ruiner til gjenreist infrastruktur med arbeidsplasser, boliger og helseinstitusjoner ble til underveis. Dette foregikk med bistand og deltakelse fra både lokalbefolkning og folk som kom utenfra. Det kreves at det løftes i flokk for å gjenreise hele samfunn.
Tida er kommet
Hvordan kan man bruke kunnskap og erfaring fra gjenreisninga av Finnmark og Nord-Troms for å belyse fenomener i dagens samfunn? Det kommer ei tid for forsoning og gjenforening. Det kommer ei tid for gjenreisning der de materielle rammene utbedres.
Det kommer ei tid der enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og nasjoner må finne måter å bære sine tap, erfaringer og historie på videre i livet.
70-årsmarkeringa av tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark fikk stor oppmerksomhet i media, mye takket være NRKs store satsing i 2014. Dette resulterte i stor nasjonal interesse for denne delen av den norske krigshistorien. I 2019 var det ei 75-årsmarkering av frigjøringa av Øst-Finnmark, også denne gangen med NRK som pådriver for nasjonalt fokus.
Tida er kommet for å se frigjøringa av Øst-Finnmark, tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms i sammenheng.
Dette var hendelser som hang sammen, og som på hver sin måte var med på å forme fortsettelsen etter krigen. I forbindelse med 80-årsmarkeringa kan man se historien i et større nasjonalt og internasjonalt perspektiv, som kan fremme nye problemstillinger.
Siden 2014 har det pågått forskning og en stor kunnskapsproduksjon knyttet til krigshendelsene i Finnmark og Nord-Troms. En stor del av dette er tilgjengeliggjort for et allment publikum i trebindsverket «Andre verdenskrig i nord», med artikler fra 39 forskere. To av bidragsyterne er forskere ved Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, med arbeidssted på Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.
Siden 2010 har forskning vært prioritert som en del av de daglige arbeidsoppgavene i vårt museumsselskap. Dette har gitt resultater som har vært med på å forme museumsenhetens virke underveis. Gjennom de siste årenes prioriteringer har vi kommet langt på vei til å oppnå status som nasjonalt kompetansesenter på krig og gjenreisning. Vi vil fortsette å styrke denne posisjonen.
Solid kunnskap
Vi har opparbeidet oss solid kunnskap om Finnmark og Nord-Troms i perioden fra 1944–1946, blitt en attraktiv samarbeidspartner for andre forskere og en ressurs for samfunnet generelt. Sentrale tema er overgangen fra frigjøring til fred, tvangsevakuering, mottak av tvangsevakuerte i hele Norge og hjemreisa til et nedbrent lokalsamfunn.
Problemstillingene som er utforsket, omhandler hvordan man gjenoppbygger samfunn og liv som er rasert av krig.
Dette er perspektiver som vi vil ta med oss i 2024 når vi skal markere at det er 80 år siden Øst-Finnmark ble frigjort, samtidig som en stor geografisk region ble forsøkt tømt for både mennesker og alle spor etter dem.
Fram mot markeringsåret vil Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark forberede et faglig program som skal bli tilgjengelig nasjonalt og løfte fram ny forskning og kunnskapsproduksjon.
Formålet er tredelt. For det første ønsker vi å belyse hva som er utforsket det siste tiåret. For det andre vil vi vise hvordan ny kunnskap resulterer i nye spørsmål. Og for det tredje vil vi belyse og sette ny kunnskap om vår egen krigshistorie inn i en større kontekst.
Vil inspirere og engasjere nasjonalt
Et sentralt spørsmål vil være hvordan man som mottaksnasjon av flyktninger kan bidra til å forberede mennesker på flukt til livet etter krigen. Programmet kan blant annet inneholde utendørs utstillinger som markerer hendelser på ulike steder i landet. Foredrag og seminarer med både egne og eksterne bidragsytere er ønskelig. Vi planlegger å bruke digitale formidlingskanaler slik som hjemmesida vår, podcasten «Gjenreisningsbataljonen» og vår Youtube-kanal for å gjøre oss tilgjengelig for flere.
Gjennom ny kunnskap har vi som mål å engasjere og inspirere, samt å skape refleksjoner, diskusjoner og debatt nasjonalt.
Les mer om museum og krig: Kampen om historien, Flukten fra Ukraina, – De vil drepe oss og Med museum for menneskerettigheter
Les om alle presentasjoner av nye utstillinger og museumsprosjekt
Tegn abonnement og få papirutgaven av Museum i posten 4 ganger i året.
