Museumsnytt er inne i sitt 70. år. Bladet har i alle år vært viktig for museene i hele landet, men med ulikt fokus, varierende tematikk og aktualitet. Denne artikkelen er ikke ment å være en gjennomgang av hele historien; den kaster noen blikk på en periode med stor profesjonalisering av museene i Norge fra 1970-tallet med innføringen av tilskuddsordningen for halvoffentlige museer, fram til Norsk museumsutvikling ble etablert i begynnelsen av 1990-tallet.
I godt over et tiår, fra 1979 til 1992, var Museumsnytt nærmere knyttet til Museumsforbundet enn både før og siden, gjennom at redaksjonssekretæren, og senere redaktøren Else Espeland i de fleste av disse årene samtidig var sekretariatsleder i Museumsforbundet, daværende NKKM (Norske Kunst- og kulturhistoriske museer). Det er ikke gjort noen systematisk analyse av hvordan dette kom til uttrykk i Museumsnytt sine artikler, men det vil være å håpe at noen tar opp hele Museumsnytt sin historie som et forskningsprosjekt – gjerne i lys av museenes ulike vilkår og faglige styrke.
Et allmenkulturelt tidsskrift
Ovennevnte periode var drivende aktiv; flere fag kvalifiserte til museumsstillinger, og artiklene i Museumsnytt fikk nye og andre perspektiver. Hva opptok museumskollegene i disse årene? Noen få ord om tidsbildet Museumsnytt jobbet i kommer her:
Museumsnytt – både layout, innhold og opplag – ble utvidet og aktualisert i disse årene. Bladet var et felles organ for NKKM og Norges Naturhistoriske Museers Landsforbund (NNML), med en redaktør fra hvert forbund. Det var tidlig et ønske fra forbundene at bladet skulle oppgraderes til et allmennkulturelt tidsskrift. I 1990 fikk bladet dagens format, fargebilde på forsiden, fortsatt svart/hvitt innvendig. Museumsguiden «Museer i Norge» som utkom i et hendig format som et spesialnummer av Museumsnytt (nr. 3, 1988). Et nitid arbeid som omtalte alle medlemsmuseene med beskrivelse, åpningstider osv. En utvidet utgave tilrettelagt på åtte språk og med utstrakt bruk av fargebilder kom i 1993.
Statlige oppgaver
Styret i NKKM hadde allerede gjennom mange år høyt oppe på agendaen at museene over hele landet skulle få like vilkår og økonomiske muligheter for faglige løft, der ikke minst tilskuddsordningen for halvoffentlige museer skulle utnyttes best mulig over hele landet. NKKM ga dermed rom for samarbeid med museumskolleger med ulik kompetanse til beste for nasjonale prosjekt.
Museumsforbundet hadde en helt sentral posisjon på 1970- og 80-tallet, og arbeidet med store oppgaver delegert fra Norsk kulturråd og departementene, ikke minst saksbehandling og innstilling i søknader til museumsbygg. Den brede kompetansen som var i styret ble godt utnyttet, og arbeidet i ulike komiteer og utvalg ble godt formidlet utad, i form av seminarer, kurs og publikasjoner, og i Museumsnytt.
Store prosjekter
Aktiviteten er dokumentert i fyldige årsmeldinger. Her skal bare nevnes noen av de store prosjektene fra 1970-, 80- og 90-årene.
Museumshåndboka:
var kanskje det mest omfattende prosjektene initiert av NKKM. Idéen ble først lansert av styret tidlig på 1970-tallet, og på ny noen år senere slik at arbeidet kom i gang. Innstilling ble levert forbundet høsten 1977, i form av to ringpermer med en gjennomarbeidet ferdig kapittelinndeling som omhandlet alle sider av museenes virksomhet. Ved tilskudd fra Norsk kulturråd laget Trond Gjerdi, daværende konservator ved Norsk Folkemuseum, et ferdig utkast i 1980. Allerede hadde 500 abonnenter tegnet seg, året etter nærmere 700. Fortløpende skrev museumsfolk og andre fagpersoner de ulike kapitlene som så ble trykket og distribuert til alle museene som abonnerte på håndboka. Else Espeland var pådriver for Museumshåndboka, men den ble etter hvert utdatert av dataalderen og aldri formelt fullført. NMU (Norsk museumsutvikling) overtok ansvaret i 1993.
Sikringskomité:
I 1983 brant Erkebispegården i Trondheim, med uerstattelige tap av kulturminner knyttet til kristendommens og Nidarosdomens historie i Norge. Brannen ble en vekker, slik at i kjølvannet av brannen bevilget staten ekstra midler til sikring av museer og samlinger og ga NKKM i oppdrag å utarbeide en landsplan for sikringstiltakene. Forbundet hadde allerede etablert en sikringskomité, men nå ble det gitt mulighet for frikjøp til et ekstra arbeid. Fylkeskonservator Kolbein Dahle førte planen i penn, og våren 1985 ble «Sikringsplan for norske museer» levert Kultur- og vitenskapsdepartementet. Publikasjonen ble trykket i NKKM og gitt gratis til alle medlemsmuseene og til alle landets kommuner. Sikringskomiteen fortsatte med kurs og veiledning, i tillegg til at den kvalitetssikret byggesøknadene til Kulturrådet om brannsikring.
Strukturering:
I januar 1986 forelå nok et viktig dokument fra styret for NKKM, «Strukturering av det norske museumsvesen – En innstilling fremlagt av styret i Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer NKKM». I innledningen begrunnes arbeidet: «Norsk museumsvesen er rikt, allsidig og vekstkraftig, men underernært og utilstrekkelig organisert.» Styret i NKKM ønsket å etablere et felles kompetansesenter for de kunst- og kulturhistoriske museene. Kultur- og vitenskapsdepartementet bevilget midler til et forprosjekt, men stilte som forutsetning at NKKM vurderte behovet for et slikt kompetansesenter i et bredere anlagt perspektiv – et senter som kunne betjene hele museumssektoren. Styret samarbeidet om felles faglige spørsmål med NNML, og holdt også kontakt med Statens museumsråd. I juni 1991 la styret under Ingvild Øyes ledelse frem utredningen «Institutt for museumsutvikling – Et kompetansesenter for museer i Norge». Den ble samme høst overlevert Kulturdepartementet. Espeland hadde en visjon og håp om at NKKM kunne bygges ut til et nasjonalt kompetansesenter. Men departementet overtok idéen og etablerte Norsk museumsutvikling (NMU), først som prosjekt, formelt etablert i 1994. En nærmere utgreiing av hele museumsfeltet ble så i 1993 overlatt av departementet til en komité, ledet av Magne Velure, som i 1996 avga innstilling, NOU 1996:7 Museum. Mangfald, minne, møtestad.
Landsmøtene:
Forbundets årsmøter fikk også en kvalitetsheving på 1970- og 80-tallet, og ble en viktig – om ikke den viktigste – årlige møteplass for museumskolleger. Rammen for dagens landsmøter ble lagt med møter i utvalg, komiteer og beslektede organ, i tillegg til selve årsmøteforhandlingen. I Trondheim 1985 deltok for første gang over 200 personer. Det var første gang NKKM og NNML arrangerte felles årsmøter.
Museumsnytts rolle
Museumsnytt, som i denne perioden var tett integrert med forbundet gjennom Else Espelands engasjement, speiler disse hendelsene og denne utviklingen.
Det er i Museumsnytt at Museumshåndboka får sin presentasjon i 1979, etterfulgt av oppfordring til å tegne abonnement i et senere nummer. Sikringskomiteen følger opp sitt arbeid med flere artikler i bladet. Etter den stor museumskonferanse i Trondheim i november 1997 om strukturering og kvalitetsheving som samlet hele bredden av museer, museumsforeningene og statlige myndigheter, vies hele nr. 1-1988 til å gjengi alle foredragene samt referat fra diskusjonene. Et senere nummer i samme årgang belyser spørsmålet om sammenslåing av NKKM og NNML: «Er det behov for to forbund?» spør NNML ved sitt 60-årsjubileum.
Norsk fylkeskonservatorlag og Riksantikvaren hadde i noen år fast representant i museumsforbundet NKKM sitt styre; særlig fylkeskonservatorene skrev flittig i Museumsnytt. Men i hele perioden dominerer museumskolleger over hele landet som artikkelforfattere. Temaene var dagsaktuelle: samtidsdokumentasjon, etikk, forskning, strukturering av museene, foto, økomuseer, dataverdenens inntog i museene, media og forskning, museumsutdanning, samarbeid ut over landegrensene, større engasjement i ICOM, museum og reiseliv.
Sammenlignet med tidligere årganger, ble bladet en informasjonskanal for alle museumsforeningene – også Statens museumsråd – med referater fra ulike møter og seminarer. Spalten «Når – hva – hvor» ble introdusert. Personlige debattinnlegg og synspunkter fikk plass. Museumsnytt var i kontakt med hele museumslandskapet.
Denne kronikken er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3-2021). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- i året.
