– Vi har fått beskjed om at vi skal få like mye fra Telenor som vi til sammen klarer å få inn til drift fra telebransjen for øvrig, men alle våre forsøk på å skaffe driftsmidler fra andre selskaper har vært forgjeves, sier direktør Eli Hall.
Les også artikkelen «– Fattig og visjonsløst», hvor medieprofessor tar til orde for et kommunikasjonsmuseum.
«LAG MUSEUM!»
Fra 1986 drev Televerket en utstilling på Teknisk Museum via et utstillingsfirma. Telemuseets direktør Eli Hall jobbet først som utstillingspedagog i dette firmaet (B, G & T- gruppen). Da hun ble daglig leder i 1991 inviterte hun nytilsatt direktør i Televerket, Tormod Hermansen.
– Jeg foreslo for ham at Televerket skulle lage eget etatsmuseum basert på virksomheten hos oss, og på samlinger rundt om i landet samlet av entusiaster blant de ansatte. To dager etter ringte Hermansen og sa: «Lag museum»!
– Det var den tiden, ler Hall. – Han tente på ideen og jeg fikk være med å lage vedtekter og organisasjon for Norsk Telemuseum (som vi het da), forteller hun.
Siden har hun vært direktør for museet som i dag har en samling på blant annet 20 000 gjenstander, tilfredsstillende registrert og godt bevart i et 2 400 kvm stort magasin i Fet.
– Mye er tilgjengelig på digitalt museum, sier Hall.
– Vi har også 480 000 fotografier, 45 000 tekniske tegninger, 400hyllemeter arkivalia, 3 400 enheter med film, en stor avisklippsamling, samt lydopptak og teknisk dokumentasjon. Gradvis reduksjon i drift I 2000 var tilskuddet fra Telenor på 23 millioner kroner. I dag det på 5 millioner.
– Det har blitt en gradvis nedjustering av driftsbudsjettet etter at Telenor ble privatisert. Da vi ble omgjort til stiftelse i 2001 måtte vi nedskalere driftsbudsjettet til 15 millioner kroner, sier Hall. På dette tidspunktet ble det lagd en langsiktig avtale med Telenor ASA om finansieringen av museet. Denne gikk ut i 2012, og Telenor Norge overtok finansieringsansvaret. I 2014 ønsket ikke selskapet lenger å finansiere museets formidlingsvirksomhet. Derfor ble hovedutstillingen, sammen med de fem ansatte som jobbet med den, overført til Norsk Teknisk Museum.
SAMFUNNSANSVAR
Telenor opprettet i 2013 en egen avdeling for kulturarv. Gjennom kjøp av tjenester fra Telemuseet, tok bedriften tilbake ansvaret for å drive verneplanen som Telemuseet hadde utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren og Telenor i 1997. Likevel ønsker altså bedriften å fraskrive seg ansvaret for bevaringen og formidlingen av egen bedriftshistorie og Norges telehistorie.
– Hvorfor ønsker ikke Telenor lenger å påta seg ansvaret for å forvalte, forske på og formidle en del av kulturarven som i stor grad også er Telenors historie?
«Telenor har siden tidlig på 90-tallet jobbet systematisk med å ta vare på telehistorien gjennom Teleutstillingen med tilhørende virksomhet som i 2001 ble overdratt til stiftelsen Norsk Telemuseum», svarer Torild Uribarri, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Telenor Norge, i en epost som Museumsnytt her gjengir i sin helhet (saken fortsetter under bildet).
Videre skriver hun:
«Da stiftelsen ble etablert, var det en klar forutsetning at denne skulle være en institusjon for hele telebransjen, men Telenor påtok seg et ansvar for finansieringen de første ti årene til museet skulle være etablert med egne inntekter og støtte fra hele bransjen. Telenor har siden 2001 bidratt til Telemuseets drift med mer enn 300 millioner kroner i form av støtte og kjøp av tjenester. Telemuseet har fortsatt 22 millioner kroner i oppsparte midler fra denne perioden. Telenor varslet i 2011 at støtten ville bli trappet ned, og allerede i 2013 gjorde vi det klart at videre støtte til Telemuseet fra 2017 avhenger av at stiftelsen kommer opp med en plan for videre drift til-passet inntektene som bygger på finansiering fra hele telebransjen – eventuelt supplert med offentlig støtte. En slik plan er ikke blitt lagt frem for Telenor. Det må også understrekes at Telemuseets utstilling som har vært samlokalisert med Norsk Teknisk Museum i Oslo, ble overført til dette museet sammen med ansatte og økonomiske midler i 2013 slik at denne delen av virksomheten allerede er ivaretatt. Telenor tar for øvrig godt vare på sin egen historie gjennom funksjonen Telenor Kulturarv.»
– Hva ser dere for dere at kan eller bør skje med Telemuseet når de mister finansieringen fra Telenor?
«Dette er opp til Telemuseets administrasjon og styre å avgjøre».
VEIEN VIDERE
Direktør Eli Hall mener svaret fra Telenor i det minste inneholder én god nyhet.
– Vi har forgjeves søkt støtte fra andre i telebransjen, og mitt inntrykk er at det har vært forutsetningen for at Telenor vil fortsette å bidra. Hvis de nå mener at de også vil kunne bidra i et spleiselag med offentlig støtte, så forandrer det bildet, sier Hall optimistisk.
– Saken ligger hos Samferdselsdepartementet nå, og vi venter på tilbakemelding med det første. Dersom Telemuseet skal ha fortsatt forsvarlig og relevant drift trenger vi et ordentlig budsjett. De fem millionene vi får fra Telenor i dag er ikke tilstrekkelige. Vi bruker av oppsparte midler (som dessverre også er noe mindre enn Telenor antar) for å holde det gående. Om vi skal være et aktuelt og relevant telemuseum, innenfor et stort og ekspanderende fagfelt, må vi fortsette å drive samtidsdokumentasjon, vi må lage egne utstillinger og vi må forske. I dag klarer vi nesten bare å forvalte og bevare det vi har, sier Hall.
Da Museumsnytt gikk i trykken lå saken fortsatt til behandling i Samferdselsdepartementet, som derfor ikke ønsker å kommentere saken. De vil heller ikke anslå når saken kan være ferdig behandlet. På et skriftlig spørsmål i Stortinget i november i fjor, svarte samferdselsministeren blant annet at: «Samferdselsdepartementet vil anmode Telenor om å fortsette å bidra til å ivareta denne kulturarven, samtidig som staten vil se nærmere på hvilken rolle den skal spille videre framover.»
TELEHISTORIE OG TELEMUSEET:
❱❱ I 1855 ble Telegrafverket opprettet og startet utbyggingen av elektrisk telegraf i landet.
❱❱ I 1876 fikk Graham Bell patent på sitt apparat for «overføring av menneskelig tale»
❱❱ I 1880 fikk International Bell Company tillatelse til å starte telefontrafikk i Christiania, og i 1881 hadde selskapet 300 abonnenter
❱❱ I 1974 ble den siste private telefonsentralen kjøpt opp av Televerket i Andebu.
❱❱ I 1985 ble den siste betjente telefonsentralen koblet fra i Storsteinnes i Troms.
❱❱ I 1986 åpnet Televerket en utstilling i Teknisk Museum.
❱❱ I 1992 ble Norsk Telemuseum etablert, som etatsmuseum under Televerket.
❱❱ I 1995 fikk Televerket navnet Telenor og ble statsaksjeselskap
❱❱ I 1998 ble det innført konkurranse på alle teletjenester
❱❱ I 2000 ble Telenor børsnotert. Året etter ble Norsk Telemuseum omgjort til en privat stiftelse, finansiert av Telenor.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt – nr. 2/2016.
Les også artikkelen «– Fattig og visjonsløst», hvor medieprofessor tar til orde for et kommunikasjonsmuseum.
