Tidligere i april ble kjent at Shababeek kunstsenter i Gaza er totalskadet etter bombeangrep, skriver Klassekampen. Det er den foreløpig siste tilføyelsen til en sørgelig lang liste av tapt kulturarv og kollektiv hukommelse. Andre eksempler fra listen er Rafah-museet, museet Al-Qarara, Rashad Shawa Cultural Centre, Gazas sentralarkiv, palestinsk statistisk sentralbyrå, Saint Porphyrius-kirken – som regnes som den eldste kirka i verden –, andre kirker, moskeer, gravplasser, bibliotek og alle Gazas tolv universiteter. Al Jazeera rapportere i januar at nesten 200 steder av historisk og kulturell betydning i Gaza var blitt ødelagt siden 7. oktober.

– Det kan virke som en bagatell å snakke om dette i en konflikt med så store menneskelige tap, men kulturarven er også viktig for gjenoppbyggingen av Gaza og forsoning mellom partene, sier generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær til Klassekampen.
– Det handler dypest sett om identitet og samhold i regionen, legger hun til.
– Rører ved noe grunnleggende

I et debattinnlegg i Morgenbladet i februar i år skrev leder og nestleder i Norges museumsforbund, Kristin Armstrong-Oma og Ole Aastad Bråten, at Norge måtte protestere på Israels pågeånde ødeleggelse. Det truer helt grunnleggende ting for det palestinske folket, påpeker de:
«Krigen på Gaza rører ved noko grunnleggjande; retten til å utøve eigen kultur og eige språk. Og medan bombene legg Al Israa-universitetet, Omari-moskeen og det gamle Pasha-palasset i ruinar, så mistar det palestinske folket kvar dag ein bit av seg sjølv og tilgangen til eige språk og eigen kultur.»
Se også artikkelen Gazas skatter i Klassekampen i desember 2023.

Men enn så lenge har det vært smått med de store protestene fra museumsverdenen.
Klassekampen skriver at Ramskjær merker seg at museumssektoren internasjonalt har vært lite tydelige på nødvendigheten av å beskytte kulturminner i Gaza.
– Det er en kontrast til hvordan man har uttalt seg om Ukraina, det oppleves nok som en mer politisk betent sak å uttale seg om Gaza, sier Ramskjær.
Kulturelt folkemord

Museumsforbundet er ikke de eneste som etterlyser tydeligere protest. Pelle Valentin Olsen er historiker og førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen. Han mener det akademiske miljøet, både i Norge og internasjonalt, har vært forbausende tause om angrepene på palestinske kulturminner og institusjoner.
I artikkelen i Klassekampen viser Olsen til at ødeleggelsen av kulturminner i Gaza blir trukket fram i Sør-Afrikas anklager mot Israel for folkemord i Den internasjonale domstolen i Haag. Han sier videre at han ser på det som foregår som et kulturelt folkemord og «som et totalt angrep på palestinsk fortid, nåtid og framtid».

Tror Israel vil utslette Gazas historie
I en reportasje i Museum tidligere i år, fortalte den palestinske kunstneren og fotografen Ayman Alzaraq om hvordan han opplever at Israel nå systematisk ødelegger den palestinske kulturen, og hvordan det minner om tidligere hendelser.

Under den andre intifadaen, som startet i september 2000, jobbet han i den lokale TV-kanalen som holdt til i samme bygning som kulturdepartementet i Ramallah. – Vi kom dit en dag, og alt var stjålet eller ødelagt. Det de ikke fikk med seg, ødela de. Og alt var dekket med menneskelige ekskrementer. De gikk så langt at de smurte inn innsiden av videospilleren med det, sier han til Museum.
Til Klassekampen sier han at han tror israelske styrker har som mål å utslette Gazas historie.
– Ødeleggelsene av kulturen vår er systematisk, det er helt tydelig. Uten kulturen finnes det ikke noe palestinsk folk, og målet er å utslette historien i og om Gaza, sier Alazraq.
Les også andre av våre artikler om truet kulturarv: Kampen om historien i Ukraina
og Museum under press i Polen.