Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
KronikkUngdom som en del av «oss»?

Ungdom som en del av «oss»?

Hvordan få unge mennesker til å delta i kunst- og kulturlivet – uavhengig av foreldrenes bakgrunn, jobb og lommebok? Første skritt på veien er at museene og andre aktører tenker grundig gjennom hvorfor de vil ha ungdom inn i sine virksomheter.

Amina Sahan, produsent i Transcultural Arts Production (TrAP). Foto Sakib Saboor / TrAP

I løpet av de siste årene har TrAP (Transcultural Arts Production) jobbet med å bygge opp prosjektet «Nøkkel til byen» som en del av målet om å få et mer mangfoldig kulturliv. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen fra 2020–2023 og har sammen med kunst- og kulturinstitusjoner lagt til rette for betalte jobber for ungdom mellom 16 og 25 år.

I løpet av denne tiden har 75 ungdommer vært medarbeidere i forskjellige kulturinstitusjoner og prosjekter. Det har vært over 200 søkere på de til sammen 19 jobbene som har vært utlyst. Jobbene er ofte relatert til kommunikasjon og rådgivning, andre er av mer praktisk art. Blant samarbeidspartnere har vi hatt Fotogalleriet, Nitja senter for samtidskunst, Kunsthall Oslo, Nasjonalmuseet, Det Norske Teatret, Oslo Open og Ultima-festivalen.

Gjennom arbeidet med «Nøkkel til byen» har vi fått muligheten til å bli kjent med mange forskjellige ungdommer som er nysgjerrige på kunst. Alle deltakere har gitt tilbakemelding på arbeidsforholdene gjennom spørreundersøkelser og evalueringssamtaler, både ungdom og ansatte i institusjonene.

Hvordan når vi ut til ungdom?

De siste årene har kunst- og kulturlivets satsing på ungdoms deltakelse vært synligere. Kanskje har de også blitt satset mer på? Det finnes nå langt flere ungdomsprogrammer og -råd der ute, blant annet Praksis Teen Advisory Board, Blikkåpnere og visningsstedenes egne ungdomsråd, slik som den årlige ungdomsjuryerte sommerutstillingen på Kunsthall Oslo, ungdomsrådet på Fotogalleriet og ikke minst MUNCH UNG. Ungdommene har et hav av valg når det gjelder både jobber og alternative steder å henge. Det kan nesten virke som vi er i mål, at alle kunstinstitusjoner har ansatt ungdom, og at museene har erstattet fritidsklubbene.

Men er det egentlig slik?

Har vi nådd målet vårt når et stort nok antall ungdom har satt foten innenfor døra vår?

Gjennom arbeidet med «Nøkkel til byen» har jeg fått inntrykk av at de fleste av aktørene i kulturfeltet ønsker å jobbe med ungdom, men mange vet ikke hvordan. Det handler om flere ting, blant annet budsjett, rekruttering og ungdomskunnskap. De små aktørene har ofte vanskeligheter med å finne midler til å lønne ungdom, eller med å prioritere at en ansatt skal bruke tid på å følge opp ungdom i jobb. Her har de store aktørene mer å by på, men det gjør dem ikke nødvendigvis bedre. Mange sliter med rekruttering. Det skyldes ofte manglende kjennskap til det unge miljøet og plattformene som ungdom flest bruker.

Dette kan føre til at man kun får tak i dem man kjenner fra før, og at de samme kunstinteresserte ungdommene er å finne igjen i de ulike ungdomsprogrammene. Her har rekrutteringsprosessen mye å si. Det å gjennomføre en standard søknadsprosess er ikke alltid løsningen. Man må fortsatt NÅ UT til ungdommene. Dette gjøres ofte gjennom nettverk i kunstbransjen, kontakt med ungdom man selv kjenner, delinger på sosiale medier – spesielt på jobbsøkergrupper på Facebook.

Mange ungdommer vil ikke se en utlysning i de vanlige kanalene fordi de ikke har det rette nettverket, eller fordi det å søke på en «kunstjobb» høres ut som noe for «kunstfolk». De som får disse jobbene, er ofte de som går kunstlinja, har en lang CV og/eller har en far som er forfatter. Dette betyr at vi mister en stor andel potensielle kulturarbeidere, kun fordi de selv ikke har blitt eksponert for kunst og oppsøkt den selv.

FRAMTIDAS FORMIDLERE? Ungdom i jobb som formidlere av kunstutstillingen på Øst kunstfestival på Haugerud frivilligsentral, i et samarbeid mellom Oslo Open og ØST KUNST. Foto Sakib Saboor / TrAP

Ønsker vi å jobbe med dem, eller at de skal gjøre jobben for oss?

Det er her vi begynner å se forskjellen mellom de ulike aktørene i kunst- og kulturlivet. Forskjellen mellom dem som vil ansette ungdom for å rekruttere et publikum i en alder de ikke når selv, og aktører som vil ansette ungdom for å lære av dem.

Det å tilby ungdom en jobb er ikke vanskelig hvis man har penger til det. Men vi må tenke nøye over hva målet med disse jobbene er. For å få flest mulig ungdommer inn døra, kan for eksempel løsningen være å ha sammenkomster for ungdom, arrangert av ungdom. Men hva skjer etter dette? Ønsker vi bare at ungdom skal se kunsten, eller at de skal ta med seg venner så vi kan legge på noen siffer i statistikken vår?

Ofte blir unge rekruttert til å gjøre en jobb de fast ansatte ikke klarer. De kommer inn og går ut igjen. Ungdommene går videre med livene sine, og vi syns kanskje det er greit, men er det egentlig det? Det er mange som IKKE syns det er greit.

Mange ledd

Tilsynelatende kan det se ut til at de offentlig eide museene har andre mål enn for eksempel ikke-kommersielle visningssteder. Det handler om ansattes kompetanse, vilje og tid til å vie seg til det å satse på ungdom.

I de store institusjonene er det mange beslutningsledd, noe som fører til at den som får ansvar for å jobbe med ungdom, ikke nødvendigvis følger opp ungdommene slik at de føler tilknytning og eierskap til arbeidsplassen. Det er ofte en tett timeplan og mangel på beslutningsmyndighet som gjør at forholdene oppleves som korte og uklare.

Noen av de som jobbet gjennom prosjektet «Nøkkel til byen», har uttrykt at de ikke helt skjønte hva arbeidsoppgavene var, og at de ventet på oppfølgning. Dette kan tyde på at det er et ønske i institusjonene om å satse på inkludering av ungdom, men at man ikke tilrettelegger godt nok for god kvalitet.

Det kan virke som om det sitter en i toppen og bestemmer at et ungdomsprosjekt skal gjennomføres, og deretter delegerer oppgaven til den som jobber med mangfold eller kommunikasjon. Når denne personen også mangler den grad av beslutningsmyndighet som gjør at prosjektet får en flyt, virker det mot sin hensikt (hvis man ønsker at ungdommene skal få mersmak).

Det oppleves som et tiltak og ikke som et genuint ønske om inkludering.

Noen institusjoner har begynt å ansette egne personer som kjenner ungdom, og som får ansvar for å trekke denne gruppen, alene. Dette kan være lurt, hvis målet er flest ungdommer inn døra, men med et langsiktig fokus på mangfold må man gå lenger enn det.

Hva er målet?

Vårt felles mål bør være at ungdommene skal søke seg til kulturlivet i voksen alder, de skal ønske å være en del av det og søke på jobbene som blir lyst ut. De skal se at det finnes stor variasjon, og de skal vite at det er mulig å få de jobbene de ønsker, også jobber i beslutningsleddet.

Mange av prosjektene som får best tilbakemeldinger fra ungdom, er de som kommer fra ildsjeler i virksomheten, og der en person eller et team selv har en idé som de får mulighet til å forfølge. En viktig faktor er også at disse menneskene viser at de har glede av det å samarbeide med ungdom. De utstråler trygghet og et ønske om å lære fra ungdommene. De viktigste suksessfaktorene for et ungdomssamarbeid ser ut til å være fokus på relasjonsbygging, langsiktighet i arbeidsforholdet, beslutningsmyndighet, men også tydelige forventninger.

Hvis vi genuint ønsker mangfold og inkludering, må vi i større grad gjenspeile samfunnet.Vi må ha mangfold i alle ledd og vise ungdom at de har en plass i kulturlivets organisasjoner og virksomheter.


TrAP (Transcultural Arts Production) er en uavhengig kunstprodusent og pådriver for mangfold i norsk kulturliv. Et av deres prosjekter er «Nøkkel til byen», og legger til rette for at mennesker mellom 16 og 25 år skal få betalte jobber i kulturlivet i Oslo. 75 personer har så langt fått jobb gjennom ordningen.


Denne kronikken står på trykk i Museum nr 4 23, der det overordnete temaet er «nye forsøk». Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Les også andre kronikker og debattartikler. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Forrige artikkel
Neste artikkel
Annonse
Annonser