Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo skulle feire 40 års-jubileum til neste år. Nå er de i tvil om de eksisterer etter nyttår. I neste års statsbudsjett ligger de nemlig inne med kroner null – mot 5,3 millioner i tilskudd i 2025.
I sjokk
Vi tar kontakt med direktør Angela Goldin, som forteller at hun er i sjokk:
– Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre nå. Det føles som om pulsåren er kuttet.
Museet som ble grunnlagt av lege Alla Goldin (1938-2007) og
filmregissør Rafael Goldin (1920-1994) får store deler av sine inntekter fra statstilskuddet. Det hadde i fjor nesten 9000 besøkende, mange av dem skolelever. De anstatte har en rekke planer for 2026, men er nå i tvil om det blir noe av dem.
–Det er jo halvannen måned igjen i arbeidsåret. Dette er en veldig alvorlig situasjon for oss, sier Goldin.
Hun forteller at hun ble informert om forslaget ca. kl. kvart på ti, da hun ble ringt opp fra en ekspedisjonssjef i kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Men han måtte jobbe for å få formidlet sitt budskap.
– Jeg forstod ingenting. Det var så surrealistisk, ordene hans ga rett og slett ikke mening. Jeg måtte be ham gjenta det mange ganger. Jeg måtte også be om å få det skriftlig, slik at styret og de ansatte ville tro meg.
Prioriterer det nasjonale museumsnettverket
De fleste av museene på KUDs budsjett tilhører Det nasjonale museumsnettverket, som er post 70. Barnekunstmuseet hører inn under post 78, Museums- og kulturverntiltak, sammen med blant annet Astrup Fearnley Museet, Det jødiske museet i Trondheim og i Oslo og Norsk-Skogfinsk museum. Alle de andre i posten har fått videreført tilskuddene sine, med en liten økning på om lag 3,5 prosent, det vil si kompensasjonen for lønns- og prisvekst.
Goldin sier at hun ikke har fått noen begrunnelse for hvorfor tilskuddet til barnekunstmuseet ikke videreføres i forslaget.
Vi spurte Kultur- og likestillingsdepartementet og fikk svar på e-post fra statssekretær Trude Storheim. Det kan se ut til at det særlig er to faktorer som har vært vesentlige for departementets forslag. Det at museet ikke er konsolidert eller med i det nasjonale museumsnettverket, og, for det andre, en manglende prioritering av samlingsforvaltning og forskning og utviklingsarbeid.
– Stilles høyre krav til profesjonelle museer
Her er svaret fra departementet i sin helhet:
«I budsjettet for 2026 har vi satset på styrking av museene i det nasjonale museumsnettverket, som er kjernen i departementets museumspolitikk. Museumsnettverket arbeider aktivt for å nå ut til barn og unge i hele Norge. Som følge av museumsreformen har disse museene gjennomgått en omfattende profesjonalisering. Barnekunstmuseet har ikke vært omfattet av denne prosessen, og er i dag ikke en del av det nasjonale museumsnettverket. Museet har heller ikke søkt seg aktivt inn i samarbeid med museer i nettverket gjennom årene.
Det stilles høye krav til profesjonelle museer i det nasjonale museumsnettverket og de rapporterer årlig på sin måloppnåelse for bruk av statlig driftsstøtte. Museets egen rapportering har i senere tid vist at Barnekunstmuseets arbeid på flere kjerneområder, herunder samlingsforvaltning og forsknings- og utviklingsoppgaver, ikke prioriteres av museet. Vi mener derfor at tiltaket bør finansieres på andre måter enn gjennom årlig fast driftstilskudd fra staten.»
– Et veldig levende sted
– Min konklusjon er at departementet ikke vet nok om hva vi driver med, sier Goldin.
Hun forteller at de blant annet har samarbeidet med Frelsesarmeen om tilbud til lavinntektsfamilier, har jobbet med helsevesenet om kunstterapi og med politiet, om arbeid overfor overgrepsutsatte barn.
– Dette er et veldig levende sted. Vi gjør så mye forskjellig.
Flere ganger har museet blitt trukket fram i internasjonal presse, sier hun. Smithsonian Magazine kalte det Louvre for barn og New York Times fremhevet alt i 1991 deres unike posisjon: «Det finnes mange museer for barn, mens dette er et museum av barn.»
– Barna er grunnmuren
Tidligere samme dag har de hatt besøk av to skoleklasser fra Skagerak International School i Sandefjord.
– Det var flere som fant bilder laget av barn fra sitt eget land. Det opplever vi ofte, sier Goldin.
Hun gruer seg til å fortelle nyheten til venner og samarbeidspartnere i inn- og utland.
– Det å holde barna i meningsfull aktivitet og gi dem gode opplevelser er noe av det viktigste et samfunn kan gjøre. Barna er jo grunnmuren vår – fremtiden vår. Det betyr enormt mye at de erfarer at de har en stemme og blir tatt på alvor.
Men kampen er ikke over, understreker Goldin.
– Kanskje blir det fakkeltog på julaften. Og dette er jo ikke det endelige budsjettet. Jeg leser ordet «forslag» om igjen og om igjen. Det er jo det – et brutalt forslag. Men ikke endelig.
Også lyspunkter i statsbudsjettet
Kuttet til Barnekunstmuseet var en stor overraskelse for hele museumsfeltet. For øvrig gikk det litt mer som man kunne forvente for museene i forslaget til statsbudsjett. Det finnes også gledelige nyheter.
For eksempel har de jublet en stund i Museene i Akershus (MIA) etter en lekkasje i sommer om at det foreslås 39,8 mill. kroner til oppgradering av Uranienborg, Roald Amundsens hjem.
Det foreslås videre en økning i driftsmidlene til alle museene som åpnet nybygg i 2025, samt til Anno museums historiesenter på Domkirkeodden som åpner i 2026.
Musea i Sogn og Fjordane er tilgodesett med 31,9 mill. kroner til formidlingsbygg på Astruptunet. Hardanger og Voss museum får 6,7 mill. kroner til Handverkartunet og Museumssenteret i Hordaland får 6,3 mill. kroner til Lyngheisenteret Lygra. Endelig foreslås det 7,2 mill. kroner i utvidet ramme til Jødisk museum i Oslo, for kjøp og oppgradering av synagogen Calmeyers gate. Den ble stengt av nazistene og har ikke vært brukt siden – før nå.
Framtiden for nytt universitetsmuseum i Tromsø har lenge vært diskutert, og nå går det rette vei: I Statsbudsjettet foreslås det å gi Norges Arktiske til forprosjekt for nytt museum. Og Rjukan-Notodden industriarv foreslås styrket med 10 mill. kroner fra 2026.
Les alt om museene i statsbudsjettet i denne oversikten, utarbeidet av Norges museumsforbund.
– Lite som speglar alvoret i verda
Styreleder i Norges museumsforbund Ole Aastad Bråten er passe fornøyd med regjeringens statsbudsjettforslag. Han sier at museumsforbundet gleder seg med alle som har fått økning i driftstilskuddet. Samtidig minner han om at de fleste må nøye seg med kompensasjon for lønns- og prisvekst.
Det er påpekt i forslaget at museene «har utfordringer knyttet til manglende finansiering, klimaendringer, tilgang på håndverkskompetanse og uavklarte ansvarsforhold». Men utover en bevilling på 2,6 millioner kroner til håndtverksutdanningen på NTNU har ikke regjeringen særlig mye å tilby, mener Bråten:
– Det store etterslepet i bygningsvernet blir ikkje hensyntatt.
Verst er likevel den manglende satsningen på museene som viktige samfunnsaktører i og demokratibyggere, ifølge Bråten. Han framhever Oslo Museum som et gledelig unntak – i forslaget har de fått en million kroner til mangfoldsarbeid. Men likevel:
– Det er lite ved tilbodet til musea som speglar alvoret i verda. Lubna Jaffrey viser inga vilje til å satse på korkje forsking eller demokratibygging, eller tiltak som skal motverke forskjellar og utanforskap.
Det endelige statsbudsjettet blir vedtatt i desember. Bråten lover kamp fram til da.
– Vi skal overtyda Stortinget om kvifor dei må satse meir på museum, og vi skal vise Stortinget korleis det i kulturen og kulturarven bur mobiliserande og samfunnsbyggande krefter som vi vil trenge meir av i framtida.
Les også Ole Aastad Bråtens siste kronikker:
Snakk sant om musea
Styrke slagkrafta
Gje musea eit statleg bygningsfond
Les flere nyhetssaker innen museumspolitikk og -kultur. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
