Har museumsreformen fungert som den skulle? Dette spørsmålet får vi ikke svar på, i alle fall ikke i form av en uavhengig evaluering. I mars 2017 vedtok Stortinget å «gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud».
(Se også tilsvaret fra Kulturdepartementet «Når fjær blir til høns«)
Mange har dermed forventet at sektoren endelig skulle få den evalueringen av reformen som har vært etterspurt i mange år. Nå er det imidlertid klart at det ikke kommer en egen, uavhengig evaluering: «Regjeringen skal legge fram en museumsmelding om et drøyt år. Denne skal blant annet se på sektoren i lys av museumsreformen og blir slik et svar på forslaget fra 2016» skriver Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling i epost til Museumsnytt.
– EVALUERING VAR INTENSJONEN

– Da følges ikke vedtaket opp. Vi ønsker en skikkelig gjennomgang, og det er en evaluering som har vært intensjonen hele tiden. En slik evaluering bør legges fram i forkant av museumsmeldinga, mener Anette
Trettebergstuen (AP) i kulturkomiteen på Stortinget. Hun får støtte av Anne-Britt Gran, professor i kulturpolitikk og kulturforståelse ved BI.
– Museumsreformen var så stor og altomfattende at den burde vært evaluert, og en slik evaluering burde foreligget før ferdigstillelsen av Museumsmeldingen, sier hun.
Det siste året har det pågått en rekke undersøkelser i regi av Kulturrådet, blant annet en publikumsundersøkelse og en spørreundersøkelse til museene om situasjonen i lys av reformen. Samtidig er Telemarksforskning i gang med en utredning på oppdrag fra Kulturdepartementet, om museenes arbeid med samfunnsrolle i lys av museumsreformen. Om dette skriver departementet i e-posten at «Utredningen som Telemarksforskning gjør vil, sammen med andre rapporter og undersøkelser, være en del av kunnskapsgrunnlaget for å gi en vurdering av reformen i meldingen, når den legges fram.» Men en vurdering i meldingen er ikke godt nok, mener Gran.

– Dette er jo helt forskjellige fenomener; der evalueringen «dømmer» på et – i hvert fall ideelt sett – apolitisk grunnlag, forteller stortingsmeldingen Stortinget hva regjeringen vil gjøre politisk på feltet. Ofte benyttes forskning og utredning, deriblant evaluering, som bakgrunnsgrunnlag for stortingsmeldinger, og her mener jeg det ville vært riktig med en evaluering, sier hun.
– Regjeringen gjennomfører undersøkelser og utredninger i forkant av meldingen, hva kunne en evaluering gitt som en stortingsmelding ikke kan bidra med?
– En evaluering ville kunnet avdekket problemer og mangler, og sikkert noen gevinster også, som en stortingsmelding ikke vil ha noen ambisjoner om å dekke, sier Gran.
– FORVENTER GRUNDIG RAPPORT
Også kulturkomiteens Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) er skeptisk til svaret fra Kulturdepartementet.
– Min forventning har vært en grundig rapport hvor alle aspekter ved museumsreformen, gode og dårlige, samt trusler og muligheter, kommer fram, sier hun. Sem-Jacobsen er ikke overbevist om at det regjeringen nå sier de vil gjøre, vil stå til hennes forventninger.

– Jeg har besøkt mange museum i det siste og det er mye uro og frustrasjon over museumsreformen og bekymringer for framtida. Vil det kunnskapsgrunnlaget som regjeringen legger fram inneholde disse frustrasjonene og bekymringene? Er alle involverte tatt med i arbeidet? Det gjenstår å se. Men jeg håper det, fordi jeg tipper at den kommende museumsmeldingen kan føre til ytterligere endringer, og da må vi politikere gjøre best mulig beslutninger basert på et så bredt grunnlag som mulig, sier Sem-Jacobsen.
Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund bekrefter at hun også hadde forventet en bredere evaluering.
– Jeg er betenkt over at de viktige spørsmålene vi står overfor i forkant av regionreformen og arbeidet med utforming av en museumslov skal besvares gjennom en stortingsmelding, og ikke en uavhengig evaluering, sier hun.
STORE KUNNSKAPSHULL PÅ FELTET
På oppdrag fra Kulturrådet lagde Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2013 en evaluering av organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen.

– Rapporten var ikke utfyllende, men avdekket en rekke kunnskapshull og forskningsbehov på feltet, sier Ramskjær. Forskerne anbefalte blant annet å framskaffe en større og mer systematisk oversikt over organisering, organisasjonsstruktur og faglig arbeid ved museene mer generelt. I tillegg påpekte de kunnskapshull knyttet til eierskap og eierstyring av museene, og hvordan det påvirker det faglige arbeidet ved museene.
Ramskjær er usikker på om den pågående kunnskapsinnhentingen vil avdekke tilfredsstillende informasjon om disse spørsmålene, og om den i stor nok grad vil gi et eksternt forskerblikk som kan supplere museenes egen oppfatning av situasjonen.
BURDE VURDERT MÅLOPPNÅELSE
– Det kan jo pågå utredningsarbeid vi ikke er kjent med. Men i motsetning til for ti år siden, da stortingsmeldinga Framtidas museum ga en foreløpig status for reformen, vil det nå være mulig å se tydeligere effekter og utfordringer og gi en mer omfattende vurdering av reformens effekt faglig, organisasjonsmessig og økonomisk. Ideelt sett burde en slik evaluering også foreligge før oppgavefordelingen avklares. I øyeblikket et det mange prosesser som er i utakt.
– Hva kunne en evaluering ha gitt som vi ikke kan få nå?
– En evaluering ville ha sett på målene med museumsreformen og systematisk vurdert oppnåelsen av disse målene, og identifisert eventuelle flaskehalser og utfordringer, sier hun. Blant målene i museumsreformen var bedre publikumstilbud, faglighet og bevaring gjennom sammenslåinger, samordning av tjenester og magasin, profesjonalisering av ledelse og organisering og muligheter til standardisering og bedring av IKT-tjenester og digitalisering (St. meld. nr. 22 (1999-2000)).
– Alt det som skulle bli bedre etter museumsreformen, bør egentlig vurderes, sier Ramskjær.
På spørsmål om de har noen kommentar til kritikken, svarer Kulturdepartementet at «Departementet legger til grunn at de ulike rapportene og utredningene samlet vil følge opp intensjonen i representantforslaget på en fullgod måte».
REGIONALE EVALUERINGER
Ved siden av undersøkelser gjennomført og initiert av Kulturrådet, løfter departementet frem utredningen om museenes samfunnsrolle i lys av museumsreformen, som del av kunnskapsinnhentingen til museumsmeldinga.

Denne blir gjennomført av Telemarksforskning, og utgjør slik et forskningsbasert og uavhengig tilskudd til kunnskapsgrunnlaget til meldinga. Telemarksforskning har stått for en stor andel av de regionale evalueringene av museumsreformen som er gjort i mange fylker de senere årene. Dette oppdraget løser forskerne ved å se på museumsreformen i én del og samfunnsrolle i en annen.
– Til reform-delen av utredningen vil vi gjøre en litteraturgjennomgang av alle de regionale evalueringene som er gjort til nå, deretter vil vi sammenstille og se på felles utfordringer og gevinster som går igjen, forklarer Nanna Løkka, seniorforsker i Telemarksforskning. Hun mener det er mye som går igjen, og at man vil få avdekket viktige konsekvenser av reformen på denne måten. Hun vil imidlertid ikke kalle det de gjør nå for en evaluering.
– Dette er en del av en større utredning, og vil være basert på evalueringer som allerede er gjort. Ikke alle regioner er evaluert fra før, og vi får for eksempel ikke sett på forholdene ved de samiske museene, og hva som har skjedd med disse som følge av museumsreformen. Det samme gjelder de små museene som står utenfor konsolideringene, siden heller ikke disse – med noen få og små unntak – er vurdert i de regionale evalueringene, sier Løkka.
Se også tilsvaret fra Kulturdepartementet «Når fjær blir til høns«
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4-2019). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år)