Riksantikvar Hanna Geiran besluttet nylig å avfrede deler av det fredede området ved Fetsund lenser for å bygge ny bro over Glomma. Beslutningen er så oppsiktsvekkende at den fortjener nasjonal oppmerksomhet – ikke bare fordi den truer et unikt kulturminne, men fordi den kan danne presedens for fremtidige inngrep i vår felles kulturarv. Dette er derfor ikke bare en lokal sak – det er et nasjonalt veiskille.
Global betydning
Fetsund lenser er verdens eneste gjenværende anlegg for tømmerfløting. Det er et særegent kulturminne av høyeste klasse og et område som er ønsket inn på UNESCOs verdensarvliste. Området huser også Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren og er et samlet natur- og kulturmiljø med stor verdi for forskning, formidling og opplevelse.
Museene i Akershus har i mange år ivaretatt området som en arena for formidling og opplevelser, i tråd med statlige føringer og bevaringsprogrammer. Vi har også store planer om å utvikle stedet som en nyskapende arena for kultur- og naturarv, med formidling og publikumsopplevelser i sentrum. Kulturdirektoratet omtaler det som et foregangsprosjekt innen teknisk-industriell kulturarv. Vi har lagt vår stolthet i å bevare historien her for kommende generasjoner.
Hva skjedde?
Riksantikvaren skal være garantisten for at vår felles kulturarv ikke forsvinner i møte med kortsiktige interesser. Derfor er det dypt bekymringsfullt at hun nå har valgt å avfrede deler av et område som har vært fredet siden 1989. Begrunnelsen? Trafikale hensyn. Bilkø. En gammel bro som må erstattes. Er dette virkelig et «særskilt tilfelle», slik Riksantikvaren hevder?
Hvis trafikkavvikling er nok til å fjerne nasjonale kulturminner, åpner det for en utvikling der «brysomme» kulturminner kan fjernes over hele landet. Skal vi rive deler av Bryggen i Bergen for å få plass til en parkeringsplass? Sprenge fjellene rundt Røros for å bygge motorvei? Rasere industriarven i Rjukan for å bygge tunnel?
Alvorlige konsekvenser
Denne avgjørelsen kan få ringvirkninger langt utover Fetsund fordi den sender et signal om at kortsiktige hensyn trumfer langsiktig ansvar. Den svekker tilliten til kulturminneforvaltningen. Det kan gjøre uopprettelig skade for Norges omdømme som foregangsland innen bevaring av kulturarv.
Vi som jobber med kulturminner, tenker gjerne i et 200-årsperspektiv. Broen som nå skal bygges over Glomma, vil kanskje stå i 50 år. Kulturminnet som fjernes, vil være borte for alltid. Fremtidige generasjoner kommer til å stille spørsmål ved hva i all verden vår generasjon tenkte på. Med svært god grunn.
Hva er verdien av vern?
I Norge har vi i utgangspunktet sterke lover knyttet til felles kulturarv. Lovverket vårt skal beskytte nasjonale kulturminner. Men hva betyr det når avfredning kan skje med ett enkelt vedtak fra en rolleutøver som ikke tar ansvaret sitt på alvor? Hva er verdien av vern hvis det kan oppheves så lett? Museene i Akershus er intet mindre enn sjokkert over at vår fremste forkjemper for felles kulturarv ikke ser verdien av å tenke langsiktig.
Før avfredningen ble kjent, sendte vi ut åpen invitasjon til folkemøte om fremtidig utvikling av Fetsund lenser. Nå er rammene for utvikling radikalt endret. Vi inviterte derfor riksantikvaren til møtet for å redegjøre for sine vurderinger og reflektere fritt over hvilke konsekvenser avfredningen kan få – ikke bare for Fetsund, men for kulturmiljøer over hele landet.
Flere spørsmål enn svar
Folkemøtet er avholdt, riksantikvaren kom. Vi takker for oppmøtet, men sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Når et tiltak er så stort, inngripende og skjemmende at det ikke er mulig å gi dispensasjon – da er avfredning svaret?
Historien vår ligger ikke bare i bøker og arkiver – den lever i landskapet, i minnene som sitter igjen i treverket langs Glomma. Hvis vi lar slike unike steder forsvinne ved å avfrede dem bit for bit, visker vi ut kapitler i boka om oss selv. Det er ikke bare fløteganger, steinkar og vannveier som går tapt – det er fortellingene om hvem vi var, og hva vi valgte å ta vare på.
Vi håper også flere engasjerer seg i debatten om hva slags samfunn vi ønsker å være. Vår generasjon bør være den som valgte å bevare, ikke den som vendte ryggen til dem som bygde nasjonen.
Les flere kronikker og debattinnlegg. Museum har fire papirutgaver i året. Dette innlegget står på trykk i nr. 4 25. Vi publiserer flere artikler derfra, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
