Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
Unge kritikereUlv møter unge kritikere

Ulv møter unge kritikere

Kan det å stå ansikt til ansikt med en levende, vill ulv gi unge mennesker flere demokratiske ferdigheter? Kanalmuseet har prøvd.

«Ulvedialoger» heter prosjektet som Kanalmuseet ved Østfoldmuseene har med seg inn i Unge kritikere. Det tar utgangspunkt i museets nye utstillingsprosjekt om ulv, basert på den personlige historien til en bestemt ulv – hannulven «Markir» – skutt i Marker kommune under lisensjakten i 2022.

Det til tross for at den befant seg i ulvesonen, det nokså lille området i Sørøst-Norge der det er politisk bestemt at ulven skal få leve. Men fordi ulvebestanden også her reguleres til et lavt nivå, ble det vedtatt, etter en ankesak, å felle hele Markirs flokk på 11 individer.

FILMSTJERNA: Sentralt i prosjektet «Ulvedialoger» er Markir. Bildet er av ham som utstoppet, tegningen fra animasjonsfilmen om hans liv og ulvens vilkår i Norge. Illustrasjon: Eiril Linge.
Foto: Ole Christian Martinsen

Berørt av ulvespørsmålet

I utstillingen vil museet bruke Markirs historie til å fortelle om både ulvens økologi, genealogien til den norsk-svenske ulvestammen Markir tilhørte, ulvens og menneskets historie fra siste istid til i dag og rovdyrforvaltningen i Norge. Kanalmuseet holder til i Ørje i Marker kommune i Østfold fylke. Markir er ikke den eneste ulven som har lagt veien gjennom den skogrike kommunen ved svenskegrensen. Hele Østfold ligger i ulvesonen, og ulvespørsmålet berører mange av innbyggerne direkte. Et sentralt mål i prosjektet er å få publikum til å reflektere over sine holdninger til ulv i dialog med andre, forteller prosjektleder Catharina Broch.

De vil legge ekstra stor vekt på dialoger rundt rovdyrforvaltningen i Norge, forteller hun.

– Det er interessant å se på beslutningsprosessene som avgjorde Markirs skjebne, fordi det så tydelig illustrerer maktprinsippene i det norske demokratiet og – ikke minst – våre holdninger til vill natur.

Vil formidle kunnskap

Broch er også biolog og opptatt av å formidle nyansert kunnskap og engasjement om ulvespørsmålet.

– Ulven er en art det er knyttet mange følelser og forestillinger til, og som har en historie i Østfold som strekker seg like langt tilbake som Norges første bosettere. Men etter at mennesket utryddet ulven fra Norge, har vi over mange tiår vennet oss av med å leve med ulv, og da er det forståelig at for eksempel bønder som opplever å miste dyra sine, ikke ønsker å la ulven få komme tilbake, sier hun. Derfor syns hun det er så viktig å invitere til gode refleksjoner og dialoger om ulv i Østfold.

PÅ TRIBUNEN: Langedragbesøket begynte med at vi fikk se på Tuva Thorson og de sosialiserte ulvene. Foto: Catharina Broch

Tett på

Særlig vil museet nå de unge – mennesker i alderen 13–19 år er hovedmålgruppen. Målet er at ungdommer også skal spille en aktiv rolle i utviklingen av dialogøvelsene som skal følge utstillingen, forteller Broch. Over seks uker har niendeklassingene fra den lokale ungdomsskolen deltatt i prosjektet «Ulvedialoger» hvor de har fått øve seg på å forholde seg åpent, nyansert og nysgjerrig til det komplekse og konfliktfylte emnet. Broch håper også at noen av dem blir med i en ressursgruppe som vil lede egne «ulvedialoger» mellom nye besøkende til ulveutstillingen ved Kanalmuseet.

Hvordan får man en ungdomsskoleelev til å tenne på noe sånt? Stikkord for Kanalmuseet ser ut til å være aktiv deltakelse – også fra ulven selv. Derfor tok Catharina Broch med seg to niendeklasser fra Marker ungdomsskole – 38 elever og fire lærere – samt Museum til fjells, til Langedrag naturpark. Der ventet masse informasjon og nære møter med dyrene. Først og fremst med ulven.

Naturen som lærer

«Naturen er vår beste læremester», er Langedrags filosofi. Og det var mye å lære. Etter rundt fire timer på buss bar det rett ut til ulvegården. Det vil si, først tok vi plass på tribunen og så på hvordan bestyrer Tuva Thorson ulte og på andre måter kommuniserte med de sosialiserte ulvene.

De sosialiserte ulvene har vokst opp blant mennesker. De frykter dem dermed ikke. Det gjør derimot de ville ulvene, det fikk vi merke når vi gikk inn i skogsområdet på Langedrag der de holder til. Vi visste at de var rett i nærheten, men det tok lang tid før vi fikk et glimt av dem. Selv om de ofte ser mennesker, holder de behørig avstand. Men når vi var flinke til å gjøre hva vi fikk beskjed om – ingen brå bevegelser, være så stille som mulig – dristet de seg nærmere.

ULER MED ULVER. Tuva Thorson er datter av paret som etablerte Langedrag som naturpark og besøksgård på 1970-tallet. Hun så ut til å stortrives sammen med de sosialiserte ulvene. Samtidig var hun opptatt av at også dette er ville dyr som må forstås og respekteres som det. Foto: Ellen Lange

Enda tettere på

Når det dagen etter, som en slags finale, bar inn til en av de sosialiserte ulvene, gjaldt det også å lytte til beskjedene. De var ikke få: ingen hodeplagg (selv om det var kaldt!) eller øredobber, ikke løsthengende hår. Slik kan ulven få lyst til å ta tak, og da bruker den naturligvis kjeften. Og om den får tak i noe, vil den nødig gi det fra seg igjen. Derfor måtte også løsøre som kamera, sekker, vesker og votter bli igjen utenfor. Mobilene måtte ligge i lommen. Flere av både de voksne og ungdommene kviet seg, men de fleste gikk inn likevel. Stille og forsiktig. Vi satt tett i tett inntil veggen, nærmest urørlig. Langedrags Anne Grete Lindvik og ulven Klippe var noen meter foran oss.

Lindvik fortalte om at det å sosialisere ulvene, som innebærer å ta dem fra foreldrene som helt små, er noe de nå gjør ytterst sjelden. På Langedrag vil de blande seg minst mulig inn i dyrenes liv. Naturen er læremesteren – ikke omvendt. Det gjelder også for de sosialiserte ulvene. Dette var ikke sirkus, ulven skulle ikke gjøre kunster, bare være ulv på nært hold.

Vi hadde fått vite at om vi var riktig heldige, kunne vi få et «ulvekyss». Om ulven aksepterer en annen ulv – eller et menneske, i dette tilfellet – viser den det ved å slikke den andre i ansiktet. Flere av oss fikk æren, og jeg tror ingen glemmer det.

Mange av Marker-ungdommene har sett ulv i hjemtraktene. Dette var likevel noe annet, sa de. Det blir spennende å se hvordan de tar med seg erfaringene hjem og inn i ulvedialogene i lokalmiljøet.


FAKTA // Unge kritikere

Prosjektet Unge kritikere (2024–2027) har som mål å oppøve unge menneskers kritiske sans og inspirere til deltakelse i fellesskapets demokratiutøvelse og ordskifte. Sju museer deltar: Demokratinettverket / Eidsvoll 1814, Grinimuseet / Museene i Akershus, Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet, Museene Arven, Oslo Museum / Interkulturelt Museum, Vestfoldmuseene og Østfoldmuseene. I tillegg deltar UiO: Demokrati i referansegruppen og tidsskriftet Museum i gjennomføringen av prosjektet. Unge kritikere ledes av Norges museumsforbund og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

Se andre artikler om Unge kritikere


Denne saken står også på trykk i Museum nr 1 26. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Forrige artikkel
Neste artikkel
Annonse
Annonser