– De er robuste, de er tilpasningsdyktige, og så har de masse personlighet.
Det er museumsdirektør og sauebonde Johnny-Leo Jernsletten som snakker om villsauene sine, men omtalen passer like godt på ham selv.
Han bor i Nesseby i Øst-Finnmark og er direktør for Tana- og Varanger museumssiida. Det er en stiftelse som består av tre kulturhistoriske museer og et kunstmuseum: Varanger Samiske Museum i Varangerbotn, Tana Museum i Polmak, Østsamisk Museum i Neiden og Savio-museet i Kirkenes.
Mye som skjer
Jernsletten begynte i jobben i 2012, og har nok å henge fingrene i. Men nå om dagen er han mest lettet:
– Det mest gledelige som skjer nå, er at vi har fått satt en åpningsdato for Øst-Samisk museum i Neiden, og det blir den 16 juni i år. Det skal blir godt å komme i gang med normal drift og ikke minst formidling.
Det er ingen hemmelighet at det har tatt tid å få klargjort museet.
Jernsletten har også annet å glede seg over som direktør, nemlig at Bang-samlingen kommer til Kirkenes. Bang-samlingen er en mengde kunstverk av den store samiske kunstneren John Andreas Savio. Den har vært i privat eie, men er nå kjøpt tilbake.
– Jeg tenkte på dette som et livsløpsprosjekt, men så skjer det nå takket være et spleiselag mellom Sametinget, Sør-Varanger kommune, Finnmark Fylkeskommune, Finnmarkseiendommen og egne fondsmidler.
Polmak museum får forhåpentligvis nye lokaler i en samlokalisering på Tana bru, og i Varangerbotn kan det bli et magasin for tilbakeførte museumsgjenstander.
Det er spennende tider som direktør for fire samiske museer. Noe han merker godt som museumsdirektør så langt mot nord, er likevel en viss isolasjon.
– Når jeg er i Oslo ser jeg hvor mye informasjon som flyter uformelt i systemet. Og møter som er ment å bare ta en liten del av arbeidsdagen, vil for oss ta mye tid og bli dyrt på grunn av reiseveien. Dette er en utfordring, men jeg ser samtidig hvor mye man kan bøte på den med å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi. Dette har for eksempel Norges Forskningsråd gjort med hell. Når et møte kan strømmes direkte, bidrar til at vi kan delta uten å bruke mer tid og penger enn vi egentlig har. Det fungerer inkluderende. Og dette vil nok gjelde mange museer som ligger i randsonen. Tilgjengelighet på informasjon er viktig!
Vant til mangfold
– Norske museer har som oppdrag fra myndighetene å utfordre hegemoniske tenkemåter. Mangfold og demokrati er fyndord i det museale samfunnsoppdraget. Hvordan ser dette ut fra et nordnorsk og samisk perspektiv?
– Vi som jobber med det samiske er vant til å tenke på mangfold. Bare de fire museene i denne siidaen rommer elvesamer, sjøsamer, skoltesamer og nordsamer. Og flere av disse, særlig det skoltesamiske, er jo også grenseoverskridende mot Finland og Russland.
– Samtidig er det er viktig å formidle at samisk historie er en del av norsk historie. Disse er sammenvevd og det er sjelden enten-eller. De norske museene i våre områder behandler den samme historien som vi gjør, men med et annet blikk. Det tydeligste skillet mellom det norske og det samiske, er kanskje på det formelle. Vi mottar vår primære støtte fra Sametinget, mens de norske museene mottar sin fra Kulturdepartementet. Dette bidrar kanskje til å befeste et kunstig skille.
Jernsletten ser også at de samiske museene får mindre i støtte fra fylkeskommunene enn de norske. Han mener støtten herfra må opp, da det er et felles ansvar å formidle samisk historie. Han ser en liten bedring i økte bevilgninger, men mener det må mer til.
– Men når det gjelder museumsreformen er jeg mest opptatt av at konsolideringen som skulle gjøre museene mer «robust og slagkraftig», ikke evaluerte effekten for de samiske museene. Når det er én ansatt på hvert sted, er det vanskelig å oppnå stordriftsfordeler, og i stedet har utgiftene til administrasjon økt. Nå er dette kompensert fra Sametinget, men vinninga gikk opp i spinninga.
– Hva er løsningen?
– Vi tenger økte driftsbudsjetter, flere ansatte rett og slett. Og så må de samiske museene tas med når effekten av museumsreformen skal evalueres på nytt. Jeg ønsker å vite hva som er den faktiske økonomiske effekten av at vi nå ligger under Sametinget, ikke den antatte effekten.
Viktig historie
– Formidling av det samiske er viktig for lokal identitet og for nasjonal selvbevissthet. Men kan den samiske formidlingen også bli for konserverende? Tør man å ta opp vanskelige tema?
– Å tørre å ta tak i ubehagelige tema henger jo sammen med samfunnsansvaret, og det er klart at vi også må kunne skape en arena hvor vi skaper diskusjon og vekker følelser. Akkurat nå har vi utstillingen 11 samiske tidsbilder her, og den viser fram det komplekse i det samiske i dag. Her finner vi bysamen, den skeive samen, samen som er lege og så videre. Dette er en utstilling laget i forbindelse med 100-årsjubilett for det samiske landsmøtet, og den skal nettopp vise mangfold, kompleksitet og at det ikke er alt som snakkes om.
– Hvorfor er museenes oppgave viktig?
– Museene spiller en rolle på flere nivå, for lokal identitet, men også regionalt. Det samiske er også en del av den norske historien, og den er grenseoverskridende og internasjonal.
Jernsletten har et lite hjertesukk om at det med få ansatte ikke blir tid til egen forskning, det er rett og slett ikke en del av stillingsbeskrivelsen.
– Jeg sier ikke at det nødvendigvis ville blitt radikalt andre fortellinger med en mer lokal forskning, men vi kunne kanskje fått litt andre fortellinger.
Selv har han en doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Uppsala. Hovedfaget gjorde han på den russiske tundraen, blant nenetsere som driver med rein.
Men han er fornøyd med formidlingen de gjør, og han mener de er god på det.
Et av mange prosjekter de jobber med, er Bååstede, som handler om tilbakeføring av samiske historiske gjenstander. Jernsletten mener det er viktig at de samiske miljøene har størst mulig tilgang på egen kulturarv.
– Det mest konkrete vi ser med dette prosjektet, er samiske håndverkere som ønsker å se gamle mønster og teknikker, og som gjennom å få tilgang til gamle kulturhistoriske gjenstander blir kjent på nytt med sin kultur, eller kanskje får en større tidsdybde ved å se hvor gamle de er.
Tilpasningsdyktig
Johnny-Leo jernsletten har altså tilpasset seg det nye stedet godt. Han bruker sin kompetanse og bidrar i det samiske samfunnet, men det er villsauen som er nøkkelen. Ute på jordet står en liten flokk med robuste skapninger som koser seg med høyballer i vinterkulda.
– Akademikerlivet i Tromsø var fint på mange måter, og barna hadde rimelig god oppfølging på samisk språk. Likevel ble det akademiske livet hektisk og både jeg og kona reiste mye. Det kom til et punkt da den enes fly ikke landet før den andres fly hadde lettet. Vi måtte kommunisere med hverandre om hvor barna var og hva de skulle gjennom gule lapper på kjøkkenbordet. På toppen prøvde vi å skrive akademiske artikler på kjøkkenbordet om kvelden. Det ble rett og slett for hektisk.
Dermed ble valget å flytte til Finnmark. Kona Jorunn Jernsletten har slekta i Nesseby, og sammen driver de gården som forankrer dem til stedet. Mens Johnny-Leo har ansvar for høy og slåtte, har hun ansvaret for dyrevelferden for øvrig. Og det er hun som foredler skinn og ull, og gjør det om til vakkert tradisjonelt håndverk.
Jernsletten forteller at familien aldri har angret på at de la Tromsø bak seg, og det ser heller ikke slik ut når han drar på seg kjeledressen og går ut for å se til villsauene ute i vinterkulda.
– Villsau, de har en personlighet og de har en historie. De passer inn her.
Hva leste du sist?
«Samtalens tynne tråd» av Anders Johansen. Har lest den tidligere, men spesielt kapittelet «Om å tenke seg om skriftlig» er fantastisk!
Ditt favorittmuseum?
British Museum
Reiser eller fritidsaktiviteter?
Reiser lite på fritiden, men driver mye med jakt.
Johnny-Leo Jernsletten (49)
– Bor i Nesseby, opprinnelig fra Fauske
– Direktør ved Tana- og Varanger museumssiida siden 2012
– Spesialrådgiver i Finnmark fylkeskommune 2010-2012
– Forsker/akademisk koordinator/post.doc/«associate professor» ved Universitetet i Tromsø 2006-2010
– Ph.D. i sosialantropologi 2006
– Styremedlem Norges museumsforbund siden 2013
Tana- og Varanger museumssiida// Deanu ja Várjjat museasiida
– Konsolidert museum med tre kulturhistoriske museer og et kunstmuseum i Øst-Finnmark: Varanger Samiske Museum, Tana Museum, Østsamisk Museum og Savio-museet.
– Besøkstall: 27 375
