Rett før sommeren var det klart at Norges museumsforbund ble tildelt 14 millioner kroner – hele søknadssummen – fra Sparebankstiftelsen DNB til videreføring av satsingen Unge kritikere.
Gleden var stor både i museumsforbundet og i de åtte deltakermuseene. Nå kan prosjektet videreføres i et større format enn tidligere. Åtte museer deltar med konkrete prosjekter som skal gå over tre år. Det grunnleggende målet er å gjøre både unge mennesker og norske museer bedre rustet til å delta i det offentlige ordskiftet.
De unge deltakerne inviteres inn i museene og utstillingene for på ulike måter å prege dem. Samtidig som de oppøver grunnleggende demokratiske ferdigheter, skal de gi museene verdifulle, kritiske perspektiv og innsikter. Slik skal det skapes bedre borgere, institusjoner og – i siste instans – et bedre samfunn. Store ord og hårete mål? Kanskje. Men det er også ambisjoner med solide røtter i konkrete planer.
Vestfoldmuseene: Hvordan vet du det?
«Hvordan vet du det?» spør Vestfoldmuseene i tittelen på sitt Unge kritikere-prosjekt.
De tar utgangspunkt i følgende tre oppdrag: å styrke museenes rolle som demokratibyggende bærebjelker og arenaer for ytringsmangfold, å utvikle infrastruktur for ung refleksjon og kritikk og å etablere museet som en sosial arena for unge.
Prosjektet skal gi ungdommer øvelse i kildekritikk og deltakelse i uenighetsfellesskap gjennom den faglige koblingen mellom museum og arkiv som Vestfoldmuseene tuftes på. Det knyttes opp til «Det angår også deg» som de har tilbudt elever i ungdoms- og videregående skole siden 2015. Dette opplegget tar utgangspunkt i personlige historier, steder, kilder og gjenstander med forbindelse til Holocaust i museenes nærområder og søker å gi elevene verktøy for refleksjon og gjensidig meningsutveksling og å diskutere strukturer som motvirker og fremmer ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokrati og kritisk tenkning.
I tillegg skal «Hvordan vet du det?» tilby unge mennesker møter med museum og arkiv basert på arbeid med kilder i bred forstand og øvelser som innebærer kritisk refleksjon og dialogbasert kommunikasjon. Hvert møte skal søke å utvikle tillit, trygghet og øvelse på å ytre seg etterrettelig i et uenighetsfellesskap.
Hamsunsenteret: Opposisjon og posisjon
Knut Hamsun var en kontroversiell og innflytelsesrik forfatter som utnyttet ytrings- og tankefriheten til det ytterste. Den unge, moderne Hamsun var i opposisjon til folkemeningen og provoserte mange, men hadde også stor appell, især til unge lesere. I de siste tiårene av sitt liv brukte han pennen til å støtte et ikke-demokratisk regime, etter hvert i et voksende meningsfellesskap, noe som fikk skjebnesvangre konsekvenser.
Det å jobbe med temaer som ytringsfrihet og ytringsansvar inngår som en naturlig del av det å forvalte Hamsuns forfatterskap, skriver Hamsunsenteret i prosjektbeskrivelsen. I sitt Unge kritikere-prosjekt ønsker de å utforske spesifikt to roller: opposisjon og posisjon. Det å være i posisjon forstås som å delta i en gruppe med flertall og makt og være med og si ja og skape noe, mens å være i opposisjon kan sies å være å tilhøre en gruppe i mindretall, representere motstand mot flertallsavgjørelser, være uten makt i ryggen, si nei, foreslå alternativer.
Begge rollene hører hjemme i et demokrati, og begge kan takles på uheldige, ikke-demokratiske vis. Hvilke muligheter og hvilket ansvar følger de to ulike rollene, og hvordan oppleves det å tilhøre den ene eller den andre? Begrepene vil utforskes gjennom for eksempel utstilling og forestilling.
Grinimuseet: Kampen om ungdommen
«Kampen om ungdommen» er et tredelt opplegg med debatt, kritikk og medvirkning for videregåendeelever. Et av målene er å gi Grinimuseet (og hele MiA – museene i Akershus) bedre innsikt i hvordan museumsformidling kan treffe de unge. Et sentralt utgangspunkt er museets utstilling «Jugendabteilung» om ungdomsavdelingen på Grini. Utstillingen handler om ungdom og er rettet mot ungdom. Likevel registrerer museet at utstillingen ikke fungerer så godt for målgruppen. Hvorfor ikke? Det er hva de skal prøve å finne ut av.
Ungdommen skal få diskutere og kritisere, med mål om både å lage et nytt undervisningsopplegg og endre den eksisterende utstillingen «Jugendabteilung». Elevene velger selv formatet for utstillingskritikken – om de vil lage podkast, video artikkel eller annet. I tillegg ønsker Grinimuseet at ungdommene skal være med på å evaluere, og eventuelt endre, det eksisterende undervisningsopplegget «Valgets kval», der man gjennom teknologi som VR tas tilbake til Grini under 2. verdenskrig.
Oslo museum: Ungrådet og nærmiljøet
Deltakerne i Unge kritikere ved Interkulturelt Museum utgjør Grønland Ungråd (arbeidstittel). Ungrådet knyttes til museets nærmiljøsatsning på Grønland og i Gamle Oslo og involveres i tre prosjekter som starter opp høsten 2024: «Kampen om Grønland 2.0», «Den hemmelige hagen» og «Hasansens Fabrikk».
Arbeidsoppgavene i disse prosjektene – som museets faste stab organiserer og leder – vil gi de unge en praktisk inngang i og forståelse for museet. Ungrådet organiseres som egen arbeidsgruppe i museet. Gjennom metodisk arbeid skal de utvikle et eget kunnskapsgrunnlag som de både vil bruke både inn i disse prosjektene, og til å utvikle egne Ungråd-prosjekt.
«Kampen om Grønland 2.0» undersøker gentrifiseringsprosessene i museets nærmiljøområder. Prosjektet handler om lokalsamfunn, tilhørighet og demokratisk deltakelse. Det vil bidra til å løfte lokale stemmer gjennom arrangementer og utstillinger inne og ute. De unge vil blant mye annet være med på å dokumentere en bydel i endring og slik bidra til utvikling av museets samling.
«Den hemmelige hagen» finner primært sted i museets bakgård og er et aktivitetstilbud med og for barn og unge i det tett befolkede nærmiljøet.
«Hasansens Fabrikk» er et samarbeid med kunstner Sayed Sattar Hasan. Sammen med tradisjonshåndverkere og museets publikum undersøker Hasan kulturarv, kulturelle symboler og kulturblanding, tilhørighet og stedsidentitet gjennom materialer og håndverksteknikker knyttet til bydelen.
Østfoldmuseene: Håp for fremtiden
Østfold er et fylke med til dels store og komplekse levekårsutfordringer, blant annet knyttet til skolefrafall og rusbruk blant unge, skriver Østfoldmuseene i prosjektbeskrivelsen. Deres prosjekt har fått den overordnete tittelen «Håp for fremtiden – ung medvirkning, kritisk refleksjon og skapende samhandling i Østfold». Prosjektet ønsker å komme i øyenhøyde med ungdom i Østfold og å prøve ut ulike verktøy og metodikker for å få dem i tale om temaer som opptar dem i deres lokalmiljø. Fem av Østfoldmuseenes arenaer deltar med delprosjekter:
Halden Museum ønsker å etablere en ungdomsgruppe, UNGT kollektiv. Gruppa skal bestå av ulike mennesker i alderen 16–20 år som skal møtes regelmessig for å lage aktiviteter rettet mot andre unge, for å inspirere dem til å engasjere seg i lokalmiljøet. UNGT kollektiv skal lage arrangementer, workshops og kreativt innhold på nettet. Målet er at kollektivet skal starte samtaler og inspirere til endringer på museet og i nærområdet, og at ungdommene skal få en plattform for å uttrykke seg og sammen jobbe for et godt ungdomsmiljø i Halden.
I prosjektet «Mennesker og ulv» vil Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje ta utgangspunkt i den personlige historien til en hannulv som ble skutt i hjemkommunen. De vil fortelle om ulvens økologi, den svensk-norske ulvestammen, ulvens og menneskets historie fra siste istid til i dag og rovdyrforvaltningen i Norge. De vil også å lage et tilknyttet undervisningsopplegg for aldergruppen 13–19 år hvor ungdommene skal få øve seg på kritisk refleksjon og å skape en konstruktiv dialog om ulv og menneskets forhold til den ville naturen.
Moss by- og industrimuseum skal i prosjektet «Teknologien og vi» gjennomføre verksteder der de inviterer ungdommer til å reflektere over forholdet mellom menneske og teknologi i et historisk og sosiologisk lys. Også Fredrikstad museum planlegger verksteder. Disse er tenkt som demokrativerksteder, der ungdommene gjennom tilrettelagte samtaler i gruppe og aktivitetsbasert læring øves i kritisk tenkning og reflekterer over hva demokratisk medborgerskap innebærer.
Borgarsyssels prosjekt har som mål å utvikle formidlingen av friluftsmuseet på Borgarsyssel. Forankret i filosofien om at flere hjerner tenker bedre enn én, ønsker museet å invitere en referansegruppe unge kritikere til å vurdere dem med sine blikk utenfra. Prosjektet vil vie mye tid til arbeid med det relasjonelle, både deltagerne imellom og mellom deltager og gjenstand. Målet er å forløse et formidlingspotensial museet ikke hadde kunne tatt ut alene.
Eidsvoll 1814: Skal knekke koden
«Kampanjekoden» skal i første rekke handle om å øve medborgerskapsferdigheter og å styrke unge menneskers kunnskap om demokratiske påvirkningskanaler, heter det i Eidsvoll 1814s prosjektbeskrivelse. Et viktig mål er at unge tilegner seg variert og praktisk rettet kompetanse, som de i sin tur kan velge å anvende i et egendefinert politisk kampanjearbeid.
I løpet av prosjektperioden skal museet etablere et varig spesialtilbud til unge i demokratisenteret Wergelands hus ved Eidsvoll 1814. Ungdom vil tidlig trekkes inn som rådgivere. Eidsvoll 1814 ønsker også å knytte til seg en «stall» av eksterne bidragsytere, som med bakgrunn i erfaringer fra ulike typer av påvirkningsarbeid kan trekkes inn som foredragsholdere eller kursholdere.
Tanken er at museet slik kan være en kopling mellom etablerte aktører i sivilsamfunnet og unge som står på terskelen til det å delta som aktive medborgere. Prosjektet skal utvikle og teste ut ulike opplegg der unge får erfaring med ulike påvirkningskanaler og planlegger en politisk kampanje for en sak de selv brenner for. I «Kampanjekoden» skal altså unge være med på å knekke koden for hvordan en slik kampanje kan lykkes.
Árran: Likeverd mellom samisk og norsk ungdom
I det store forskningsprosjektet Mihá (2021) om unge samers psykiske helse kommer det frem at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted. Også annen forskning viser liknende funn. I 2023 gjennomførte for eksempel Amnesty en undersøkelse der de fant at hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ. Dette viser at fornorskningspolitikken fremdeles har konsekvenser.
I lulesamisk område er det gjennom media og også i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport dokumentert at lulesamisk ungdom også de seneste årene er blitt utsatt for mobbing og trakassering, og at de opplever at deres fortellinger og ytringer om urett ikke blir anerkjent og sanksjonert.
Dette er et alvorlig samfunnsproblem som kan stå i veien for samisk ungdoms mulighet til å føle seg inkludert i samfunnet og som fulle deltakere i demokratiske prosesser, skriver Árran lulesamisk senter i sin prosjektbeskrivelse.
Gjennom sitt Unge kritikere-prosjekt vil museet inkludere samisk ungdom i sannhets- og forsoningsprosesser. Spørsmålene til ungdommene er: Hvilke tiltak er nødvendige for å skape språklig, kulturelt og identitetsmessig likeverd mellom samisk ungom og majoritetsungdom? Hva kan bidra til at samisk ungdom opplever at deres fortellinger anerkjennes som relevante, troverdige og som viktige bidrag i samfunnsdebatten?
Håpet er at prosjektet vil gi ny kunnskap om hvordan samiske ungdommer har opplevd fornorskningspolitikken, og hvordan de og museet i samarbeid kan bidra til et oppgjør med urett og bane vei for forsoning.
Museene Arven: Reell medvirkning
De unge kritikerne vil jobbe med alle de fem arenaene i Museene Arven. De skal forsterke og videreutvikle prosjekt, tema og metoder museene allerede jobber med, spesielt innenfor medvirkning, samskaping og demokratibygging.
I tillegg håper Museene Arven at prosjektet skal utfordre dem til å jobbe sammen med brukergruppen 13 til 19 år på nye måter. Målet er å bidra til å utvikle unges kritiske refleksjon over innhold, form, kunnskap og historie- og samfunnsyn som formidles gjennom museenes virksomhet.
I arbeidet med handlingsplan for barn og unges fritid i Trøndelag har Trøndelag fylkeskommune avdekket at denne gruppen særlig etterlyser arenaer for egenaktivitet. Her har museene mulighet til å bidra. I dialog med brukergruppen skal museet utforske ulike metoder, tema og arenaer for å bli den sosiale arenaen de unge etterlyser. Når ungdom føler at museene er deres plass, vil det være lettere å involvere dem i øvrig samskaping og deltakelse i utviklingsprosjekter.
FAKTA // Unge kritikere
Prosjektet bygger videre på det ettårige prosjektet Unge kritikere fra 2019. Norges museumsforbund koordinerer prosjektet. Åtte museer deltar: Árran julevsáme guovdásj / Árran Lulesamisk senter, Demokratinettverket/Eidsvoll 1814, Grinimuseet / Museene i Akershus, Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet, Museene Arven, Oslo Museum / Interkulturelt Museum, Vestfoldmuseene og Østfoldmuseene. I tillegg deltar UiO: Demokrati i referansegruppen og tidsskriftet Museum i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektperioden er over fire kalenderår og skal ferdigstilles høsten 2027.
Denne artikkelen står på trykk i Museum nr 4 24, der temaet er de store museumsprosjektene. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
