2,6 prosent av debattene på årets Arendalsuka var om kulturpolitikk, meldte Klassekampen. En utbredt teori er at den labre interessen skyldes en stor, tverrpolitisk enighet på dette feltet.
Museumsmeldingen fra 2021, Musea i samfunnet, kan tjene som et godt eksempel på en slik enighet. Den ble lagt frem av en borgerlig regjering og er hyppig brukt – også til å forsvare det man kanskje kan kalle typiske venstresidestandpunkt som at museene er viktige samfunnsaktører som må ta del i samtidas sentrale diskusjoner.
Vil halvere Norsk kulturfond
Så da er det kanskje ingen store endringer i vente om det blir borgerlig valgseier?
Jo, det finnes ting som kan tyde på det. I sitt alternative statsbudsjett for 2025 kutter for eksempel Fremskrittspartiet (FrP), for tiden det største partiet på borgerlig side, 5,7 milliarder kroner i årlig støtte til kultur- og mediefeltet. De sparer en halv milliard ved å halvere midlene til Norsk kulturfond, fondet som Kulturrådet forvalter og som er en svært viktig finansieringskilde for mange museums- og kulturarvsprosjekter.
Høyre nevner ingen kutt i kulturstøtten i sitt alternative statsbudsjett 2025. Derimot foreslår de her å gi 5 millioner kroner til Henie-Onstad Kunstsenter, siden de de går ut ifra at Bærum kommune vil bli hardt rammet av det de kaller «Støre-regjeringens nye inntektssystem». I sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslo også Høyre å kutte i støtten til Norsk kulturfond, riktignok bare med 174 millioner kroner.
Hvorfor det? Og hvordan går det med museene om disse partiene flytter inn i regjeringskontorene? Vi har tatt en prat med representanter for Høyre og FrP.
– Finansiering er en hovedforskjell
Tage Pettersen, kulturpolitisk talsperson for Høyre, trekker frem den nevnte tverrpolitiske enigheten på dette feltet:
– En av grunnene til at kulturminnevern og museum har vært så lite fremme i valgkampen, er at det er stor konsensus om politikken. Det gjør at det blir lite debatt. Det er bra med konsensus, men synd at feltet blir såpass usynlig, siden det er så viktig.
– Helt lik er vel heller ikke poltikken?
– Nei, finansiering er en hovedforskjell mellom rød og blå side, sier Pettersen.
Han forteller at Høyre har programfestet at gaveforsterkningsordningen skal tilbake og at stiftelsesloven skal gjennomgås, for at private midler skal treffe museene best mulig.
– Samtidig er vi tydelige på at museene også skal ha en offentlig, forutsigbar finansiering, understreker han.
Tja til lov, ja til evaluering
– Mange i museumssektoren ser med misunnelse til både arkiv- og bibliotekfeltet, som er regulert av en egen lov. Vil Høyre jobbe for en museumslov?
– Det må jeg innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på. Prinsipielt mener vi at man må passe på å ikke lovfeste absolutt alt. Men om debatten kommer opp, vil vi absolutt sette meg inn i den.
– I Museumsreformen fra tidlig 2000-tall var den sentrale intensjonen å lage få og store museumsenheter, for å sikre profesjonell og effektiv drift. I 2017 ble det vedtatt i Stortinget å evaluere reformen. Imidlertid mente Solberg-regjeringen at den siste museumsmeldingen gjorde en evaluering unødvendig. Mens Anette Trettebergstuen, den første kultur- og likestillingsministeren under Støre-regjeringen, var tydelig på at det skulle evalueres, for eksempel i et intervju med Museum. Det har ennå ikke skjedd. Vil det skje med Høyre ved roret?
– Vi vil ikke avvise en evaluering av reformen. Vi merker at det er en diskusjon der, og er absolutt interessert i å få til en gjennomgang.
– Veldig opptatt av kulturvern
– Norges museumsforbund har gjentatte ganger påpekt at museene har for lite ressurser til å ivareta bygningsarven. Derfor etterlyser forbundet et fond. Styreleder Ole Aastad Bråten sier det for eksempel slik i en kronikk i Museum: «Bygningsarven rotnar. Derfor er meldinga frå musea i Noreg klar. Gje musea eit statleg fond, tett inntektsgapet, stans forfallet.» Både Venstre og SV er positive til et slikt fond. Hva tenker du?
– Nå er jo ikke Høyre de som vil bruke mest offentlige midler til kultursektoren. Generelt vi bruke mindre enn det gjøres. Men vi er veldig opptatt av kulturvern. Og vi ser at det nye klimaet tærer på bygningsmassen og at strømprisene går opp. Vi ser at det er dyrt. Så vi er ikke negative til ideen om et slikt fond. Det har jeg sagt til museumsforbundet.
– Museene har mange oppgaver. En av dem er å innta en aktiv samfunnsrolle. Som det heter i den tidligere nevnte museumsmeldingen fra 2021: «Museumsinstitusjonar er demokratiske berebjelkar, ein del av den avgjerande infrastrukturen for demokratiutøving og frie ytringar.» Hvordan vil Høyre legge til rette for at musene skal kunne ivareta også denne rollen best mulig?
– Endringene i verdensbildet bare de siste fem årene, ikke minst i USA, forteller meg at det er viktig å ha en diskusjon om hvordan vi i Norge kan ivareta den viktige historien vår. Da er det viktig å bli bevisst på alt det verdifulle i vår historie og kulturarv. Derfor ønsker Høyre en kulturkanon, slik de har laget i Danmark og nylig også i Sverige.
– Er det ikke det museene utarbeider hele tiden?
– Jo det kan man for så vidt si at de gjør, innenfor sin samling. Men poenget må være å heve seg opp ett nivå, og se mer overordnet på det.
– Vil sette kulturen på dagsorden
– Vil det ikke være tungrodd og byråkratisk å lage en slik liste?
– Nei, det trenger det ikke å bli. En slik prosess, som skal håndteres på god, armlengdes avstand, vil gi diskusjon og bidra til å sette kulturen på dagsorden. Den vil gjøre at det kan bli mer en 2,6 prosent kulturdebatter på Arendalsuka, for å si det sånn. Det viktige er jo at man snakker om kultur også før kulturtilbudene forsvinner. For det er jo det som ofte er tilfelle nå, mange steder i landet.
Les mer om Høyres kulturpolitikk i deres partiprogram.
Les Museums bidrag til kanon-debatten.
– Museene en viktig kulturpolitisk sak
I FrPs partiprogram har kulturfeltet fått tittelen Vår kulturarv. Det kan tyde på at museene er sentrale, og det bekreftes av Silje Hjemdal, kulturpolitisk talsperson for FrP.
– Museene er en viktig kulturpolitisk sak for Frp, det vil jeg understreke, sier hun.
Også hun trekker frem gaveforsterkningsordningen.
– Vi vet at denne ordningen betydde mye for museene. Så FrP har flere ganger fremmet forslag om å gjeninnføre den. Det er det viktigste for oss i kulturpolitikken.
For øvrig er det viktig å huske på at det er tøffe tider, påpeker hun.
– For å være helt ærlig: Det blir knallharde prioriteringer fremover. Det er jo ikke penger til alt.
– Tror på samarbeid
Løsningen framover er samarbeid, sier Hjemdal.
– Jeg tror vi vil se en dreining framover, mot at man blir mer avhengig av ulike typer samarbeid. Mellom kommune, fylke, stat og også private aktører.
– Hvordan skal man legge til rette for dette?
– FrP ønsker for eksempel en gunstige skatte- og avgiftsordninger til de som bidrar i slike samarbeid. Og det overrasker meg at folk er mot dette. Hvorfor skal ikke folk som vil støtte kulturen få skattelette?
Slik blir det også mer til institusjonene, sier hun.
– Og det blir ikke så byråkratisk. Det er det mye som er, museene bruker veldig mye tid på å søke penger.
– Må ha tro på institusjonene
– Dere ønsker å kutte i norsk kulturfond og bygge ned Kulturrådet som forvalter det?
– Ja, det kunne forenklet prosessene. Målet for meg og FrP er at flest mulig penger går ut til kulturutøverne og publikum. Til innbyggerne våre. Veldig mye forsvinner i dag til saksbehandlerne i byråkratiet. Vi vil ha mindre penger til byråkratiet, mer direkte til kulturen.
– Men kan man ikke da frykte at det blir vanskelig for museene å ta rollen som kritisk vaktbikkje?
– Snarere tvert imot. Det er farlig hvis politikere får lov å diktere. En del utstillinger ville vært umulig å realisere uten et samarbeid mellom museet og private aktører. Mye av kulturarven, f.eks. innen kunsten, er jo i privat eie. Det er et godt utgangspunkt for samarbeid som vil kunne gi gode synergier og inspisere til økt interesse.
– Men det kan jo oppstå interessekonflikter og vanskelige situasjoner? Nasjonalmuseets avtale med Fredriksen-familien er et eksempel på et samarbeid som ikke har vært helt knirkefritt, i følge for eksempel Norsk ICOM og Norges museumsforbund.
– Jeg vil understreke at vi må ha tro på institusjonene våre. Utenlandske museer får til slike samarbeid på en særdeles profesjonell måte. Hvorfor skulle ikke de norske også gjøre det? Vi må passe oss for å ikke bli konspiratoriske.
– Museene må få gjøre jobben sin
– Ønsker dere en evaluering av museumsreformen?
– Ja, vi tror det kan være naturlig, siden det har kommet ulike tilbakemeldinger fra museumsfeltet. Men det som er vel så viktig er å se på skjevfordelingen. Det er veldig mange i kulturlivet i dag som opplever at Oslo får mest, uten at det er godt nok begrunnet. Vi har faktisk viktige kulturinstitusjoner også utenfor Ring 3. Som du hører, er jeg fra Bergen, som jeg tenker på som kulturhovedstaden. Vi skal uansett ha et godt kulturtilbud for hele landet, og for barn og unge.
– Hva med en museumslov, vil dere ha det?
– Det må vi nesten se litt nærmere på når den saken eventuelt kommer opp. Det viktigste for oss at vi har museer som ivaretar samfunnsoppdraget sitt. De må få muligheten til å drive formidlingen av vår flotte kulturarv slik de kan – til å gjøre jobben sin. Skal man få til det, tror jeg det mest hensiktsmessige er å gi pengene direkte til museene, ikke bruke dem opp på utredninger og byråkrati og festtaler.
Les flere nyhetssaker innen museumspolitikk og -kultur. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
