Dagen før hadde hun holdt appell på den store antirasismedemonstrasjonen «We can’t breathe. Justice for George Floyd» i Oslo.
– Plakatene dominerte folkehavet i den demonstrasjonen, det var de jeg så fra talerstolen utenfor Stortinget den dagen, sier forskningsbibliotekar og sosialantropolog phd. Michelle A. Tisdel. Noen måtte ta vare på dem. Tisdel valgte å handle på egen hånd.
Lift every voice
Hun fikk hjelp av nettverket som arrangerte demonstrasjonen (African Student Association og Arise) til å få kontakt med folk. Men mange hadde allerede kastet plakatene og noen ble ødelagt i regnværet som var den dagen. Til nå har hun samlet mellom 50 og 60 plakater. Hun har registrert og digitalisert noen plakater og laget en prosjektside på nett. Prosjektet kaller hun «LEV – Lift Every Voice», etter sangen av James Weldon Johnson kjent som «The black national anthem».
Michelle A. Tisdel har en dobbel faglig interesse i prosjektet: Både som sosialantropolog med interesse for samtidshistorie og bakgrunn fra abm-sektoren, og som forsker på museer, kulturpolitikk, kulturarvsproduksjon og tilhørighet.

– Jeg ser på antirasismen og aksjonismen i Norge de siste månedene som en forlengelse av et arbeid som har pågått kontinuerlig siden borgerrettighetsbevegelsene på 70- og 80-tallet, bare mer i det stille. Arbeidet har foregått i lokalsamfunn og på grasrotsnivå. Dette som har skjedd nå er et nytt kapittel i den samme boka, sier hun.
På samlingens og temaets premisser
Prosjektet er i startgropa, men det mangler ikke på planer.
– Jeg vil at samlingen skal bli aktivt brukt i formidling om antirasistisk arbeid i Norge og at den skal bli bevart for framtiden på en god måte, sier hun.
Det første er hun godt i gang med. Hun er i dialog med HL-senteret om deler av samlingen kan egne seg til deres kommende utstilling om rasisme i Norge. I tillegg jobber hun blant annet med å lage en utstilling som hun håper kan besøke bibliotekfilialer i Oslo i februar / mars neste år.
Bevaringsspørsmålet er et annet. Tisdel er svært opptatt av at prosjektet skal drives på samlingens premisser.
– Jeg kan og ønsker å drive prosjektet selv, men vil gjerne samarbeide med en institusjon som kan bidra med god bevaring for framtiden. Jeg vil tro at det kan være en attraktiv mulighet for noen, uten at jeg helt har kartlagt hvem enda, sier hun.
Og enn så lenge står samlingen trygt oppbevart i Tisdels egen bolig, pent innpakket i syrefritt silkepapir.
Se lev-no.org
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4-2020). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- i året.