Prosjektet Unge kritikere har som mål å styrke unges evne til å delta i offentligheten og å øve dem i å lytte til andres meninger. I Østfoldmuseenes delprosjekt ved Fredrikstad museum går vi inn i denne tematikken ved å sette søkelys på både ordene og teknologiene vi bruker for å kommunisere med hverandre. Gjennom ulike øvelser jobber elever med temaer som ytringsfrihet, ytringskultur og ytringsansvar – og de får teste hvordan teknologien påvirker ikke bare hvordan vi kommuniserer, men også hva vi sier.
Det pedagogiske opplegget består av samtaleøvelser, en spesialomvisning i Fredrikstad museum og praktiske oppgaver med en mediehistorisk vinkling. Tilbudet er utviklet i to formater: et undervisningsopplegg for skoler og et kveldsbasert workshop-tilbud i samarbeid med Demos Fredrikstad. I det følgende presenteres undervisningsopplegget slik det per i dag gjennomføres etter å ha blitt prøvd ut i samarbeid med 9. og 10. trinn ved Haugåsen skole i Fredrikstad.
Å sette ord på ytringsfrihet
Dag 1 nærmer vi oss temaet ytringsfrihet og ytringskultur gjennom ordene: Hva er ytringsfrihet? Hvilke grenser finnes for ytringsfrihet? Hva legger vi i begreper som ytringskultur og ytringsansvar?
For å få elevene i tale bruker vi dialogøvelser utviklet ved Nansen Fredssenter. Vi starter med «Ytringsfrihetsstafetten», der elevene konkurrerer om å løpe fram og tilbake til tavla og skrive ned flest mulig ord de forbinder med «ytringsfrihet». Det er utgangspunktet for felles diskusjon. Kan ordene som ungdommene skrev på tavla – hastig og uten betenkningstid – gjøre at vi kommer nærmere en slags felles forståelse av dette omdiskuterte begrepet?
Etter dette går vi over til øvelsen «Fire hjørner», der elevene skal ta stilling til en rekke påstander, som:
Ytringsfrihet betyr at man kan si hva man vil.
Man kan si hva man vil, så lenge det er ment som humor.
Det er greit å utestenge folk som skriver noe støtende i en gruppechat.
Elevene skal plassere seg i ett av fire hjørner; enig, uenig, litt enig, litt uenig. Målet med øvelsen er å få i gang en samtale der man får øvelse i å formulere egne meninger og lytte til andres.
Når teknologien former budskapet
Dag 2 nærmer vi oss ytringskulturen igjen – men denne gangen er det ikke ordene som står sentralt. I stedet prøver vi å bevisstgjøre elevene på hvordan ulike medieteknologier ikke bare formidler innhold og meninger, men aktivt former hva vi sier og forstår. I en samtid der ord som polarisering, lesekrise og konsentrasjonsvansker dukker opp i stadig flere bekymrede avisartikler, ønsker vi å trene ungdommenes evne til kritisk tenkning og få dem til å reflektere rundt hvorfor og hvordan det er viktig.
Timen er lagt opp slik at elevene først ser en aktuell sak, gjerne med en litt spisset og polariserende vinkling – det kan være en video som har gått viralt på sosial medier, en nyhetssak, et mem eller et klipp fra en podkast. Så skal elevene selv lage en 15 sekunders videosnutt som kunne vært delt på sosiale medier, der de reagerer eller kommenterer på det de har sett. Etterpå diskuterer vi videoene i plenum. Uttrykk som å «fange oppmerksomheten» er raskt på mange av ungdommenes lepper, noe som viser at de er godt innforstått med dagens mediedynamikk.
Men så kommer vrien. Elevene skal formulere to nye svar på samme video, men reaksjonen skal nå være satt i en annen mediehistorisk situasjon. Først skal de skrive et saklig innlegg som kunne vært trykket i en redaktørstyrt papiravis for hundre år siden. De skal bruke skrivemaskin. Hva skjer når de skal kommentere samme sak i et annet medium?
Når de har gjort dette, skrur vi klokka enda lenger tilbake i tid. Nå får de utdelt fjærpenn, blekk og gulnet papir. Oppgaven? Å forfatte et personlig brev stillet til en politiker, meningsbærer eller debattant. Brevet skal spille på følelser, appellere til mottakerens integritet og gi uttrykk for brevskriverens personlige mening – ja, det skal gjerne uttrykke selve personligheten hos den som skriver.
Hensikten er at elevene skal få erfare hvordan disse ulike sjangrene og teknologiene – en TikTok-video laget på mobil, et leserbrev skrevet på skrivemaskin og et personlig brev skrevet med fjærpenn – aktiviserer avsenderen på forskjellige måter. Ungdommene oppfatter hvordan de ulike uttrykksmåtene fungerer forskjellig. Som en av dem sa: «Når jeg skriver på skrivemaskin, så liksom hamrer jeg ut budskapet.»
Grepet med å prøve ut forskjellige kommunikasjonsteknologier er inspirert av ulike medieteoretikere. Responsen vitner om at teorien virker godt i praksis. Det er tydelig at elevene synes det er gøy å skrive med fjærpenn og skrivemaskin!
Søkelyset på ytringskulturens materielle side ligger dessuten nært museenes arbeid med materialitet, dokumentasjon og arkivering.
Da radioapparatene ble inndratt
Dag 3 avslutter vi på Fredrikstad museum, der elevene får en spesialomvisning i utstillingen Østfold i krig 1939–1945. Operasjon Polar Bear. Spesialomvisningen setter søkelys på sensur, propaganda og illegal presse under andre verdenskrig.
Den medieteknologiske tilnærmingen i dag 2 er kanskje det mest særpregede for prosjektet. Samtidig er alle tre dagene viktige for helheten. Dag 1 forankrer og klargjør temaene som vi utforsker videre i andre time, mens dag 3 konkretiserer og gir eksempel på hvordan ytringsfrihet ble truet under okkupasjonen – med sensur og inndragelse av radioapparater. Dag 3 tydeliggjør også koblingen til det museale og gir temaene historisk tyngde.
Framover kommer vi til å videreutvikle workshop-formatet. Til høsten planlegger vi nye workshops i samarbeid med Demos Fredrikstad, blant annet for å videreutvikle øvelser der elevene får bryne seg på forskjellige mediehistoriske teknologier.
FAKTA // Unge kritikere
Prosjektet Unge kritikere (2024–2027) har som mål å oppøve unge menneskers kritiske sans og inspirere til deltakelse i fellesskapets demokratiutøvelse og ordskifte. Sju museer deltar: Demokratinettverket / Eidsvoll 1814, Grinimuseet / Museene i Akershus, Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet, Museene Arven, Oslo Museum / Interkulturelt Museum, Vestfoldmuseene og Østfoldmuseene. I tillegg deltar UiO: Demokrati i referansegruppen og tidsskriftet Museum i gjennomføringen av prosjektet. Unge kritikere ledes av Norges museumsforbund og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.
Se andre artikler om Unge kritikere
Denne saken står også på trykk i Museum nr 1 26. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
