Det nye museumsbygget med Petter Dass-utstillingen åpnet 20.oktober i 2007, men museet ble etablert allerede i 1966. Det var da Alstahaug og Petter Dass-museet ble valgt som Nordland fylkes 1000 årssted, at utviklingen skjøt fart.
Den spektakulære museumsbygningen, som er som skåret inn i fjellet, er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Som alle andre bygninger signert disse arkitektene, er det et arkitektonisk sterkt bygg som føyer seg godt inn i landskapet og som ikke tar fokus vekk fra kirken og gårdsanlegget på Alstadhaug. Mot sjøsiden, derimot, er det godt synlig fra skipsleia.
Fleksibelt og symbolsk
Utstillingen er designet av det danske designfirmaet Kvorning Design & Kommunikation. Deres montersystemer har plass til tekst på norsk og engelsk, gjenstander, bilder, kart og monitorer med skiftende filmer. Det er sju montermoduler med overskriftene Dikterpresten, Presten Petter Dass, Petter Dass 1647-1707, Kirke-stat-samfunn, Unionen Danmark Norge, Arven og Mennesket og skaperverket.
Tallet sju er også symbolsk, knyttet til fjellet De sju søstre, ifølge museets hjemmeside. Dette var ikke uten videre lett å se, da to av modulene er plassert slik at de lett kan forstås som del av den nyåpnete arkeologiske utstillingen. På baksiden av montermodulene omtales salmedikteren Petter Dass. Midt i rommet er et fleksibelt system med montere og puffer på hjul.
Integrert i utstillingen er verkene «Ett broderi og ni bøker» av billedkunstneren Borgny Farstad Svalastog (f. 1943), utformet som «bøker» der hver bok er en monotypi og et brodert tekstbånd, samt et større broderi. Monotypiene er inspirert av tekstlinjer i salmen «Herre gud ditt dyre navn og ære».
Utstillingen «Himmel og jord – spor av livet og menneskene på Alstahaug» som åpnet i 2023, tar for seg Alstahaugs historie fra steinalderen til Petter Dass sin tid. Det er gjort en rekke arkeologiske funn fra utgravinger i Alstahaug kirke på 1960-tallet og utgravinger fra tunet på 1980-tallet fram til 2006. Utstillingen henger godt sammen med hovedutstillingen, både visuelt og for så vidt også innholdsmessig, selv om de arkeologiske funnene ikke nødvendigvis er knyttet til Petter Dass’ liv og virke på Alstahaug.
I overkant mye lys
Det sterke arkitektoniske bygget definerer utstillingsarealet og begrenser mulighetene, slik jeg ser det. Det er vanskelig å lage utstilling i et rom med gjennomlys, siden man gjerne skal ha kontroll med lyset. Rommet er langt og smalt, det skaper også utfordringer. Å lage for mye av utstillingen på tvers i rommet, er naturligvis krevende. Samtidig synes jeg dette er løst veldig godt i den arkeologiske utstillinga. Den er nettopp bygd på tvers og er langt mer kompakt.
Veldig mye innslipp av dagslys i tillegg til kunstig belysning, er dårlig egnet for å vise sårbare kulturhistoriske gjenstander. Jeg ser av hjemmesida at dette har vært tenkt på, da takstrukturen ble trukket lengre ned enn opprinnelig planlagt for å skjerme utstillingen. Men jeg syns ikke det fungerer så godt.
Lyset gir reflekser i glassflatene, ikke minst på monterne som er plassert midt i rommet. Det var overskyet da jeg var der, og jeg undres over hvordan det er på solskinnsdager. Jeg er spesielt bekymret for den unike bispekåpa, antatt brukt av biskop Mathias Bonsach Krogh og mulig datering 1780.
Integrasjonen av Borgny Farstad Svalastogs verk er ikke like heldig overalt. Der verkene er del av de store montermodulene er det fint, men verkene som er plassert i flyttbare montere får veldig tydelige baksider.
Dass
Monterne og bannerne med tema knyttet til religion og kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon, blir brutt opp av et aktivitetsopplegg med berøringsskjermer montert på en gammel skolepult, der en skal utforske mote gjennom historien. Firmaet Tidvis har produsert digitale papirdukker, som er kreativt og morsomt laget, men som i utstillingen bryter med øvrig design og gir et uryddig inntrykk.
Dette har nok ikke vært en del av utstillingen fra starten av, men jeg kan forstå at det er behov for å ha noe innhold som retter seg spesielt mot barn og unge. I appen «Bædi og Børdi» ler de to figurene av ordet «dass», slik barn flest gjør. Dette forstyrrer ikke helhetsinntrykket. At unger skal se på apper i stedet for å bli opplært til å se på innhold i utstillinger, er en annen ting – det kan (og bør) diskuteres.
Salmer og diskusjon, men lite fiskesalg
I delen «Kirke – stat – samfunn» klarer museet å aktualisere tema om religion og mangfold gjennom tekst, foto og gjenstander. Viktige samtidige problemstillinger rundt seksuell legning, etnisk mangfold og religionsfrihet blir belyst. Dette står i motsetning til den strenge pietistiske læren Petter Dass forfektet. Jeg merket meg med at teksten er oppdatert siden utstillingsåpning, der en forteller om grunnlovsendringen i 2012, der stat og kirke skilte lag.
Jeg lærte mye om salmedikteren Petter Dass. Han skrev ikke sine bibelske viser og katekismesanger med tanke på gudstjenester, hans tanke var at tekstene skulle brukes i kristendomsopplæring i hjem og kirke. Men med utgivelsen av Landstads salmebok i 1870, ble sju av hans salmer tatt inn, og ved ny salmebok i 2013, ble ti salmer innlemmet. Den katolske salmeboka har hele 14 salmer av Petter Dass. Mange av salmene var det mulig å lytte til i utstillingen.
Men hvor er jekteeieren Petter Dass som ble rik av å selge fisk til Bergen og bygde opp Dass-dynastiet?
Dagens forvaltning av naturen diskuteres også, i «Mennesket og skaperverket». Dette er likevel best tatt opp i årets Petter Dass-dager (som nettopp var avsluttet da jeg var der). Gjennom denne årlige festivalen klarer museet å være aktuelle. «Petter Dass-dagene» ønsker å bygge en bro mellom diktningen til 1600-tallspresten på Alstahaug og dagens ytringsformer», står det på hjemmesida.
Du skal ikke stjele
Siden 2014 er det et av de ti bud som har vært festivaltemaet. I 2026 var det «Du skal ikke stjele», med søkelys på klima- og rettighetsdebatt og med Maja Lunde som festivalforfatter.
Festivalkunstner Emma Waltraud Howes’ «The Birds»/ «Stjålne fugler» ble fortsatt vist i utstillingssalen. Verket viser utstoppete fugler, konfiskert av Økokrim, og er i dialog med Petter Dass sine tekster om fugler i hans mest kjente verk «Nordlands trompet»
Det minner oss på hvordan verdens biologiske mangfold er i tilbakegang, blant annet grunnet overhøsting, der krypskyting er en aktivitet som faller inn under denne trusselen. Det å ta opp et aktuelt tema og knytte dette til Petter Dass´ diktning, er en god idé og er slik jeg kan bedømme også gjort på en vellykket måte.
Hvordan orientere seg i utstillingen?
Jeg valgte å gå opp den brede steintrappa og ble møtt av et sperrebånd på reposet ved 2.etasje, der en enkel plakat viste inn i utstillingen, men hvor begynner utstillingen egentlig? Det er greit å kunne velge retning i en utstilling, men jeg savner en god introduksjon.
Jeg gikk inn i et langsmalt rom møtt av store utstillingsmonter-systemer midt imot og montere på hjul ute i rommet. Jeg så rett på første tema som heter «Unionen Danmark-Norge». Som historiker henger jeg meg opp i tittelen, som er en upresis betegnelse på dansketida (1380-1814), der Norge fra 1537 til 1814 slettes ikke var en jevnbyrdig stat i en union, men et såkalt lydrike, en dansk provins. Heller ikke videre tekst presiserer dette, der det påstås at unionen varte til 1814.
Så testet jeg hvordan det var å ta heisen opp. Kanskje er det hovedinngangen til utstillingen? Men det var ingen info inne i heisen og utenfor var det lagret et par tomme glassmontre.
Inne i salen er det første temaet på langveggen, «Dikterpresten», med et stort og iøynefallende bilde av Martin Luther. Jeg savner et av hovedpersonen, selv om jeg forstår de praktiske utfordringene. Det finnes kun ett bilde av Peter Dass (eller i hvert fall et bilde man er nokså sikre på forestiller ham). Originalen henger i Melhus kirke i Trøndelag, det finnes en avbildning av portrettet i utstillingen, men det er godt gjemt.
Snur man seg når man er ved heisen, ser man en tidslinje over Petter Dass´ liv og også en introduksjon til den kunstneriske utsmykningen av Borgny Farstad Svalastog. Jeg hadde lest om hennes arbeider på nett før jeg kom, så jeg skjønte hva det var, også da jeg kom opp trappa, men uten det, ville dette vært veldig forvirrende.
Organiseringen av rommet synes jeg er noe av det mindre heldige i utstillingen. En forsøker å gjøre mye samtidig, uten at delene alltid snakker så godt sammen.
Tilgjengelig for alle?
Tekstmengden er overkommelig, og hovedtekstene er lett lesbare med svart på hvit bakgrunn og med en font uten serifer. Undertekstene, som er hvite på svart bakgrunn, har mindre skriftstørrelse og noen tekster er plassert veldig lavt, så en må bøye seg ned for å kunne lese. Tekstene er på norsk og engelsk. I utstillingen «Himmel og jord» er det kun norske tekster i utstillingen, men det går an å laste ned tekster både på engelsk og fransk ved å skanne en QR-kode.
Utstillingsrommet er fint tilrettelagt med ramper for rullestol og barnevogner. Det er også håndlist langs rampene, hvis en trenger å støtte seg. Det er mange muligheter for å kunne sette seg ned for en hvil. Noen steder er det mulig å lytte til salmer og diktning.
Utsikt over fjorden
Margretes café var et hyggelig sted med utsikt utover fjorden og med lunsjtilbud i tillegg til kaffe og kaker.
I butikken finnes Petter Dass-tekster i nye utgaver. Her er «Den Norske Dale-Viise», det eneste diktet utgitt mens Petter Dass levde. Og her er naturligvis «Nordlands trompet», som beskriver natur og folkeliv fra Helgeland i sør til Tromsø i nord.
Et barndomsminne på tampen: En vikarlærer elsket å lese høyt for oss fra dette diktet i 6.klasse. Det lå ganske mange hakk over hva vi klarte å ta inn, og vi var slettes ikke særlig begeistret for dette kulturelle påfyllet. Men jammen, nå gikk jeg ut døra fra museet med et eksemplar av Nordlands trompet i hånda, så en liten gnist har kanskje vikaren tent.
Støtte til kritikk
Museum har også i 2026 fått støtte til utstillingskritikk fra Fritt Ord og Norges museumsforbund. Vi publisere rundt en til tre anmeldelser i måneden. Se alle her.
Våre kritikere kommer fra kunst-, museumsfeltet og/eller media.
Ann Siri Hegseth Garberg har vært museumspedagog, konservator og seniorrådgiver på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og i Museene i Sør-Trøndelag i perioden 1986-2024, og har nå et enkeltpersonforetak innen museumsrådgiving.
Flere av artiklene fra papirutgavene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
