Jubel i KulturIT, skuffelse i nettverk

– Det skulle vært DET største prosjektet vårt i årene framover. Vi var så mange som jobbet så masse og var så entusiastiske. Og så fikk vi null og niks. Det var en kjempenedtur.

Det sier Gazi Øzcan, avdelingsleder ved Interkulturelt Museum / Oslo Museum. Museet koordinerer Mangfoldsnettverket, som søkte om rundt 7,3 millioner til prosjektet «Kultur i transitt». Målet her var å undersøke kulturens muligheter til å endre seg.

Øzcan forteller at de brukte sju måneder på å utarbeide søknaden og la vekt på stor faglig og geografisk spredning. 25 ulike institusjoner fra museumssektoren, akademia og andre steder var involvert i prosjektet, som hadde som mål å undersøke kulturens muligheter til å endre seg.

– Vi hadde virkelig troa. Vi følte at prosjektet passet perfekt for programmet «Aktiv samhandling». I tillegg har Mangfoldsnettverket fått så gode tilbakemeldinger fra Kulturdirektoratet. Vi har fått høre at vi har gitt selvtillit, kompetanseheving og tverrfaglig utvikling til veldig mange ulike museumsansatte. For Mangfoldsnettverket er det vanskelig å forstå denne beslutningen.

Han mener at selv en brøkdel av den søkte summen ville betydd mye:

– En slik bevilgning hjelper når man skal søke midler hos andre instanser.

– Svarene ligger i faget vårt

Førstekonservator ved Interkulturelt Museum / Oslo Museum og koordinator for Mangfoldsnettverket Anders Bettum sier de har brukt minst et halvt årsverk på arbeidet med søknaden på «Kultur i transitt»:

– Vi ble advart om at vi ikke kunne forvente å få denne gang, siden vi hadde fått støtte via museumsprogrammene flere ganger på rad. Vi trodde at kvaliteten på prosjektet likevel ville være avgjørende, og svarte på utfordringen med å lage en så godt gjennomtenkt og faglig sterk søknad, med så mange relevante samarbeidspartnere, at den skulle være vanskelig å avvise.

Han forteller at de formulerte tre overordnete målsettinger i prosjektet, knyttet til 1) aktiv samhandling og styrket infrastruktur, 2) forskning og kompetanseutvikling og 3) formidling av en bærekraftig kulturforståelse. Han vil særlig framheve punkt to. Målet var her å «utvikle ny kunnskap og styrke museenes kompetanse om endringsprosesser knyttet til kultur, og på den måten gjøre museumsansatte bedre rustet til å møte noen av samtidens utfordringer, spesielt falske nyheter, økt polarisering og konspirasjonsteorier knyttet til kulturimperialisme, kulturell appropriasjon og identitetskamp».

– Dette er uhyre relevant, for jeg tror mange museumsarbeidere føler seg veldig usikre på spørsmål og diskusjoner knyttet til kultur. Her har vi som er tilknyttet Mangfoldsnettverket, mye å bidra med. Jeg tror mange av svarene ligger i faget vårt – og at dette er noe vi kunne ha stor nytte av å utforske i fellesskap, sier Bettum.

– Kan ikke gi til alle

Inga-Lill Sundset, leder for Kulturdirektoratets seksjon Kulturarv og museum, er raskt ute med å utrykke forståelse:

– Vi skjønner godt at folk er skuffet. Vi vet at det er krevende å lage en søknad på slike omfattende prosjekter og skulle så gjerne gitt til alle. Men det er søkt om til sammen 120 millioner. Vi hadde bare 36.

Det ble i 2024 lansert to museumsprogram: «Tilgjengelige museer», som går over et år, og «Aktiv samhandling», som er treårig. Programmet «Tilgjengelige museer» kan ses som en fortsettelse av Kulturdirektoratets museumskonferanse i 2023, der temaet var nettopp tilgjengelighet. Det kom inn tolv prosjektsøknader, åtte av dem ble tilgodesett med til sammen 2,1 millioner. Dette kan ses som såkornmidler, forteller Sundset. Også årets museumskonferanse, med tema «gode museer, bedre lokalsamfunn», vil følges av en utlysning av et slikt ettårig utviklingsprogram.

Vi har i det videre konsentrert oss om programmet «Aktiv samhandling», der potten er på litt over 34 millioner.

En tredjedel til ett prosjekt

Ett prosjekt peker seg ut i tildelingslisten: Anno museum / KulturITs prosjekt med å videreutvikle det de kaller «den digitale grunnmuren» i museene. Søknadssummen var på hele 34,3 millioner, og 12, 6 millioner ble bevilget. Det er nokså nøyaktig en tredjedel av potten i programmet, der det var totalt 24 søkere.

– Det var ikke mye som ble igjen til de 23 andre?

– Vi ga disse midlene til KulturIT denne gang fordi det er så kritisk viktig å forberede den digitale infrastrukturen. Og så vil det komme alle museene til gode.

– Men er det ikke likevel rart å gi en tredjedel til ett prosjekt? Det måtte da ha vært bedre å støtte KulturIT på en annen måte?

– Vi har ingen støtteordninger utenom museumsprogrammene som er rettet kun mot museene. Vi visste jo ikke på forhånd hvem som ville søke, men var nødt til å forholde oss til de prosjektsøknadene som kom inn, og hvor godt de passet til utlysningen.

Skuffelse i nettverkene

– Mange av prosjektene som springer ut av de etablerte faglige nettverkene, har fått avslag. De mener selv at de svarer svært godt på utlysningen, og er både overrasket og skuffet.

– Jeg har stor forståelse for det. Samtidig vil jeg understreke at disse midlene ikke er ment til å brukes utover prosjektperioden.

– Så det er grunnen til at så mange av nettverksprosjektene har fått avslag?

– Ja. Dette er jo relativt sett ganske små midler. Det er viktig for oss at de ikke blir som et slags driftstilskudd. Disse midlene skal brukes til å skape varige endringer i det faste arbeidet som skjer ved museene og i nettverkene.

– Men hvordan skal da nettverkene finansiere spesielle satsinger og samarbeid?

– Det må løses på en annen måte. Ingen nettverk skal finansieres over år med denne typen midler.

– Men de har jo alle søkt med et konkret prosjekt med en tydelig begynnelse og slutt.

– Ja, og jeg skjønner at de er skuffet.

– Mistenker dere at deler av midlene ville bli brukt til ordinær drift?

– Vi mistenker ingenting, men vi vil tette alle muligheter for at det skal kunne skje. For vi ser jo i andre typer ordninger at når midler går til de samme mottakerne gang på gang, så blir friheten til å starte opp nye ting borte, siden nesten hele potten allerede er brukt opp.

Museenes utviklingsprogram finansieres via spillemidlene fra Norsk Tipping. Det gjør at potten er ustabil, påpeker Sundset.

– Akkurat nå tipper folk mer enn noen gang, det er jo bra for oss, men ikke bra for Norge. Men den økonomiske situasjonen kan endre seg.

Ett, åpnet tema

– Flere av de som er skuffet nå og fikk i forrige runde, scoret jo veldig bra på utlysningen som var for fire år siden, og fikk da uttelling. Men de er kanskje ikke så godt innrettet mot årets utlysning, sier Sundset.

Hun forteller at Kulturdirektoratet har endret innretningen på programmet noe i forhold det som gikk i 2021–23. Den gang var utlysningen delt opp i tre tema – digitalisering, forskning og samfunnsrolle.

– «Aktiv samhandling» er et mer åpnet, videre tema. Det satte vi for at museene skulle kunne ta tak i de temaene de føler er viktigst for dem selv, forteller Sundset.

– Det står blant annet at det skal «stimulere til nye, varige samhandlingsstrukturer». Etter hva Museum erfarer, har mange av prosjektene som har fått avslag, lagt stor vekt på dette.

– Jeg har ikke vært inne i vurderingen av enkeltprosjektene. Men jeg vet at det har vært gjort et godt og grundig arbeid.

Lite nedskalering

Sju av de åtte prosjektene som fikk støtte under programmet «Aktiv samhandling», fikk innvilget hele søknadssummen.

– Hadde det ikke vært bedre å redusere støtten noe og så kunne gi til litt flere?

– Vi har valgt å innfri noen av søknadene for å sikre at disse kommer i gang på en god måte. KulturIT fikk betydelig mindre enn de søkte om, men vi har ikke sett noen grunn til å avkorte noen av de andre prosjektene.

– Hadde det vært en idé å be søkerne skrive inn en plan for nedskalering?

– Sånne innspill tar vi gjerne.

Sundset viser til retningslinjene for programmet, der det blant annet legges vekt på samarbeid, overføringsverdi, kompetanseutvikling og grenseoverskridelse.

– De som er veldig skuffet, kjenner nok til retningslinjene og opplever at deres prosjekt innfrir godt. Er det aktuelt for dere å snakke med dem som ønsker det, for å gi dem mer konkrete begrunnelser for avslaget?

– Vi har ikke sendt konkrete begrunnelser for hvert avslag, sier Sundset.

Les også kronikken Tid, tillit, struktur, om sluttkonferansen i forskningsprogrammet Dutkan Davvin

– Kommer alle museene til gode

Så er det på tide å gratulere det man kan kalle den store vinneren, KulturIT. Direktør Lewi Nordby poengterer at de fikk betydelig mindre enn hva de hadde søkt, men er glade for det de fikk.

– Vi er veldig takknemlige for at Kulturdirektoratet fortsetter å satse på felles infrastruktur for museene, selv om behovene er alltid større enn ressursene.

KulturIT eies av 37 av de 61 museene i det nasjonale museumsnettverket og leverer og utvikler de felles digitale eKultur-løsningene for samlingsforvaltning- og formidling på vegne av og i samarbeid med sektoren. Selskapet har også tidligere fått støtte over musemsutviklingsprogrammene. I 2021–23 fikk de litt over åtte og en halv million til videreutvikling av fellesløsningene Primus, KulturNav, Minne, DigitaltMuseum og den nye formidlingsløsningen VirtueltMuseum, og 3,2 millioner til å videreutvikle DigitaltMuseum for forskning i museenes digitaliserte samlinger.

Denne gang er det hele den digitale grunnmuren som skal «videreutvikles og tilpasses nye krav og teknologi i en sektor som bruker historiske minner som verktøy for en bedre fremtid», som det heter i sammendraget av prosjektsøknaden. Verdien av den digitale infrastrukturen skal økes, ifølge Nordby.

– I en tid da teknologi og det digitale landskapet utvikler seg raskt, er det viktig at museene står støtt, og det er en fordel at potensialet i de felles etablerte løsningene og tjenestene utnyttes bredt i sektoren.

– Vi har bygget en infrastruktur i samarbeid med museene. Denne skal også tilpasses til å ta i bruk nye teknologier, som blant annet KI. Nå er det viktig å løfte og videre øke verdien av det som er gjort, sier Nordby.

– Dere fikk en tredjedel av midlene som ble utdelt. Kan du skjønne om noen av de andre søkerne opplever at det er uheldig?

– Det er alltid behov for støtte til utvikling av museene, så hvis noen opplever det slik, er det forståelig. Samtidig eies KulturIT av over halvparten av museene i det nasjonale museumsnettverket, og på eiermøtet vårt for et par dager siden var stemningen svært positiv. Den felles infrastrukturen brukes av nesten alle museenecs, og prosjektet er sånn sett det som vil gi størst overføringsverdi til hele sektoren. Alt vi gjør, gjør vi i samarbeid med eiermuseene, og det kommer alle museene til gode.

Forprosjekt om museenes digitale materiale

Vi spør statssekretær Even Aleksander Hagen i Kultur- og likestillingsdepartementet hvorfor ikke seksjon for kulturarv og museum i Kulturdirektoratet har egne midler å bevilge til digital infrastruktur til museene, slik Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har til henholdsvis bibliotek- og arkivsektoren.

Hagen svarer på e-post at Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) årlig tildeler betydelige driftsmidler til museer i hele landet. Midlene skal legge til rette for at museene utfører sine kjerneoppgaver, blant annet innen digital samlingsforvaltning og formidling, på en god måte.

– I tillegg forvalter Kulturdirektoratet spillemidler til museumsformål som skal stimulere til nødvendig kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. Kulturdirektoratet gjør selvstendige vurderinger av søknader fra museumssektoren.

Statssekretæren påpeker at tildelingen til Anno museum / KulturIT for perioden 2024–2026 gjenspeiler et behov i museene for utvikling av en felles digital og teknisk infrastruktur.

– Samtidig er den digitale utviklingen som skjer i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, også av stor verdi for museene. Budsjettforslaget for 2025 om økte midler til Nasjonalbiblioteket vil bidra til at Nasjonalbiblioteket kan digitalisere kulturarven i et raskere tempo, skriver Hagen.

E-posten gir også forsiktig grunn til håp, idet den viser til at KUD har satt i gang et forprosjekt med sikte på å sikre trygg og god langtidsbevaring av museenes digitale materiale.

Les mer om museenes utviklingsprogram og hvem som fikk støtte på Kulturdirektoratets hjemmesider.

Denne artikkelen står på trykk i Museum nr 4 24, der temaet er de store museumsprosjektene. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.