Den lange stengingen av Arkivverket sine lesesaler ble begrunnet med smittevernhensyn. Forskere og andre med vektige begrunnelser kunne likevel søke om «innpass», mens andre fikk anledning til å bestille digitalisertedokumenter.
Digitalisering ingen løsning
– Dette er ikke bra nok, mener historiker Ragnhild Hutchison.
– Å stenge lesesalen har også fått store konsekvenser for mange forskere, journalister og andre. Å digitalisere er ikke en løsning når det er snakk om å bla gjennom mange hyllemeter på søken etter et ark. Det tar rett og slett alt for lang tid, sier Hutchison.
Hun og ni andre forskere skrev i juni en kronikk i VG der de blant annet skriver «Å lete i arkiver er å søke etter nåla i høystakken, et langsommelig arbeid. Å bestille arkiver for digitalisering uten at brukeren selv først har sett gjennom arkivene blir som å lete etter vann med ønskekvist!», skriver de.
Arkivverket holdt også delvis sommerstengt på lesesalene i 2019, på grunn av ordinær ferieavvikling, ifølge Riksarkivaren. Flere av kritikerne legger mer i dette: «Arkivverket synes å ha mistet gleden av å få publikum på besøk på lesesalene. I år skylder de på smittefaren, men lesesalene var stengt i fjor sommer også», kunne vi lese i en diskusjonstråd på Facebook i juni.
«Det er liten tvil om at Arkivverket vel å utnytte koronakrisa for å bygge ned lesesalstilbodet endå meir enn før», sier Thomas V.H. Hagen, leder av Den norske historiske forening (HIFO), i et intervju med Forskerforum 9. juni.
Like viktig somNasjonalbiblioteket
Riksarkivar Inga Bolstad svarte på kritikken i en kronikk i VG hvor hun beklager ulempene og henviser til nasjonale smittevernråd som blant annet har gått ut på å begrense bruk av kollektivtransport gjennom hjemmekontorløsninger.
Hutchison kjøper ikke dette argumentet.
– Arkivverket burde ha klart å finne ordninger for dette. At de ikke kunne klare å ha åpen lesesal når for eksempel Nasjonalbiblioteket klarte det, mener jeg er underlig. Arkivverket er en like viktig institusjon som Nasjonalbiblioteket, og jeg håper de ser seg selv slik også, sier Hutchison.
Hun legger til det ikke burde være noe problem med smittevern på selve arkivene.
– Lesesalene på arkivene er lagt opp slik at det er god plass mellom alle brukere og også til ansatte, sier hun.
– Ingen skjult agenda
– Rådene fra helsemyndigheter var krystallklare, og handlet om å legge til rette for hjemmekontor og begrense bruken av kollektivtransport der det var mulig. Den oppfordringen har vi selvfølgelig tatt på alvor. Det samme har Nasjonalbiblioteket gjort, det stemmer vel heller ikke at de har hatt åpent hele denne perioden. De åpnet et begrenset tilbud i slutten av juni, meg bekjent, sier Bolstad til Museumsnytt.
Hun forklarer videre at Arkivverket rigget et tilbud om skanning på bestilling så snart de var klare, og at de åpnet for muligheten til å søke om å få komme inn fysisk for forskere og andre prioriterte grupper fra starten av mai.
– Prioriterer Arkivverket digitalisering så høyt at det går på bekostning av tilgjengeligheten i papirarkivene?
– Nei, det gjør vi ikke, og jeg syns det er en tabloidisert problemstilling. Skulle en statlig etat ikke fulgt myndighetenes råd om smittebegrensning, spør Bolstad.
Hun reagerer på framstillingen av stengingen som ledd i digitaliseringen.
– Digitalisering handler om å gjøre vårt unike materiale tilgjengelig for alle, fra hvor som helst og når som helst. Jeg tror alle ser nytteverdien av det. Så handler stengte lesesaler om smittevern. Vi har ingen skjult agenda, og jeg syns det er trist at det fremstilles slik.
Fakta // Arkivverket består av
❱❱ Riksarkivet
❱❱ Statsarkivene i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Kongsberg, Oslo,Hamar, Trondheim og Tromsø
❱❱ Norsk helsearkiv på Tynset
❱❱ Samisk arkiv i Kautokeino
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3-2020). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr 300,- pr. år)