– Bures!
– Bures bures! velkomsthilser kurator Anni Guttorm, der vi møter henne i inngangen til Siida i Enare helt nord i Finland.
I den lille samiske bygda med 700 innbyggere 1,5 time fra Karasjok snakkes det der som her nordsamisk. Det er ikke så rart. På Nordkalotten har samene eksistert som ett folk med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpasninger lenge før etableringen av nasjonalstatene. Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene et folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland.
Det første samiske museum
Det er mye som er likt, men ikke alt – heller ikke i museumsverdenen. De Samiske Samlinger i Karasjok ble etablert i 1972 som den første samiske kulturinstitusjonen i Norge. Finnene var enda tidligere ute.
– Inaris Sámi Museum, kalt Siida fra 1998, var det første samiske museet i verden som ble etablert av samene selv i 1959, sier Guttorm.
Da var det kun et friluftsmuseum. Det kom i stand da Samisk forening så at mye gikk tapt under 2. verdenskrig og at det ble viktig å ta vare på det som var igjen. Dagens bygg ble åpnet i 1998, mens friluftsmuseet rett ved fortsatt er en del av Siida.
Selv om bygda er liten, er den yndet blant turister som vil se nordlyset og vite mer om samisk kultur. Museet er samlokalisert med et natursenter og Enare turistinformasjon, og hadde 119 000 besøkende i 2019.
Anni Guttorm leder oss inn via museumsbutikken inn en betongkorridor og til sitt lille kontor, mens hun forklarer videre om Siidas organisering. Hun beklager rotet, kun synlig for en som systematiserer dagen lang. Vi andre ser pertentlige omgivelser.
Finsk tilbakeføring
– Vi har hele tiden vært privat eid. Vi får en del støtte fra staten, litt fra kommunen og mye fra publikumsinntekter. Det finske sametinget gir oss ikke noen form for fast støtte. Det er altså ikke som i Norge, der de samiske museene er Sametingets ansvar. Dette gir oss på mange måter en stor uavhengighet. Vårt styre reflekterer dette, og har representanter fra ulike sider i samfunnet. De er fra alle de samiske gruppene i Finland, samt kommunen og to museumsansatte.
Også i Finland tilbakeføres samiske museumsgjenstander i disse dager, og den norske Bååstede-prosessen har vært en viktig katalysator for finnene. Gjennom Bååstede-prosjektet skal 1 639 gjenstander fra den samiske samlingen ved Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum etter hvert overføres til de seks samiske museumssiidaene som er under Sametingets forvaltning. De resterende drøye 2 500 gjenstandene forblir i Oslo, for å kunne formidle samisk kultur og historiei hovedstaden.
Finnene har imidlertid en annen struktur, der Siida er det eneste samiske museet i landet.
– I Finland skal stort sett alt tilbakeføres til Siida. Totalt er det 10 000 samiske gjenstander på finske museer. Siida har 7 000-8 000 av dem i vår samling. Nå skal vi motta 2500 flere fra Nasjonalmuseet i Finland. Så vil det fortsatt være noen hundre igjen, spredt på ulike museer landet over, sier Anni Guttorm og forklarer mer om prosessen.
Positiv respons
– Den første tilbakeføringen kom helt uten oppfordring, da vi fikk 75 objekter fra Vapriikk i Tampere! Vi har generelt fått en enorm støtte hos alle, og det har ikke vært en debatt om dette. Også i media har det bare vært positivt, til en forandring når det gjelder samiske saker. Nasjonalmuseet i Helsinki sa med én gang at de ville gi oss alt. De satte kun én betingelse: at vi måtte få penger til en ny samlingsenhet, sier Guttorm.
Og det fikk de. Da Siida fikk på plass til sammen 200 millioner kroner fra den finske staten, EU og ulike stiftelser i 2019, kunne de sette i gang arbeidet. 170 millioner kom fra den finske staten og skal gå til renovering og utbygging med plass til den nye samlingen, en ny restaurant og bedre plass for publikum. 25 millioner kroner fra ulike prosjektstøttepenger skal gå til å lage en ny, permanent utstilling.
Med dagens to lagringsenheter, hvorav ett av dem også er bomberom, utgjør dette en enorm forandring.
– I den ene har vi alt av tre, bein og harde materialer. Det andre er for tekstiler, hvor blant annet pelsobjektene er. Magasinene er allerede er overfylt, og mange gjenstander lagres ikke under optimale forhold. Støtten vi får, vil gjøre en stor forskjell.
Mangel på ressurser
Men selv ikke over 200 millioner kroner kan løse alt. Anni Guttorm har hovedansvaret for samlingen. Hun har kun én ansatt til som kan hjelpe henne med jobben. De ligger allerede etter med egen samling, og nå får de altså flere tusen nye gjenstander.
– Jobben nå er å gå gjennom alt vi har og sjekke at alt er klart for flytting. Det skal pakkes, tas bilder og all informasjon skal sjekkes. Det er mye research. Med trangt om plassen og få ressurser er det en utfordrende jobb å ta imot så mange nye gjenstander.
Gjenstandene kommer fra veldig mange ulike museer, med samlinger på mellom 1 til 50 gjenstander med veldig ulik historie. Siida har i perioder leid inn ekstra arbeidskraft, og det må nok også til i fremtiden. Så selv om mange misunner Siida for at de får nye lokaler og at det meste av samisk kulturarv samles under ett tak, er det fremdeles faglig frustrasjon å spore.
I det norske Bååstede-prosjektet har mye av prosessen handlet om å bestemme hvike gjenstander som skulle tilbakeføres til hvilke museer. Anni Guttorm har fulgt dette arbedet med interesse.
Samarbeid med Norge
– Jeg er glad for at det hos oss ikke har vært en stor debatt om hvem som skal ha hva. Vi får alt tilbake til ett museum. Samtidig har det vært fint å følge den norske måten å gjøre det på. Jeg var i Varanger, hvor museet hadde lagt ut bilder av objektene. Så fikk alle fra eldre til små barn gi tilbakemelding på hva de mente var viktig for sitt område. En flott måte å involvere folk på.
Hun håper også at samarbeidet fremover vil fortsette, og gi mer kunnskap og utveksling av erfaringer. Allerede har det vært mange nyttige seminarer.
– Det har blitt veldig mye bedre de siste årene. Vi i Finland kan lære mye av hvordan de samiske museene i Norge trekker inn hele samfunnet i det de gjør. Jeg var på besøk hos et museum hvor de hadde workshop for barn der de lærte gamle måter å lage mat på. Det håper jeg vi også kan få til her når det nye bygget er ferdig. Selv har vi holdt på med 3D-scanning av samiske objekter, og en slik kunne for eksempel gå på rundgang mellom museene.
Mulig å påvirke framtiden
Også Sverige har en tilbakeføringsprosess på gang. Den vet ikke Anni Guttorm mye om, og erfaringen med det andre nabolandet er ikke så stor.
– Trommer er ansett som en av de fineste gjenstandene en kan ha. Vi har ingen permanente trommer hos oss, men vi har en på lån fra Sverige. Den er en av de få som er funnet, og ble faktisk funnet iFinland.
Det de derimot allerede har permanent, er også en sjeldenhet: en hornlue. Den ser ut til å få et oppsving i Finland.
– Rundt 1900-tallet forsvant hornlua, og forskere har foreslått flere grunner til at samiske kvinner stoppet å bruke den. Den mest sentrale er at de kristne prestene mente den så djevelsk ut. I Finland er det nå snakk om å ta tilbake hornlua, som et viktig symbol. Det har allerede vært holdt hornlue-kurs i Norge. Den var nesten utryddet, men nå som den får en fremtredende plass på flere museer kan den altså påvirke fremtiden. Det viser at vår jobb er viktig.
Anni Guttorm har selv et ønske om at tilbakeføringsprosessene skal påvirke andre urbefolkninger.
– Jeg ønsker å skrive mer om hvordan vi har gjort tilbakeføringen, slik at andre kan ha nytte av vår fredelige prosess når de selv skal ta kontroll over egen kulturarv.
Fakta
// Finske samer
I Finland regner en med at det er mellom 7 000 og 10 000 samer. Det nordsamiske språket er mest vanlig, et fåtall snakker enare-samisk og skolte-samisk. Alle disse tre er for øvrig offisielle språk i Enare kommune.
(Kilde: sametinget.no, faktisk.no og samediggi.fi)
// Siida
- Samisk spesialmuseum, som er samlokalisert med et natursenter og Enare turistinformasjon. De har også egen restaurant og museumsbutikk.
- Enare i Nord-Finland. Tettstedet Enare har 700 innbyggere, kommunen rundt 6 850 og er i omfang den største finske kommunen med 17 334 km2.
- Enare er hovedsete for Sametinget i Finland, rett ved Siida.
- Nærmeste norske tettsted er Karasjok, 118 kilometer unna.
- På nett: siida.fi
- Besøkende: 120.000 besøkende (2019)
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2020). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år)
