Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
HovedsakenMed Hurtigruten på museumstur

Med Hurtigruten på museumstur

De fleste av oss har vært med på deler av Hurtigrutens TV-tur langs kysten i sommer. Færre er vel klar over hvilken betydning Hurtigruten har for enkelte av museene på denne strekningen. 

Reisende med Hurtigruten har fantastisk utsikt til kysten vår, men det er langt til land og alt det spennende som er å se der. Da er det fint at Hurtigruten arrangerer utflukter for passasjerene sine, slik at de kan forlate skipet og komme seg på opplevelsestur som ofte innebærer besøk på et museum. En rekke steder ligger dessuten Hurtigruten til kai så lenge at folk på egenhånd benytter seg av tilbud som museene i området byr på.

BLI MED TIL VEGA! Morten Sagen, reiseleder på MS Richard With, samler deltakere til dagens utflukt. Foto: Anne Eriksdatter Bye
BLI MED TIL VEGA! Morten Sagen, reiseleder på MS Richard With, samler deltakere til dagens utflukt. Foto: Anne Eriksdatter Bye

– Hvor mange museer lar det seg gjøre å besøke som passasjer på Hurtigruten?
– Vi har utflukter som besøker ti museer, sier Marita Bjørnå Nilsen, koordinator for utflukter som arrangeres av Hurtigruten AS. – I tillegg har vi avtale om formidling av flere andre museer, som Norveg i Rørvik, Hurtigrutemuseet i Stokmarknes og Pomormuseet i Vardø.

– Hvilke erfaringer har dere med dette tilbudet?
– Vi får generelt meget gode tilbakemeldinger fra våre gjester, også de som deltar på utflukter. Vi ser helt klart at læringsdelen på en reise er viktig for dem. De ønsker mer kunnskap om vårt land, vår historie og måten vi lever på, og setter pris på god formidling, både muntlig og skriftlig. Det som vi ser er spesielt viktig er at den formidlingen som gjøres tilrettelegges slik at den finnes på flere språk og er lett tilgjengelig.

Vi har et godt samarbeid med flere museer langs kysten. De beriker og løfter produktene våre og gjør det mulig for gjestene å lære mer om kulturen vår og historien. Vi anser dem som viktige samarbeidspartnere, og er glade for å kunne formidle det de ulike museer har å by på.

Til Vega

For å prøve tilbudet ble Museumsnytt med sørgående hurtigrute MS Richard With til Sandnessjøen og hoppet på en utflukt for å besøke E-huset, ærfuglmuseet på Vega. Vegaøyene har fått sin plass på Unescos Verdensarvliste og er dermed regnet som et område av uerstattelig verdi for menneskeheten, noe som gjør turen ekstra interessant.

Ombord i Hurtigruten er reiseleder Morten Sagen klar til å ta imot påmeldinger til utflukten.
– Dette er siste utflukt før Trondheim, så interessen er sånn midt på treet, sier Morten Sagen.
– Folk har vært på mange utflukter allerede og nå vil de gjerne hvile ut og nyte sjøturen.

Et følge på ca tretti mennesker samler seg foran skranken og billettsalget går unna. De har studert brosjyrene som ligger lett tilgjengelig om bord. Framme i Sandnessjøen stiller Morten på brygga med skilt og guide som geleider gjestene over i en hurtigbåt som skal ta dem ut til Vega. Imens går Hurtigruten videre til Brønnøysund. Der ligger den og venter til turistene kommer med ferje fra Vega etter endt utflukt. Turen tar omtrent fire timer, med innlagt kaffeservering på Vega etter omvisning i ærfuglmuseet og Verdensarvsenteret.

Båtturen ut mellom Vegaøyene er vakker i seg selv. Øygruppa Vega er Norges største skjærgård og egen kommune. Den består av 6500 øyer, holmer og skjær og her finnes en av de største ærfuglkoloniene i Norge. Øyværingene på Helgeland har alltid tatt vare på ærfuglen for å skaffe seg egg til mat og dun til verdens beste sengetøy. Samspillet mellom Vega-folket og ærfuglene er hovedgrunnen til at Vega har kommet på Unescos Verdensarvliste.

Ombord i hurtigbåten fra Sandnessjøen treffer vi Alfred og Manuela Jacobsen fra Schoeffengrund i Tyskland. De har besøkt flere museer på sitt Norgesopphold. Før Hurtigruteturen fikk de med seg både Munch-museet og Nasjonalgalleriet. De har vært med Hurtigruten både nordover og sørover og har vært på en rekke ekskursjoner,

DAGLIG LEDER: Kari Wærum, Helgeland museum, avdeling Vega. Foto: Anne Eriksdatter Bye
DAGLIG LEDER: Kari Wærum, Helgeland museum, avdeling Vega. Foto: Anne Eriksdatter Bye

blant annet til fantastiske Trollfjorden og til Trondenes kirke, som de fremhever som helt spesiell. De har vært på vikinggilde i Lofotr Vikingmuseet i Lofoten og nå er de altså på vei ut til Vega, Verdensarvsenteret og verdens eneste ærfuglmuseum.  Manuela, som er biolog av yrke, er veldig spent på det siste. På veien ut til Vega guider Ingrid Stokke. I dag går det på engelsk og tysk.

Ildsjel står bak

Framme på Vega blir vi tatt i mot på kaia av Kari Wærum, nytilsatt daglig leder for Helgeland museum, avdeling Vega. Hun følger oss til E-huset – verdens eneste ærfuglmuseum – som har fått navnet sitt etter de små husene med reir som menneskene her bygger for ærfuglhunnen hver vår.

ILDSJEL: Inga Elisabeth Næss, ildsjel, forfatter, kulturformidler og pioner. Foto: Anne Eriksdatter Bye
ILDSJEL: Inga Elisabeth Næss, ildsjel, forfatter, kulturformidler og pioner. Foto: Anne Eriksdatter Bye

E-huset er skapt av ildsjelen Inga Elisabeth Næss, forfatter og kulturpersonlighet som er bosatt på Vega store deler av året. I oldefarens gamle handelsbrygge på Nes på Vega bygde hun opp et dokumentasjonssenter, og drev det på ideell basis i en årrekke fra 1997 fram til Helgeland Museum overtok driften i 2005. Her har tusener besøkende fått innblikk i øyfolkets bærekraftige levemåte gjennom århundrene.

– Fiskerbøndene i utværene – og særlig kvinnene – har alltid visst å ta vare på ressursene i en ytterst sårbar og karrig natur, forteller Kari Wærum.

– De skapte livsgrunnlag for familiene sine – ikke ved å øde og forbruke naturen, men ved å ta vare på den. Da denne livsanskuelsen var i ferd med å gå tapt, tok Inga Næss grep. Hennes arbeid for å løfte fram, vitalisere og bevare den unike ærfugltradisjonen har hatt uvurderlig betydning for at Vegaøyene i 2004 ble innskrevet på UNESCOs World Heritage List.

Ærfugltradisjonen

E-huset står i sterk kontrast til det flytende hotellet som gjestene kommer fra. Her må de inn gjennom lave dører og opp på loftet hvor historien om samarbeidet mellom ærfuglen og vegværinger gjennom tusen år er dokumentert på vakkert vis.

Guidene forteller, på hvert sitt språk. Om ærfuglen som går i land på Vegaøyene hver vår i store flokker. Om hvordan ea, hunnen, finner reiret og huset hvor hun vil ruge i. Om hvordan dunen i akkurat denne tiden løsner fra brystet hennes så hun kan fore reiret og verne eggene, om hvordan menneskene legger til rette for henne, legger opp reir for henne og bygger små hus over dem og hvordan de vokter e-husene sine i 28 døgn til eggene er klekket. Da forlater ea og ungene reiret for godt og dermed kan fuglevokterne hente dunen. Dunen samles og renses, en tidkrevende og møysommelig prosess. Kari Wærum viser hvordan dunen renses på en dunharpe.

– Ande- og gåsedun har en midtstreng, mens dun fra ærfugl har bare en liten kjerne, og fra kjernen stråler duntråder ut, forteller Kari. – Hver duntråd har en mothake. Derfor klynger ærfugldun seg så luftig sammen.

Dun fra 70 reir kan bli den deiligste dyne som varer og varmer i 100 år. Dun fra ærfuglen har vært en viktig inntektskilde for øyværingene i hundrevis av år. Historien om ea gjør et sterkt inntrykk på alle gjestene. Guidene formidler med glød og engasjement så tårene pipler fram i øyekroken på mang en tilhører. Det er fortellingen om vegværingens liv gjennom tusen år, og om samarbeidet mellom menneskene og fuglene. Guidene snakker om menneskene som en del av naturen. Om hvordan fugler og mennesker påvirker hverandres liv til beste for begge parter. Det blir veldig tydelig for alle.

Inn i nye tider

I dag er de aller fleste dunværene avfolket, men tradisjonen holdes fremdeles i hevd. Øyfolket har bevart kunnskapen om ærfuglkulturen og bærer den videre inn i nye tider. Hver vår drar fuglevokterne ut i øyene for å passe på at ea får klekket ut eggene sine. De blir der helt til ea tar med seg ungene ut på havet. Men dette er en sårbar tradisjon. Ærfuglene er svært sky og kan ikke forstyrres i vernetiden  fra 1.mai til St.Hans. Derfor er det så fint med E-huset. Her kan besøkende få kunnskap om ea samtidig som den får være i fred.

– Med all respekt, Kari Wærum; dette kan ikke være den mest ideelle arbeidsplassen! Her må det være både trekkfullt og kaldt, med sprekker i det gamle gulvet store nok til å gi god utsikt til etasjen under.

– Du må være litt robust for å jobbe her, medgir Kari Wærum og ler. – Det er bare ei gammel brygge, men den fungerer så utrolig godt som ramme når publikum får høre historien vi har å fortelle. Og E-huset er populært: I løpet av tre-fire sommermåneder kommer 8000 besøkende. Det er mange for et så lite anlegg. Hurtigruten kommer med sine utflukter i snitt fem ganger i uka med omtrent tretti besøkende på hver tur. Samarbeidet med Hurtigruten gjør at vi når ut til ”hele verden” med vår formidling av ærfugltradisjonen og vårt budskap om bærekraftig bruk av naturen.

I nært samarbeid med Verdensarvstiftelsen opplyser vi om leveforholdene slik de er nå. For oss er det viktig ikke å romantisere. Vi brytes mellom tradisjon og ny næring og må ofte ta vanskelige valg. Vegværingene er stolte av ærfugltradisjonene, samtidig arbeider mange i oljeindustrien. Den gir viktige arbeidsplasser for mange familier her, men vi er også redde for oljesøl.

En del av identiteten

– Det er 10000 år siden folk bosatte seg her på Vega. Vi finner ærfuglen i sagafortellinger fra vikingtiden. Hva tror du E-huset betyr for folk som bor på Vega i dag?

– Jeg tror at E-huset gjør vegværingen stolt, slår Kari Wærum fast. Ærfugltradisjonen er en del av identiteten. Vi som jobber i E-huset, erfarer dette særlig når vi har skoleklasser på besøk. Ungene forteller ofte om eldre slektninger som har stelt med ærfugl, og ivrer etter å vise at de kjenner tradisjonen. Og ikke minst: De er svært innstilt på at den skal bevares.

– Hvilke planer har dere om videre samarbeid med Hurtigruten?

FISKERBONDENS RIKE: Vega. Foto: Anne Eriksdatter Bye
FISKERBONDENS RIKE: Vega. Foto: Anne Eriksdatter Bye

– Samarbeidet med Hurtigruten bør selvfølgelig fortsette! Museumsledelsen sentralt vil ta ansvar for å få i stand en gjensidig gunstig avtale. Vi på Vega formidler svært gjerne både ærfugltradisjon og verdensarv-verdier til hurtigruteturister. Personlig håper jeg vi kan utvikle opplegg som gir tid og rom for en gjestmild og ustresset mottakelse – kanskje kan vi se for oss tilrettelagte opphold i verdensarvområdet som strekker seg over litt lengre tid. Det er viktig at tidsskjemaene ikke blir for stramme. Et toalettbesøk, en personlig prat med guiden etter omvisningen, en matbit og en kaffekopp og litt vegeterende ”dødtid” hører med på et vakkert og fredelig sted som Vega.

Verdensarven forplikter og motiverer

Unescos liste over verdensarven, World Heritage List, inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultureller naturverdi i en global sammenheng. Å være et verdensarvområde er en ettertraktet internasjonal status som forplikter. Man må ta ivareta verdiene, og myndighetene i landene som har ansvar for verdensarvstedene skal rapportere til Unesco hvert sjette år. I begrunnelsen for hvorfor Vegaøyene fikk plass på Unescos liste i 2004 kan vi lese:

Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivingen også å regne som en hyllest til deres innsats.

– Det er klart at dette motiverer for videre innsats, sier Kari Wærum.

KOORDINATOR: Marita Bjørnå Nilsen, koordinerer utflukter som arrangeres av Hurtigruten AS. Foto: Nina Helland
KOORDINATOR: Marita Bjørnå Nilsen, koordinerer utflukter som arrangeres av Hurtigruten AS. Foto: Nina Helland

At verdensarvstatusen også har hatt betydning for Hurtigrutens utflukt til Vega, kan koordinator Marita Bjørnå Nilsen bekrefte:

– Vega er ett av fire UNESCO-steder man kan besøke på en seiling med Hurtigruten. Unesco er stort og viktig for våre gjester. De kjenner Unescos høye krav. At Vegaøyene er på verdensarvlista var en av grunnene til at vi ønsket en utflukt hit. Naturen i området og – ikke minst – historien er veldig interessant. Det lille ærfuglmuseet er en perle som vi kan gjøre mer tilgjengelig med våre utflukter. Vi prøver å kombinere flere ting. Vi må tenke på mangfoldet for å nå flest mulig. Vega har jo så mye å by på!

 

 

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt, nr. 3-2011. 

Fakta//World Heritage List (2011):

UNESCO verdensarvliste inneholder 890 steder:

  • 704 kultursteder
  • 180 naturområder
  • 27 blandede.

Norge har syv områder på UNESCOs verdensarvliste:

  • Bryggen i Bergen (1979)
  • Urnes stavkirke (1979)
  • Helleristningene i Alta (1980)
  • Bergstaden Røros (1981)
  • Vegaøyan (2004)
  • Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
  • Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005).
VERDENSARVEN: Å være et verdensarvområde er en internasjonal status som forplikter. Foto: Anne Eriksdatter Bye
VERDENSARVEN: Å være et verdensarvområde er en internasjonal status som forplikter. Foto: Anne Eriksdatter Bye

Fakta//Museer som kan besøkes på tur med Hurtigruten (2011):

Museer man kan besøke på utflukter:

  • Geiranger: Norsk Fjordsenter (16.04-31.05)
  • Ålesund: Jugendstilsenteret (16.09-15.04)
  • Trondheim: Sverresborg Trøndelag folkemuseum (01.05-30.09),
  • Ringve musikkhistoriske museum (17.04-02.10)
  • Borg: Lofotr Vikingmuseum (hele året)
  • Tromsø: Polarmuseet (15.10-15.04)
  • Honningsvåg: Nordkapphallen (dette klassifiseres kanskje som et opplevelsessenter men de har også en museumsdel)(hele året)
  • Hammerfest: Energihuset (15.11-15.03)
  • Harstad: Trondenes historiske senter (hele året)
  • Vega: E-huset (15.06-31.08)

Hurtigruten har ellers avtale om formidling av følgende museer om bord:

  • Norveg i Rørvik
  • Hurtigrutemuseet i Stokmarknes
  • Pomormuseet i Vardø

Hurtigruten besøker også en rekke gallerier, kirker og opplevelsessentre langs hele kysten. Det er ellers mulig å besøke museer på de steder Hurtigruten har lengst liggetid, som er: Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vardø. Det varierer litt med hensyn til om Hurtigruten er nordgående eller sydgående i de nevnte havner.

http://www.hurtigruten.com

Twitter: @HurtigrutenLive

Facebook: com/Hurtigruten

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser