Sektoren har ventet i spenning på den nye museumsmeldingen i flere år. Om det blir museumslov, om det blir et løft for museumsforskningen, bygningsvernet, de samiske museene og digitalisering av samlingene. Blant annet.
– Har kjøpt bruktbil før
En nyhet fra meldinga ble kjent allerede i går: Forsvarets museer skal overføres til Kulturdepartementet (fra Forsvarsdepartementet) innen 2024.
– Følger det penger med denne flyttingen?
– Ja, nå skal vi bruke tida på å kartlegge behovene i museet. Det er store etterslep i bevaring av bygningsmasse i Forsvarets museer og vi ønsker å ta igjen det, sier Raja til Museumsnytt rett etter pressekonferansen.
– Så når selve overføringa skjer, vil det skje på en bærekraftig måte og dette er avklart med resten av regjeringa. Jeg har kjøpt bruktbil før, for å si det sånn. Uten sammenlikning for øvrig, legger han til.
– Hvorfor akkurat Forsvarets museer? Hva med de andre etatsmuseene?
– Krigs- og etterkrigshistorien er en veldig viktig bit av norsk historie. Mange museer Kulturdepartementet finansierer har også formdiling av denne delen av historien som en del av sitt mandat, men vi mener at det å kunne fortelle denne historien i sin sammenheng vil være svært verdifullt. I tillegg er dette noe Forsvarets museer selv ønsker. Samtidig sier vi ikke at vi nødvendigvis kommer til å sette strek her. Nå skal vi høste erfaringer med Forsvarsmuseene, og bruke tid på dette, så kan vi kanskje vurdere andre ting senere, sier Raja.
Fiskens betydning for landet
Andre helt konkrete satsinger som presenteres i meldingen er kystkulturen, museumsforskning og kunstmuseene i Nord-Norge. Blant annet presenterer meldingen en liste over seks Nasjonale kulturbygg-prosjekter som vil bli prioritert i de kommende statsbudsjettene, disse er alle knytta til kystkultur. Dette er:
– SKREI-prosjektet til Museum Nord
– The Whale på Andesnes i Vesterålen
– Fomidlings- og bevaringsbygg for Holvikejekta i Sandane – Musea i Sogn og Fjordane
– Formidlingsbygg på Fartøyvernsenteret i Norheimsund, Hardanger og Voss museum
– Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Kystverksmusea
– Formidlingsbygg for Vest-Agder-musea på Odderøya, Kristiansand.
– Formidlinga og bevaringa av kystkulturen vår har et sterkt forbedringspotensial, mener Raja, og framhever SKREI-prosjektet til Museum Nord.
– Det er bare ett eksempel, men det er et godt et: For hva har ikke skreien betydd for byggingen av Norge før oljen. Har vi fortalt historien om fisken godt nok? Jeg mener det er mye å hente i formidlingen og forvaltningen av hele kystkulturen til landet vårt, sier Raja.
Endelig hjem?
En annen satsing som har vært etterspurt i mange år, fra de samiske museene, men også fra store deler av resten av sektoren og fra Museumsforbundet, er muligheten til å få fullført Bååstede-prosjektet. Med dette repatrieringsprosjektet skal samiske kulturgjenstander tilbakeføres fra Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum, til de samiske museene. Prosjektet er fullført ved at eiendomsretten er formelt overdratt, men de fleste samiske museer kan foreløpig ikke ta imot gjenstandene fordi de mangler ressurser og tilfredsstillende magasiner.
I meldingen står det at departementet vil legge til rette for å gjennomføre Bååstede-prosjektet.
– Betyr dette at det Kulturdepartementet vil bidra med finansiering av bygninger og det som trengs slik at det blir mulig for de samiske museene å ta imot gjenstandene?
– Ja, nå er det jo slik med stortingsmeldinger, at vi ikke forskutterer bevilgninger på statsbudsjettet der. Men når vi formulerer oss slik så betyr det at det er det som er intensjonen, ja, sier Raja.
Helhetlig bygningsvern
I 2019 som en del av kunnskapsinnhentingen til departementet til denne meldingen, gjennomførte museene en landsomfattende bygningsvernundersøkelse i regi av Kulturrådet. Undersøkelsen viste at veldig store deler av den kulturhistoriske bygningsmassen til museene er i dårlig forfatning. Kulturrådet har regnet ut at det vil koste om lag tre milliarder å sette i stand bygningene. Videre anslår de et behov for 400 millioner kroner i året til framtidig vedlikehold.
I pressekonferansen sa Raja at meldingen har en satsing for en helhetlig ivaretakelse av bygningsarven.
– Kan du si noe mer om hva slags satsing det er snakk om? Og ses den i sammenheng med behovet for å ivareta håndverkstradisjoner og den immaterielle kulturarven knyttet til bygningsvern?
– Ja det vil være en del av en sånn satsing. Det er ekstremt viktig at vi klarer å ivareta de minste og sjeldneste kompetansene på feltet, og at vi utdanner håndverkere både innen bygningsvern, bevaringshåndverk men også kunstutøvelse og annet. Vi må ta vare på utdanningene og kompetansemiljøene som finnes både i bittesmå museer og andre miljøer. Noe av dette ligger ikke under KUD, så da er vi avhengig av samarbeid med de andre departementene. Samtidig er det svært mange bygninger som er utslitte. Dette har skjedd over lang tid, og det vi varsler er at vi ønsker å gjøre noe med etterslepet. Det handler også om å ivareta kunnskapen, som vil være en del av ei sånn satsing, sier Abid Raja.
