Hulda Brastad Bernhardt skriver i tidsskriftet Museum 9. desember at den varslede avfredningen av deler av Fetsund lenser sender et farlig signal til hele Norge, og kan «danne presedens for fremtidige inngrep i vår felles kulturarv».
Jeg vil avklare med en gang: Dette stemmer ikke! Det vil ikke bli et ras av avfredninger over hele landet, eller en åpen dør for å sette alle våre kulturminner i spill. Brastad Bernhardt er bekymret for om dette kan føre til at Bryggen i Bergen vil bli revet for å bygge parkeringsplass, eller at fjellene rundt Røros blir sprengt for ny motorvei. Dette faller på sin egen urimelighet, og vil selvsagt ikke skje.
Tung samfunnsmessig nytte
Det er ytterst sjelden Riksantikvaren går til avfredning, og ikke noe vi gjør med lett hjerte. Det dreier seg enten om spørsmål rundt sikkerhet, spesielt stor samfunnsnytte eller når et kulturminne er blitt ødelagt.
Totalt har vi rundt 8500 vedtaksfredete bygninger og anlegg i Norge. De siste fem årene har Riksantikvaren avfredet 17 objekter. Av disse er 11 bygninger knyttet til Forsvaret, etter behov fra Forsvaret selv. I tillegg gjelder dette et privathus ødelagt i brann, to bruer grunnet sikkerhetskrav, to jagerfly-sheltere grunnet ny flyplass i Bodø og en bygning på Aker sykehus for å få plass til det nye sykehuset.
Alt dette handler om tung samfunnsmessig nytte, og når det gjelder plansaker – slik som Fetsund lenser – er samfunnsnytte noe vi er pålagt å vurdere nøye etter statens rundskriv for innsigelser.
Dispensasjon vs avfreding
Forskjellen mellom dispensasjon og avfredning er klar juss. For å kunne gi en dispensasjon etter kulturminneloven må to helt spesifikke vilkår være oppfylt: Tiltaket må være et særlig tilfelle, og tiltaket må ikke medføre et vesentlig inngrep i det som er fredet. Slik det er nå, så vil den nye brua medføre et vesentlig inngrep i fredningsområdet. Rettslig kan vi altså ikke gi dispensasjon etter kulturminneloven, og da må løsningen bli en avfredning juridisk sett.
På Fetsund er det allerede en veibru av betydelig størrelse tvers over lenseområdet i dag. Det var den også på fredningstidspunktet på 1980-tallet. Det er ikke slik at Riksantikvaren kan bestemme at den nye brua ikke skal krysse Glomma. Traseen for veien er lagt, og brua kommer uansett. Vi ser også at uansett hvordan brua vil bli, så vil traseen og trafikkmaskinen på land bety en stor endring innenfor det fredete området.
Vil minske de negative konsekvensene
Jeg vil også understreke: Hele Fetsund lenser risikerer ikke avfredning, og det flotte lenseanlegget vil stå igjen som det gjør i dag. Det er ingen fysiske installasjoner av lenseanlegget som vil forsvinne.
Vi må først vite fotavtrykket og utformingen til det nye veianlegget før vi starter avfredningssak. Vi har en god dialog med Statens vegvesen om avbøtende tiltak. Vårt mål er å minske de negative konsekvensene for Fetsund lenser så mye som mulig.
Uansett vil Fetsund lenser bestå som et verdifullt kulturminne det er verdt å ta vare på for fremtiden, men altså med en ny bru som erstatning for den gamle.
Les flere kronikker og debattinnlegg. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
