Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
Vårt prosjektNye fortellinger om den kalde krigen

Nye fortellinger om den kalde krigen

Norsk Luftfartsmuseum i Bodø er sentrale i et treårig, internasjonalt prosjekt der museer i fem land samle inn nye fortellinger og ny kunnskap om den kalde krigen. Innsamlingen foregår på litt utradisjonelt vis, for å få inn mange og ulike stemmer.

Stories from Cold War Hotspots er et nytt forskningsprosjekt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Prosjektet startet opp i midten av 2022 og vil pågå til midten av 2025. Dette er et samarbeid mellom Bodø2024, som er hovedsponsor og deleier av prosjektet, og Norsk Luftfartsmuseum, som har det som sitt bidrag til Bodø2024s kulturhovedstadsprogram i 2024.

Tobias Henriksen er prosjektleder for Stories from Cold War Hotspots ved Norsk Luftfartsmuseum

Fra stor militær flybase til kulturelt knutepunkt

Stories er et tosidig museumsprosjekt, der de sentrale målene er å samle inn materiale for videre forskning på et viktig tema, og formidle denne forskningen ovenfor et bredt publikum. Vi ønsker særlig å få inn fortellinger og perspektiver på den kalde krigen fra museumsbesøkende som bor steder som var sentrale «hotspots» – det vil si militære mål i tilfelle konflikten ble varm.

Bodø hadde en geopolitisk posisjon som gjorde byen til hjem for NATOs største militære flybase i Nord-Europa under hele den kalde krigen, noe som kulminerte i 1960 under hva som i ettertiden ble kjent som U-2-affæren. Siden Berlinmurens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, har Bodø beveget seg i en annen retning – med målsetting om å bli et kulturelt knutepunkt. Selv om vi går en lys framtid i møte, har de nye geopolitiske oppblussingene i Ukraina så tydelig vist at vi ikke må glemme fortiden.

Arven fra den kalde krigen eksisterer i våre felles minner, perspektiver og historier og virker fortsatt i vårt samfunn.

2023 er innsamlingsperioden for Stories from Cold War Hotspots. Besøkende som intervjues i prosjektet vil få rom til å reflektere fritt om hva nettopp de forbinder med den kalde krigen. Dette vil bidra til å samle viktig informasjon for videre forskning og gi publikum en mulighet til å lære noe nytt om en viktig og relevant del av vår felles historie.

På tvers av landegrenser

Et viktig mål med prosjektet er å belyse den internasjonale konflikten gjennom personlige fortellinger på tvers av landegrenser. For å oppnå dette vil vi samle inn fortellinger fra seks ulike partnermuseer i fem europeiske land, som alle er lokalisert på kjernepunkter for den kalde krigen og arbeider med temaet fra et forskningsperspektiv. Partnerne i prosjektet er Nasjonalmuseet og Luftfartsmuseet i Tartu i Estland, Langelandsfortet i Danmark, Allierte museum i Berlin og Nasjonalmuseet i Skottland.

Vi er spent på hvilke fortellinger og perspektiver vi får inn. Kanskje tar vi feil, men vi forventer at de vil variere betraktelig fra sted til sted, siden det er store forskjeller på landene. Et godt eksempel på dette er historien til to av prosjektets byer, som begge er europeiske kulturhovedsteder i 2024, Bodø og Tartu. Selv om begge byene var sentrale militære flystasjoner for NATO og Warszawapakten under den kalde krigen, har trolig den sovjetiske okkupasjonen av Tartu preget sivilsamfunnet i større grad enn Bodø hvor sivilsamfunnet ikke har den samme nære tilknytningen til den kalde krigen.

Innsamling gjennom skrifteboks

I Stories-prosjektet har vi som mål å samle inn autentiske perspektiver og beretninger som ikke farges av et faglig synspunkt på hva den kalde krigen var. Det er lett å få et innskrenket perspektiv når man jobber med temaet, men det er ikke nødvendigvis et perspektiv delt av den generelle befolkningen. For å unngå at de besøkende farges av vårt perspektiv, noe som ofte er en risiko med semistrukturerte intervjuer, har vi valgt en annen metode: Vi ønsker å samle inn en rekke ulike fortellinger, med stor spredning i alder, bakgrunn og kunnskap om den kalde krigen.

Innsamlingen vil skje gjennom en intervjuboks som er plassert i museenes utstillinger. Denne vil fungere som en skrifteboks, hvor besøkende går inn og blir filmet mens de reflekterer og deler sine tanker og fortellinger om den kalde krigen. Vi ønsker her å påvirke hva besøkende prater om i så liten grad som mulig, og stille veldig åpne spørsmål.

Hele intervjuprosessen er digitalisert. De besøkende skanner en QR-kode på en skjerm i intervjuboksen, og får opp et registreringsskjema for navn, epost, kjønn, nasjonalitet og aldersgruppe på mobiltelefonen sin. Dette vil gi oss verdifulle metadata til senere når intervjuene skal registreres inn i Primus og analyseres. Her krysses det også av for spørsmål relatert til personvern, der alle partnerlandene er underlagt samme GDPR-regler, og informantene blir gjort oppmerksomme på hva intervjuene skal brukes til, og hvordan man i ettertid kan trekke sitt intervju, dersom ønskelig. Besøkende trykker så på en knapp for å starte innspillingen av intervjuet og står nå fritt til å prate om hva de selv forbinder med tematikken.

Gjennom innsamlingsperioden skal denne intervjuboksen sendes rundt mellom de ulike museene involvert i prosjektet. Boksen har sin debut hos Norsk Luftfartsmuseum, der den skal stå i utstillingen fram til 18. mai.

Vi håper mange tar turen innom for å dele fortellinger, tanker og refleksjoner om den kalde krigen.

Fra juni til oktober sendes boksen mellom partnerlandene. Prosjektet vil være avhengig av at mange besøkende vil delta. For å oppnå det, har vi valgt å involvere en vert ved hver av utstillingene. Denne verten vil fungere som en administrator og formidler av metodikken, og vil være behjelpelig ovenfor besøkende i intervjuprosessen.

Hva vil vi oppnå?

Med Stories from Cold War Hotspots ønsker vi for det første å samle inn fortellinger som kan inspirere videre forskning, som igjen kan digitaliseres og publiseres gjennom museenes digitale kanaler, blant annet Digitalt Museum og Europeana.

For det andre vil vi lage en utstilling som også vil være en kunstinstallasjon som del av kulturhovedstadsprogrammet i Bodø. Vi skal velge ut en del av intervjuene, med informanter fra alle partnerstedene, og bruker byrommet som lerret. Målet er at installasjonen vil gi en helhetlig framstilling i et bredt, europeisk perspektiv av hva den kalde krigen var for folk flest, hvordan den formet livene deres, og hvilken rolle den har spilt inn på de samfunnene vi lever i dag.


Les om andre spennende museumsprosjekt.

Les hele nettutgaven av Museum.

Ta kontakt med Tekstallmenningen for kjøp av abonnement eller enkeltutgaver av Museum på papir.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser