Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
KritikkPlateomslag som designobjekt 

Plateomslag som designobjekt 

Å stille ut plateomslag som designobjekt er en flott idé, men på Kunstindustrimuseet fikk ikke plateomslagene helt den plassen de fortjener.

ANMELDT AV: Vegard Vedhus, Mats Rune Gullikstad , Anne-Therese de Ridder og Kjerst i Lind

Utstillingen ønsket ifølge informasjonsplansjen å «gi anledning til minnerike møter». Dette mimreaspektet var kanskje det viktigste ved utstillingen, selv om den også ønsket å formidle plateomslag som «et fascinerende designobjekt» og «en enestående kilde til å forstå relasjonen mellom visuell kultur og musikk».

MEMORY LANE

Avhengig av alder og bakgrunn ble nok utstillingen opplevd og oppfattet forskjellig. For en 20-åring framstår plateomslag kanskje i større grad som bare et designobjekt fordi man ikke kjenner til musikken eller har noen andre opplevelser knyttet til plateomslaget. Men for en 50-åring vil plateomslag muligens også romme musikken eller opplevelser knyttet til det, og slik være eksempler på relasjonen mellom det visuelle plateomslaget og musikken den inneholder. På denne måten oppnådde utstillingen både å formidle plateomslaget som designobjekt og vekke minnene knyttet til dem.

TEMATISKE TAVLER

Utstillingen besto av forrom og tre hovedrom hvor plateomslagene var montert gruppevis på totalt 29 tavler som hang i vaiere fra taket. Hvert enkelt plateomslags fram- og bakside kunne studeres fordi tavlene var gjennomsiktige. Tavlene var også ordnet tematisk istedenfor kronologisk – et morsomt, men noe forvirrende grep, delvis fordi det gikk en kronologisk tidslinje av plateomslagenes historie på veggene gjennom de tre rommene. Når utstillingen hevdet på nevnte informasjonsplansje å vise nettopp utviklingen til plateomslags- delen av designfaget, virket det rart at platene ikke var kronologisk ordnet.

TEMA, IKKE KRONOLOGI: Den tekstfylte tidslinjen langs veggen forteller ikke bare om platedesignets utvikling, men også om musikkhistorien og til dels kulturhistorien. Foto: Vegard Vedhus
TEMA, IKKE KRONOLOGI: Den tekstfylte tidslinjen langs veggen forteller ikke bare om platedesignets utvikling, men også om musikkhistorien og til dels kulturhistorien. Foto: Vegard Vedhus

Ikke forsto vi hva som var kriteriene for temaene; de virket heller tilfeldig utvalgt, som for eksempel «svart/hvitt», «kvinnelige ikoner», «jazz» og «animalisme», og flere plateomslag passet inn under flere temaer. For hvert tema var det skrevet en tekst vi tidvis syntes at formidlet overfladiske analyser, som «[a]erodynamiske romskip og biler er metaforer for musikkens grenseløshet». Disse tematekstene var trolig eksempler på «forskjelligartede fortellinger innenfor vår kulturhistorie » som utstillingen hevdet å avdekke. Mens de fleste plateomslagene var ordnet tematisk, var noen omslag også plassert i montre langs veggen. Hva var spesielt med disse platene, lurte vi på. Noen av dem var riktignok eksempler på utbrettbare omslag, men ikke alle.

LETEAKSJON

I tillegg til tematavlene og plateomslagets historie på veggene, vistes også plansjer som fortalte utdypende om omslagsdesignere. Til sammen ble dette mange historier som skulle formidles på relativt liten plass, og vi ble nødt til å velge bort mye informasjon for ikke å bli overveldet. Tidslinjen, designerbiografier og temaplansjer kjempet alle om oppmerksomheten istedenfor å jobbe sammen som helhet, og kanskje en planlagt rute gjennom hvert rom kunne bundet elementene sammen. For å finne ut mer om en viss designer måtte vi lete gjennom alle designerbiografiene på veggen, noe som ble komplisert fordi de ikke var ordnet etter samme prinsipp som platene, og fordi skriften var så liten. Man måtte også lete for å finne eksempler på plater som illustrerte punkter på tidslinjen.

Til å inneholde så mye informasjon var utstillingen påfallende taus når det gjaldt historiene bak selve platedesignene. Mange relevante og interessante designhistorier kunne blitt fortalt, som for eksempel om hvordan gruppa Løver og Tigre håndmalte 2000 eksemplarer av platen «Grr».

SKRAPENDE DISTRAKSJONER

Selv om utstillingen handlet om plateomslag, møtte vi i forrommet en sveivegrammofon plassert sammen med en mp3-spiller. Kontrasteringen viste effektiv og ordløst det siste århundrets utvikling i et nøtteskall; plater er byttet ut med bits og byte. Men var dette egentlig formålet med utstillingen?

OVERDØVENDE EFFEKTER: Kunstinstallasjon av Joao Ferro Martin gir fra seg lyden av skrapende platestifter som kan gi en vinylentusiast grøsninger. Foto: Vegard Vedhus
OVERDØVENDE EFFEKTER: Kunstinstallasjon av Joao Ferro Martin gir fra seg lyden av skrapende platestifter som kan gi en vinylentusiast grøsninger. Foto: Vegard Vedhus

Vårt største ankepunkt er nok at utstillingen bar preg av det vi mener var distraherende effekter, som platespillere plassert i veggmontre, fremvisning av en gammel reklamefilm for Garrard på veggen, og en installasjon av portugisiske Joao Ferro Martin som fylte rommet med lydene av klirrende asjetter og skrapende platestifter. Det er nesten så plateomslagene druknet i alle effektene, noe som gjorde utstillingen og budskapet noe tåkete og ufokusert. Vi hadde foretrukket at plateomslagene fikk en enda større rolle i utstillingen.

 

PLUSS OG MINUS

PLUSS: Inneholder mange flotte plateomslag som gir kunstneriske opplevelser og anledning til mimring for de som husker Beatles og Patti Smith.

MINUS: Utstillingen kunne ha vært skåret ned til kun å vise fram plateomslag for å rendyrke budskapet, og ikke platespillere og støyende kunstinstallasjoner i tillegg.

 

ANMELDT

NAVN: Plateomslag – vinylens comeback
STED: Kunstindustrimuseet (Nasjonalmuseet)
NÅR: 7. juni til 13. september 2015
NETT: nasjonalmuseet.no
PRODUSENT: Designmuseum Danmark
KURATORER: Lars Dybdahl og Laura Liv Weikop (fra Designmuseum Danmark) og Denise Hagströmer (Kunstindustrimuseet, ansv. for norsk tilpasning)
UTSTILLINGSARKITEKTER: Hanne Dalsgaard, Fredrik Torsteinsen og Vidar Øverby

ANMELDERNE er masterstudenter i Museologi og kulturarv ved UiO. Høsten 2015 hadde de som oppgave å skrive en utstillingskritikk som del av sin eksamen. De arbeidet i grupper. Tre kritikker ble fram mot jul presentert på museumsnytt.no, og «Plateomslag som designobjekt» ble valgt ut til papirutgaven.

Anmeldelsen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt – nr. 1-2016. Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år).

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Forrige artikkel
Neste artikkel
Annonse