I dette innlegget kommenterer og svarer Kulturtankens fagansvarlige for kulturarv Bente Aster på museumspedagog Ranveig Nordbryhn sitt utspill om kulturarv i Den kulturelle skolesekken i Museumsnytt nr 4/2018.
Vi i Kulturtanken leser med interesse intervjuet med museumspedagog Ranveig Nordbryhn i Museumsnytt nr 4/2018 om kulturarv i Den kulturelle skolesekken (DKS). Innspillseminaret vi holdt sist oktober var en del av strategien for å få feltet i tale, for på den måten å gi dem som driver med kulturarv i sitt daglige virke en mulighet til å påvirke. Vi ønsket å få vite hva de var opptatte av. Og det fikk vi.
Kulturtanken ser frem til å bidra videre i disse diskusjonene, og sammen med feltet finne de gode utganger på problemstillingene Nordbryhn reiser.
Derfor var det med glede at jeg som fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken, deltok på en dag med workshop ved det konsoliderte Anno museum i januar 2019, nettopp i regi av Nordbryhn. På agendaen sto de samme spørsmålene som til Innspillseminaret. Min opplevelse fra denne dagen ved Glomdalsmuseet var at dette var både relevant og inspirerende. Kanskje andre konsoliderte museer også har ønske om å gjøre tilsvarende i nær fremtid? Det ville være spennende å følge.

En av problemstillingene som i en tid har vært reist er om museumspedagoger skal regnes som profesjonelle formidlere i en DKS-sammenheng. Jeg ønsker å være tydelig på at denne bredt sammensatte gruppen fagpersoner, som har en stilling ved et museum, som innehar kompetanse på kulturarvfeltet, er profesjonelle aktører i Den kulturelle skolesekken på lik linje med kunstaktører og -formidlere. Videre er Kulturtankens utgangspunkt at et kulturarvtilbud i DKS ikke nødvendigvis trenger å ha en kunstner som formidler for å ha eksistensberettigelse i DKS. I forlengelsen av denne tankegangen mener vi at kulturarvtilbudet kan stå på egne ben, som ett av seks uttrykk i DKS (de fem kunstuttrykkene er musikk, scenekunst, litteratur, film og visuell kunst). Det betyr at kulturarvtilbudet ikke trenger å virke gjennom et kunstuttrykk, men at det som kulturuttrykk, står seg. Tverrestetiske uttrykk er også relevant, og kan gi flerdimensjonale opplevelser hos eleven, men dette setter vi altså ikke som krav.
La oss jobbe strategisk med kulturarv i DKS. Sammen og hver for oss på hvert vårt nivå i forvaltningen og på aktørsiden. Kulturdepartementet har publisert en rapport; Museum og skole. Fra folkeopplysning til kulturell skolesekk, som peker ut noen viktige problemstillinger som vi i Kulturtanken ønsker å se nærmere på. Videre står Norge overfor en regionsreform, der det legges til grunn at fylkeskommunen skal få styrket sin rolle som samfunnsutvikler. Dette påvirker hvordan vi kommer til å jobbe i fremtiden, og dette er en tid der vi alle kan være med å påvirke. Kulturminnemeldingen som Klima- og miljødepartementet har startet arbeidet med, blir et nytt referansedokument for oss som jobber med kulturarv i DKS. Kulturtanken har spilt inn et innlegg som kan leses her.
11. og 12. september i år er det flere fylker og aktører som ønsker velkommen til en nasjonal arena for kulturarv i DKS, på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Der skal vi diskutere og bidra til at de gode problemstillingene blir tatt videre, for å løfte kulturarvfeltet i DKS. Årets tema er «kulturarv i bevegelse». Vi ønsker vel så mye å skape en reell møteplass for aktører i feltet, i tillegg til å vie plass til samtaler, diskusjoner og opplevelser.
DKS startet «på grasrota», og i flere av Stortingsmeldingene som en styrer etter er det lagt vekt på at lokal tilhørighet har en avgjørende verdi. Likevel må en se på hvordan dette virker overfor aktører som ønsker å bidra med tilbud inn i DKS, spesielt med tanke på langsiktighet og forutsigbarhet.
Den som står i fokus for DKS er eleven. Skolehverdagen til eleven er preget av lek og læring – på og utenfor skolen. Kulturarvtilbudene i DKS skal fortsatt finne sin plass i denne hverdagen, på og utenfor skolens arena. Det gleder vi oss til å diskutere videre sammen med aktørene i kulturarvfeltet.